FC Bayern München

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
FC Bayern München
Fußball-Club Bayern München e.V.
Nettsidehttps://fcbayern.com, https://www.fcbayern.cn/
Idrettsgren(er)Fotball
SponsorDeutsche Telekom
KallenavnDer FCB
Die Bayern
Stern des Südens
Die Roten
HjemmebaneAllianz Arena
Kapasitet75 000
LigaBundesliga (2023–2024)
UtmerkelserSilbernes Lorbeerblatt, Mannschaft des Jahres, Mannschaft des Jahres, Mannschaft des Jahres, Mannschaft des Jahres
LandTyskland
StedMünchen
Oppkalt etterBayern, München
Annet1.-plass i Bundesliga 2022–2023 (Seriemester)
Administrasjon
StyrelederTysklands flagg Herbert Hainer (klubb);
Tysklands flagg Jan-Christian Dreesen (fotball-AG)
Adm. direktørTysklands flagg Jan-Christian Dreesen
SportsdirektørØsterrikes flagg Christoph Freund
HovedtrenerTysklands flagg Thomas Tuchel
Ass. trenerEnglands flagg Anthony Barry
Tysklands flagg Arno Michels
Ungarns flagg Zsolt Lőw
Hjemmedrakt
Bortedrakt
Infoboks sist oppdatert:
1. september 2023

FC Bayern München er en tysk fotballklubb fra München i Bayern. Laget spiller sine hjemmekamper på Allianz Arena. FC Bayern München har rundt 300 000 medlemmer, og er med dette verdens største idrettslag[trenger referanse]. Fotball er den største idretten innen klubben, men den favner i tillegg basketball, håndball, bowling, sjakk, bordtennis og turn.

FC Bayern München ble grunnlagt i 1900 av Franz John sammen med ti andre spillere. Bayern vant sitt første nasjonale mesterskap i 1932, men var ikke blant de valgte klubbene da Bundesligaen startet opp i 1963. Klubben hadde sin aller største storhetsperiode på midten av 70-tallet de de vant tre serievinnercupen tre år på på rad (1974–1976) anført av kaptein Franz Beckenbauer. Totalt har Bayern vunnet serievinnercupen/UEFA Champions League seks ganger, noe som er flest i Tyskland. Bayern vant for sjette gang ved å vinne finalen i 2020. Bayern har også vunnet UEFA-cupen, cupvinnercupen, UEFA Super Cup, FIFA Club World Cup og Interkontinentalcupen.

Klubben har spilt sine hjemmekamper på Allianz Arena siden 2005/06-sesongen. Tidligere brukte de Olympiastadion. Laget spiller i rødt og hvitt, mens logoen bører de bayerske fargene hvitt og blått.

Historie[rediger | rediger kilde]

Tidlige år (1900–1939)[rediger | rediger kilde]

Klubben ble dannet 27. februar 1900 da en rekke fotballentusiaster brøt ut av «Männer-Turn-Verein München von 1879», for å komme unna turnernes innvirkning, som ikke likte det nye spillet.

Av finansielle grunner og for å utnytte andre klubbers bedre fasiliteter, fusjonerte de to ganger med andre foreninger. I 1906 forhandlet de seg til en union med «Münchner Sport Club», MSC. Som en del av avtalen frasa fotballspillerne seg svart som en av sine draktfarger til fordel for rødfargen til sine nye kolleger. Dette er fortsatt klubbens farger. Bayern vant sin første tittel som vinner av Bavarialigaen i 1909, som en del av MSC. I 1919 brøt Bayern ut av MSC som hadde større fokus på landhockey og tennis. Dermed sluttet Bayern seg til «Turn- und Sportverein 1890 Jahn München» før de brøt løs i 1923. Klubben har siden vært uavhengig.

Bayerns styreleder Kurt Landauer fra 1913 til 1950-tallet uitviklet en strategifor å bygge opp laget. Han ansatte William Townley som lagets første profesjonelle trener. Engelskmannen var den beste fotballtreneren i Tyskland, og hadde vunnet Bundesliga med Karlsruher FV i 1910. I 1926 ble Bayern sydtysk mester og i 1932 vant de det tyske mesterskapet først. Laget ble trent av ungareren Richard Dombi.

Under Adolf Hitlers regime ble den jødiske styrelederen Kurt Landauer raskt avsatt. En annen jøde i ledelsen, Dombi dro til nederlandske laget SC Feijenoord. Den siste registrerte fotballkampen i Det tredje riket var et lokalderby mellom Bayern München og 1860 München (3-2) den 23. april 1945, kun tre uker før Tyskland kapitulerte.

