armenier

Norsk

Substantiv

armenier m (bokmål), c (riksmål)

1. (demonym) person fra Armenia, en stat i Asia

Andre former

• armenar, armeniar (nynorsk)
• armener (bokmål/riksmål)

Etymologi

Fra Armenia + -er

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
armenier	armenieren	armeniere	armenierne	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

person fra Armenia

dansk: armenier da(da) c engelsk: Armenian en(en) c finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Arménien fr(fr) m, Arménienne fr(fr) f italiensk: armeno it(it) m, armena it(it) f portugisisk: arménio pt(pt) m, arménia pt(pt) f

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: armenio es(es) m, armenia es(es) f svensk: armenier sv(sv) c, armeniska sv(sv) f tysk: Armenier de(de) m, Armenierin de(de) f

---

Dansk

Substantiv

armenier c

1. (nasjonalitet) armenier

Etymologi

Fra Armenien + -er

Uttale

IPA: /ɑˈmeˀnjʌ/

Gramatikk

    Bøyning av armenier

	Entall		Flertall
	ubestemt	bestemt	ubestemt	bestemt
felleskjønn	armenier	armenieren	armeniere	armenierne

---

Svensk

Substantiv

armenier c

1. (demonym) armenier