Eilabun
Eilabun | |||
---|---|---|---|
(he) עַילַבּוּן eller עֵילַבּוּן – Illabun (ar) عيلبون – Ailabun | |||
Land | Israel | ||
Distrikt | Norddistriktet | ||
Status | Lokal kommune | ||
Grunnlagt | 1800-tallet | ||
Tidssone | UTC+2 | ||
Areal | 4,8 km² | ||
Befolkning | 4 800 (2008[1]) | ||
Bef.tetthet | 1 000 innb./km² | ||
Høyde o.h. | 140 meter | ||
Eilabun 32°50′18″N 35°24′03″Ø | |||
Eilabun (arabisk: عيلبون, Ailabun, hebraisk: עַילַבּוּן eller עֵילַבּוּן) er en israelsk/arabisk landsby som ligger i Beit Netofa-dalen, vest for Genesaretsjøen. Den har et innbyggertall på 4 400 (2005)[2], overveiende kristne maronitter. Den er kjent som Eilabuntunnelen, den 850 meter lange tunnel som går under byen, som forbinder Jordankanalen med Beit Netofa-kanalen i Israels National Carrier vanntransportsystem, som sender vann fra Genesaretsjøen og langt ned i Negev-ørkenen.
Eilabun i 1948
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Eilabunmassakren
Israels Golani Brigadens 12. bataljon erobret Eilabun den 30. oktober 1948 under den arabisk-israelske krig - fra Den arabiske frigjøringshær (engelsk: The Arab Liberation Army (ALA)). Etter at byen hadde overgitt seg - som ble fremforhandlet av fire prester, valgte den øverstbefalende for Golani styrken ut 12 unge menn og beordrede dem henrettet, i det som seinere ble kjent som Eilabunmassakren. Landsbyen ble deretter plyndret.[3] De fleste av byens innbyggere ble ført opp til den libanesiske grensen, mens hundreder flyktet til kløfter, grotter og landsbyer i nærheten.[4][5]Som del av avtalen mellom erkebiskop Hakim og lederen av "den arabiske seksjon" i det israelske utenriksdepartementet, fikk de Eilabun-boere som var i eksil, lov å at vende tilbake sommeren 1949[4]
Folk fra Eilabun
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Eilabun, Israel Citypopulation.de
- ^ Localities with populations over 1,000 Israels statistiske sentralbyrå
- ^ Benny Morris, The Birth of the Palestinian Refugee Problem Revisited, Cambridge University Press, 2004 pp.479-480
- ^ a b Morris (2004), p. 480
- ^ Meron Benvenisti (2000): Sacred Landscape: Buried History of the Holy Land Since 1948, University of California Press. ISBN 0-520-21154-5, p. 153-154.