Overgangsår (1945–1962)[rediger | rediger kilde]

Etter andre verdenskrig spilte Bayern i den sydtyske ligaen, som var en av de fem regionale divisjonene i Vest-Tyskland. Fra etableringen av den sydtyske ligaen i 1947, til starten på dagens tyske toppdivisjon, Bundesligaen i 1963, var nivået i klubben kun middelmådig. Deres største prestasjon i denne tiden var tredje og fjerdeplasser i ligaen. De rykket til og med ned til 2. divisjon i 1956-sesongen, den første og eneste gangen dette har skjedd.

Bayern hadde i denne perioden mest suksess utenfor vanlig ligaspill. I 1953 vant de DFB-cupen, deres andre nasjonale trofé, med et mål i det 78. minutt, av Rudi Jobst mot Fortuna Düsseldorf. 16. oktober 1962 debuterte klubben med kontinentalt spill. I første runde av Messebycupen, slo Bayern det sveitsiske FC Basel (3-0), men røk ut av kvartfinalen mot NK Dinamo Zagreb (1-4) og (0-0).

Tidlig suksess i Bundesliga (1963–1971)[rediger | rediger kilde]

Allianz Arena, åpnet i 2005, er en av verdens mest moderne stadioner.

I starten av 1963-64 sesongen ble de fem regionale divisjonene samlet til en nasjonal liga: Bundesligaen.

I starten av den nye ligaen skuffet Bayern. TSV 1860 hadde nettopp vunnet den sydtyske ligaen, en av få ganger TSV hadde vært foran Bayern i denne perioden, og ble en del av den nye eliten av tysk fotball. Bayerns nyvalgte statsminister, Wilhelm Neudecker, det moderne FC Bayerns far, ansatte Zlatko «Czik» Čajkovski, en tidligere landslagsspiller for Jugoslavia, som hadde ledet 1. FC Köln til ligaseier i 1962. Dette «kuppet» ga resultater, ettersom han formet et fremadstormende, talentfullt, ungt lag, som senere skulle bli kjent som «aksen»: keeper Sepp Maier, Franz Beckenbauer og Gerd Müller. Etter å ha unngått å rykke opp i 1964, da de kom på andreplass i den sydtyske ligaen, etter Hessen Kassel, vant Bayern den sydtyske ligaen, i 1965, og rykket opp sammen med sine kommende rivaler: Borussia Mönchengladbach.

Laget, som hadde en snittalder på 22 år, nådde umiddelbart etter opprykket en tredjeplass i Bundesligaen. I tillegg vant de cupfinalen i samme sesong mot MSV Duisburg (4-2) og kvalifiserte med dette til Cupvinnercupen. Klubbens stjerne på denne tiden var den 20 år gamle Franz Beckenbauer. I den påfølgende sesongen ble Bayern det tredje tyske laget til å vinne cupfinalen to år på rad etter at de slo Hamburg i finalen 4-0. Sesongens høydepunktet var deltagelse i den europeiske cupvinnercupen i Nürnberg, hvor det unge laget vant finalen 1-0 over Rangers. Målet ble scoret i en av ekstraomgangene av Franz «oksen» Roth.

En relativt dårlig 1967-68 sesong førte til at Branko Zebec fra Jugoslavia tok over managerjobben, som dempet det offensive spillet. Bayern ble med dette det første laget til å vinne «The Double» i Tyskland med DFB-pokalen og Bundesligaen i 1968-69 sesongen. Gjennom hele sesongen brukte Bayern kun 13 spillere.

Etter en anbefaling av Beckenbauer hentet Bayerns inn Udo Lattek fra det tyske landslagets trenerteam (når?). Og i sitt første år som manager vant han cupen, og med sultne og unge forsterkninger som Paul Breitner og Uli Hoeneß skapte han et lag som ble det første i Bundesligaens historie til å vinne serien tre år på rad(når?).

Spillerstall[rediger | rediger kilde]

Oppdatert 18. mars 2024. [1]

Nr. Posisjon Spiller
1 Tysklands flagg K Manuel Neuer
2 Frankrikes flagg F Dayot Upamecano
3 Sør-Koreas flagg F Kim Min-jae
4 Nederlands flagg F Matthijs de Ligt
6 Tysklands flagg MB Joshua Kimmich
7 Tysklands flagg A Serge Gnabry
8 Tysklands flagg MB Leon Goretzka
9 Englands flagg A Harry Kane
10 Tysklands flagg A Leroy Sané
11 Frankrikes flagg A Kingsley Coman
13 Kameruns flagg A Eric Maxim Choupo-Moting
15 Englands flagg F Eric Dier (på lån fra Tottenham. *)
17 Spanias flagg A Bryan Zaragoza (på lån fra Granada. *)
Nr. Posisjon Spiller
18 Israels flagg K Daniel Peretz
19 Canadas flagg F Alphonso Davies
20 Senegals flagg F Bouna Sarr
22 Portugals flagg F Raphaël Guerreiro
23 Frankrikes flagg F Sacha Boey
25 Tysklands flagg A Thomas Müller
26 Tysklands flagg K Sven Ulreich
27 Østerrikes flagg MB Konrad Laimer
28 Tysklands flagg F Tarek Buchmann
39 Frankrikes flagg A Mathys Tel
40 Marokkos flagg F Noussair Mazraoui
42 Tysklands flagg MB Jamal Musiala
45 Tysklands flagg MB Aleksandar Pavlović

