Columbi egg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Columbi egg, framstilt av William Hogarth.
Minnesmerke for oppdagelsen av Amerika av Columbus i form av et egg i San Antonio Abad, Ibiza, Spania.

Columbi egg[1] er et uttrykk som brukes om en rimelig enkel løsning på et innviklet problem: Christofer Columbus banket et egg i bordet slik at det ble stående uten å falle. Uttrykket er også benyttet i diskusjoner om kreativitet.[2]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Opphavet til fortellingen går antagelig forut Columbus i en bok av den italienske arkitekten Giorgio Vasari[3] I henhold til Vasari skal den unge arkitekten Filippo Brunelleschi ha designet en uvanlig stor og tung kuppel for Santa Maria del Fiore, katedralen i Firenze. Myndighetene ba om å få se hans modell, men han nektet, og foreslo isteden dersom man ville vurdere en manns intellekt, la ham eller enhver få et egg til å stå oppreist på et flatt bord av marmor. Den som kan greide det bør få bygge cupola (kuppelen). Da de andre arkitektene forsøkte, men ga opp. Da skal Brunelleschi ha knust egget litt i den ene enden slik at det sto. Da de andre arkitektene så dette sa de at det var noe de også kunne klart. Brunelleschi skal da ha svart «Ja, men dere gjorde det ikke!», og tilføyde at de også hadde kunnet oppføre kuppelen, hvis de hadde sett tegningen hans.

Da katedralen til sist ble bygd hadde dens kuppel form som den ene halvparten av et egg, noe flatere på toppen.[4]

Uttrykket har også utviklet seg til å ha en tilknytning til Christofer Columbus, og fått navn etter. Den kan her ha sin opprinnelse hos den italienske historikeren og reisende Girolamo Benzoni. I hans bok Historia del Mondo Nuovo, utgitt i 1565:[5] I et selskap i 1493 hos kardinal Mendoza der Christofer Columbus deltok, var det flere som mente at han ikke hadde utrettet noen stor bragd ved å oppdage Den nye verden, for det var en oppdagelse som var lekede lett og som mang en annen kunne ha gjort. Han oppfordret da de tilstedeværende til å få et egg til å stå på høykant. Da ingen av de tilstedeværende klarte dette, banket han det litt flatt i den ene enden, og fikk derved egget til å stå. Poenget er at selv om ideen var enkel, var det likevel et spørsmål om å komme på den.

I Sør-Amerika finnes historien i en litt annen versjon: Colombus kakker ikke på egget, men setter det ned i en liten haug av salt.

Anekdoten er beslektet med historien om den gordiske knute.

I uttrykket Columbi egg er Columbi genitivsform av Columbus, jf. uttrykket Pauli ord etter apostelen Paulus og Jesu Kristi disipler etter Jesus Kristus.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Columbi egg», Nynorskordboka
  2. ^ Kant, Immanuel (1790): Critique of Judgement, Book II, «Analytic of the Sublime», s. 43, fn.1: «In my part of the country, if you set a common man a problem like that of Columbus and his egg, he says, 'There is no art in that, it is only science': ie you can do it if you know how; and he says just the same of all the would-be arts of jugglers.»
  3. ^ Giorgio Vasari (1550): Le Vite de' più eccellenti pittori, scultori, e architettori da Cimabue insino a' tempi nostri («Livene til de mest framragende malere, skulptører, og arkitekter»), Firenze
  4. ^ Gardner, Martin (Mai–juni 1996): «The great egg-balancing mystery» i: Skeptical Inquirer 20 (3). Arkivert fra originalen den 3. april 2008.
  5. ^ Benzoni, Girolamo (1565): Historia del Mondo Nuovo, Venezia. Engelsk oversettelse som History of the New World, Hakluyt Society, London, 1857.

Litteratur[rediger | rediger kilde]