Gansu

Gansu
甘あま肃
Kart over Kina. Gansu er merket i rødt.
Land		Folkerepublikken Kina
Status		Provins
Grunnlagt		1929
Hovedstad		Lanzhou
Tidssone		UTC+8
Areal		366 500 km²
Befolkning		25 575 263 (2010)
Bef.tetthet		69,78 innb./km²
Etniske grupper		Hankinesere (91 %) Huikinesere (5 %) Dongxiang (2 %) Tibetanere (2 %)
Språk		Baima, Choni, sørmongolske språk, Jin, Amdo Tibetan, kasakhisk, uigurisk, Dongxiangsk, Bonanisk, Østyugurisk, vestjugurisk, Salar, Monguorisk
Nettside		www.gansu.gov.cn
Posisjonskart
Gansu 38°N 102°Ø
Gansu på Commons

Rekonstruert del av Den kinesiske mur i Jiayuguan i Gansu

Gansu (kinesisk: 甘あま肃, pinyin: Gānsù, Wade-Giles: Kansu) er en provins nordvest i Folkerepublikken Kina. Kinesisk enkelttegnsforkortelse er 甘あま Gan.

Provinshovedstad er Lanzhou.

Elven Huang He passerer den sydligste delen av provinsen. Gansu har store mineralforekomster i tillegg til at mange planter som brukes innen kinesisk medisin vokser i området.

Historie

Territoriet til det nåværende Gansu var under Kinas tidligste århundre et område som bare delvis og tidvis stod under sentralregjeringens kontroll. Det var først under Handynastiet at området fikk sine første vesentlig utviklingsimpulser, på grunn av den oppblomstrende handelen som banet seg frem mellom Kina og Sentral-Asia og riker langt vest i Eurasia i og med den såkalte Silkeveien.

Handelen dabbet av og stilnet hen særlig på 100-tallet grunnet stadige kriger og konflikter. Omtrent samtidig mottok Kina via de gamle handelsveiene gjennom Gansu sine første buddhistiske impulser. To av Kinas fire største buddhistiske tempelgrupper og -grotter ligger i Gansu (Mogaogrottene, Binglingtempelet).

På 300-tallet førte Toba-opprøret til et abrupt avbrudd av handelen langs Silkeveien. Gansu ble da behersket av en rekke dynastier som nedstammet fra eller var beslektet med tobaene. Fra en av tobaherskerne utgikk senere Suidynastiet (sent på 500-tallet). Suidynastiet samlet Kina til ett rike igjen, og utvidet rikets grenser vestover. Det bygde også vestlige forlengelser av Den kinesiske mur, i dagens Gansu. Det var også på denne tid at provinsen fikk sitt navn; det er sammensatt av navnene til de to prefekturene (州しゅう) Gan (rundt Zhangye) og Su (rundt Jiuquan).

Suidynastiets politikk ble videreført av det etterfølgende Tangdynastiet. Muren ble forlenget til Dunhuang og det kinesiske rike ble ytterligere utvidet langt vestover. Det kinesiske hegemoni ble imidlertid kontinuerlig presset av sentraliatiske folk som uighurene og tibetanerne. I 751 led den kinesiske hær nederlag mot islamske styrker i Sentral-Asia, og i 781 erobret tibetanerne Dunhuang og holdt byen i mange tiår.

På 900-tallet og 1000-tallet opprettet de buddhistiske tangutene en mektig stat i Gansu (Xiadynastiet), som senere forsøkte å erobre hele Kina. Dette forøket strandet i 1044. Men tangutene dominerte likevel Nordkina i lang tid. I 1227 ble det nå svekkede Xia til slutt knust av mongolene. Mongolene opprettet senere Yuandynastiet og gjeninnlemmet Gansu i det kinesiske rike. Under det mongolske styre kom mange innflyttere fra Sentral-Asia til området.