Utlånte spillere[rediger | rediger kilde]

Nr. Posisjon Spiller
14 Tysklands flagg MB Paul Wanner (hos Elversberg til 30. juni 2024)
32 Kroatias flagg A Gabriel Vidović (hos Dinamo Zagreb til 30. juni 2024)
35 Tysklands flagg K Johannes Schenk (hos Preußen Münster til 30. juni 2024)
36 Tysklands flagg K Alexander Nübel (hos Stuttgart til 30. juni 2024)
37 USAs flagg A Malik Tillman (hos PSV til 30. juni 2024)
41 Tysklands flagg F Frans Krätzig (hos Austria Wien til 30. juni 2024)
44 Kroatias flagg F Josip Stanišić (hos Leverkusen til 30. juni 2024)
46 Tysklands flagg A Arijon Ibrahimović (hos Frosinone til 30. juni 2024)
Nr. Posisjon Spiller
Tysklands flagg F Jamie Lawrence (hos Magdeburg til 30. juni 2024)
Tysklands flagg F David Herold (hos Karlsruhe til 30. juni 2024)
Skottlands flagg F Liam Morrison (hos Wigan til 30. juni 2024)
Tysklands flagg F Angelo Brückner (hos Hartberg til 30. juni 2024)
Tysklands flagg F Justin Janitzek (hos St. Gallen til 30. juni 2024)
Sør-Koreas flagg MB Lee Hyun-ju (hos Wehen Wiesbaden til 30. juni 2024)
Tysklands flagg MB Torben Rhein (hos Austria Lustenau til 30. juni 2024)
Tysklands flagg A Yusuf Kabadayi (hos Schalke 04 til 30. juni 2024)

Kjente spillere som har spilt for klubben[rediger | rediger kilde]

«Allstar-laget», valgt av mer enn 79 901 fans. Treneren som ble valgt var Ottmar Hitzfeld.

I Oliver Kahns testimonialkamp, ble han erklært tidenes Bayernkeeper. Spillerne under er fra Bayern Münchens «Hall of Fame».

1930-årene:

1970-årene:

1980-årene:

1990-årene:

2000-årene:

2010-årene:

Kapteiner[rediger | rediger kilde]

Kaptein siden 2017/18-sesongen er Manuel Neuer. Tidligere kaptein Mark van Bommel, som også er den første og eneste ikke-tyske kapteinen på Bayern München, forlot klubben i 2011.

Periode Kaptein
2017– Tysklands flagg Manuel Neuer
2011–2017 Tysklands flagg Philipp Lahm
2008–2011 Nederlands flagg Mark van Bommel
2002–2008 Tysklands flagg Oliver Kahn
1999–2002 Tysklands flagg Stefan Effenberg
1997–1999 Tysklands flagg Thomas Helmer
1994–1996 Tysklands flagg Lothar Matthäus
1991–1994 Tysklands flagg Raimond Aumann
1984–1991 Tysklands flagg Klaus Augenthaler
1983–1984 Tysklands flagg Karl-Heinz Rummenigge
1980–1983 Tysklands flagg Paul Breitner
1979–1980 Tysklands flagg Georg Schwarzenbeck
1979–1979 Tysklands flagg Gerd Müller
1977–1979 Tysklands flagg Sepp Maier
1970–1977 Tysklands flagg Franz Beckenbauer
1965–1970 Tysklands flagg Werner Olk

Meritter[rediger | rediger kilde]

Bayern Münchens A-lag har spilt i 1. Bundesliga siden 1965. Klubben er den mestvinnende innen tysk fotball gjennom tidene med 33 serietitler og 20 cuptitler.

