spjut
Svensk
Substantiv
spjut intetkøn
- et spyd (kastevåben)
Bøjning
| Bøjning af spjut | Ental | Flertal | ||
|---|---|---|---|---|
| intetkøn | Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt |
| Nominativ | spjut | spjutet | spjut | spjuten |
| Genitiv | spjuts | spjutets | spjuts | spjutens |
Beslægtede ord og fraser
- spjutfisk
- spjutformad
- spjutformig
- spjutkast
- spjutkastare
- spjutkastning
- spjutskaft
- spjutspets
- spjutstång
- spjutstöt
- spjutudd
- spjutyxa