Under Ming- og senere Qing-dynastiet ble vestekspansjonen gradvis gjenopptatt, med Gansu og særlig provinsens hovedstad Lanzhou som viktigste utgangspunkt. Særlig fra 1700-tallet havnet Qinghai og store deler av Tibet under kinesisk herredømme. Årene 1781-84 og 1862-1877 gikk huikineserne til opprør mot sentralmakten, men ble nedkjempet. I 1880-årene ble Xinjiang (Østturkestan) til kinesisk provins; dermed var ikke lenger Gansu grenseland. Den relativt underutviklede regionen opplevde nå en sterkere tilflytning av muslimer. De ble imidlertid diskriminert av den dominerende kinesiske befolkning, i en slik grad at det brøt ut voldsomme uroligheter som la store deler av provinsen øde. Opprørene ble slått ned, men blusset stadig opp igjen i Gansu og Qinghai frem til 1895. Resultatet ble en desimering av den muslimske befolkning i de to provinsene.

Etter Qing-dynastiets fall ble Gansu lenge regjert av krigsherren Feng Yuxiang, helt til han brøt med Kuomintang og deretter led nederlag for Kuomintang og partiets allierte huikinesiske krigsherrer. Fra 1928 var området herjet av borgerkrig; Kuomintangs allierte klarte imidlertid å holde seg ved makten. Under den annen sino-japanske krig gikk Gansu fri fra japanske angrep – området lå for langt unna. Feng og deretter Ma-klikken hadde også kontrollen med Qinghai fra 1912 til 1949. I august og september 1949 ble Gansu erobret av kommunistiske styrker og igjen innlemmet i det kinesiske stamterritorium.

Frem til 1954 ble Gansu og de tilgrensende områder administrert av Det nordvestlige forvaltningsråd. Deretter ble Gansu igjen en egen provins. I 1958 ble Ningxia fraskilt som en autonom region for huikinesere. Kommunistene innledet et industrialiseringsprogram, som ikke minst fikk impulser etter ferdigbyggingen av jernbanelinjen mellom Lanzhou og Ürümqi.

Administrative enheter i Gansu

Gansu er delt inn i 14 enheter på prefekturnivå (12 byprefekturer og 2 autonome prefektur).

Kart	#	Navn	Hanzi	Hanyu Pinyin	Administrativt sete	Type
	1	Jiuquan	酒さけ泉いずみ市し	Jiǔquán Shì	Suzhou	Byprefektur
	2	Jiayuguan	嘉よしみ峪关市し	Jiāyùguān Shì	Jiayuguan	Byprefektur
	3	Zhangye	张掖市し	Zhāngyè Shì	Ganzhou	Byprefektur
	4	Jinchang	金きむ昌あきら市し	Jiǔquán Shì	Jinchuan	Byprefektur
	5	Wuwei	武威ぶい市し	Wǔwēi Shì	Liangzhou	Byprefektur
	6	Baiyin	白しろ银市	Báiyín Shì	Baiyin	Byprefektur
	7	Lanzhou	兰州市し	Lánzhōu Shì	Chengguan	Byprefektur
	8	Linxia	临夏回かい族ぞく自治じち州しゅう	Línxià Huízú Zìzhìzhōu	Linxia	Autonomt prefektur
	9	Gannan	甘あま南みなみ藏ぞう族ぞく自治じち州しゅう	Gānnán Zāngzú Zìzhìzhōu	Hezuo	Autonomt prefektur
	10	Dingxi	定てい西市さいち	Dìngxī Shì	Anding	Byprefektur
	11	Longnan	陇南市し	Lǒngnán Shì	Wudu	Byprefektur
	12	Tianshui	天水てんすい市し	Tiānshuǐ Shì	Qinzhou	Byprefektur
	13	Pingliang	平ひら凉市	Píngliàng Shì	Kongtong	Byprefektur
	14	Qingyang	庆阳市し	Qìngyáng Shì	Xifeng	Byprefektur

Disse 14 enhetene på prefekturnivå er inndelt i 86 enheter på fylkesnivå (17 distrikter, 4 byfylker, 58 fylker og 7 autonome fylker). Disse er igjen inndelt i 1348 enheter på kommunenivå (457 bykommuner (towns), 740 kommuner (townships), 30 etniske kommuner (ethnic townships) og 121 subdistrikter).

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Gansu – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Gansu – galleri av bilder, video eller lyd på Commons