  • Serievinnercupen (3) / Mesterligaen (3): 1974, 1975, 1976, 2001, 2012/2013, 2019/2020
  • UEFA-cupen (1): 1995/1996
  • Cupvinnercupen vinner (1): 1967
  • UEFA Super Cup (2): 2013, 2020
  • Intercontinental Cup vinner (2): 1976, 2001
  • The Double vinner (10): 1969, 1986, 2000, 2003, 2005, 2006, 2008, 2013, 2014, 2016
  • Tysk seriemester (33): 1932[Note 1], 1969, 1972, 1973, 1974, 1980, 1981, 1985, 1986, 1987, 1989, 1990, 1994, 1997, 1999, 2000, 2001, 2003, 2005, 2006, 2008, 2010, 2013, 2014, 2015, 2016, 2017, 2018, 2019, 2020, 2021, 2022, 2023
  • DFB-Pokal-vinner (20): 1957, 1966, 1967, 1969, 1971, 1982, 1984, 1986, 1998, 2000, 2003, 2005, 2006, 2008, 2010, 2013, 2014, 2016, 2019, 2020
  • Tysk supercupvinner (10): 1983 (uoffisiell), 1987, 1990, 2010, 2012, 2016, 2017, 2018, 2020, 2021
  • Tysk ligacupvinner (5): 1997, 1998, 1999, 2000, 2004
  • Sydtysk mester (2): 1926, 1928
  • Bayersk mester (4): 1910, 1911, 1926, 1928,
  • Sydbayersk mester (12): 1910, 1916, 1917, 1918, 1920, 1923, 1929, 1930, 1931, 1932, 1933, 1944
  • Nordbayersk mester (6): 1904, 1905, 1908, 1917, 1918, 1945

Plasseringer[rediger | rediger kilde]

Sesong Serie Plass annet
1963/64 Regionalliga Süd 2
1964/65 Regionalliga Süd 1
1965/66 Bundesliga 3 cupvinner
1966/67 Bundesliga 6 cupvinner,
cupvinnercup
1967/68 Bundesliga 5
1968/69 Bundesliga 1 seriemester,
cupvinner
1969/70 Bundesliga 2
1970/71 Bundesliga 2 cupvinner
1971/72 Bundesliga 1 seriemester
1972/73 Bundesliga 1 seriemester
1973/74 Bundesliga 1 seriemester,
serievinnercup
1974/75 Bundesliga 10 serievinnercup
1975/76 Bundesliga 3 serievinnercup
1976/77 Bundesliga 7
1977/78 Bundesliga 12
1978/79 Bundesliga 4
1979/80 Bundesliga 1 seriemester
1980/81 Bundesliga 1 seriemester
1981/82 Bundesliga 3 cupvinner
1982/83 Bundesliga 4
1983/84 Bundesliga 4 cupvinner
1984/85 Bundesliga 1 seriemester
1985/86 Bundesliga 1 seriemester,
cupvinner
1986/87 Bundesliga 1 seriemester
1987/88 Bundesliga 2
1988/89 Bundesliga 1 seriemester
1989/90 Bundesliga 1 seriemester
1990/91 Bundesliga 2
1991/92 Bundesliga 10
1992/93 Bundesliga 2
Sesong Serie Plass annet
1993/94 Bundesliga 1 seriemester
1994/95 Bundesliga 6
1995/96 Bundesliga 2 UEFA-cup
1996/97 Bundesliga 1 seriemester
1997/98 Bundesliga 2 cupvinner
1998/99 Bundesliga 1 seriemester
1999/00 Bundesliga 1 seriemester, cupvinner
2000/01 Bundesliga 1 seriemester, mesterliga
2001/02 Bundesliga 3
2002/03 Bundesliga 1 seriemester, cupvinner
2003/04 Bundesliga 2
2004/05 Bundesliga 1 seriemester, cupvinner
2005/06 Bundesliga 1 seriemester, cupvinner
2006/07 Bundesliga 4
2007/08 Bundesliga 1 seriemester, cupvinner
2008/09 Bundesliga 2
2009/10 Bundesliga 1 seriemester, cupvinner
2010/11 Bundesliga 3
2011/12 Bundesliga 2
2012/13 Bundesliga 1 seriemester, cupvinner,
Mesterligaen-vinner
2013/14 Bundesliga 1 seriemester, cupvinner
2014/15 Bundesliga 1 seriemester
2015/16 Bundesliga 1 seriemester, cupvinner
2016/17 Bundesliga 1 seriemester
2017/18 Bundesliga 1 seriemester
2018/19 Bundesliga 1 seriemester
2019/20 Bundesliga 1 seriemester, cupvinner,
Mesterligaen-vinner
2020/21 Bundesliga 1 seriemester
2021/22 Bundesliga 1 seriemester
2022/23 Bundesliga 1 seriemester
nivå
1
2
3
4
5
6

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Det tyske mesterskapet ble før 1963 spilt som et sluttspill etter utslagsmetoden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]