Ved fredsslutningen 1945 var Johansen på plass i NFF igjen. Sammen med Halvorsen begynte han arbeidet for å gjenreise norsk fotball. Da Asbjørn Halvorsen døde i 1955, var Johansen en naturlig etterfølger. I årene som fulgte, fylte han Halvorsens sko – og vel så det. Som en ny mektig generalsekretær tok han styringen av den daglige virksomheten i forbundskontorene i Oslo. Han var den som ordnet opp, fra de store prinsipielle avgjørelser til praktiske detaljer. Som fotballadministrator la han i stor grad premissene for det valgte styrets arbeid. Han var den som representerte erfaringen og sakkunnskapen. «Nicken» styrte ved hjelp av tradisjon og byråkrati, men også i stor grad ved sin karismatiske personlighet, som spente fra gutteaktig sjarm til autoritet og røffere former for overtalelse.
Johansen fikk en rekke verv internasjonalt og var medlem av ikke mindre enn seks utvalg i Det europeiske fotballforbundet (UEFA). Hans internasjonale maktbasis var imidlertid i vel så stor grad basert på hans mange uformelle kontakter og hans personlighet. Johansen var den selvskrevne reiseleder og den som måtte «ordne opp» for Norge. «Nicken» var mannen hele Fotball-Norge, samt en god del utlendinger, var på fornavn med. Han forente verdigheten som generalsekretær med et humørfylt vesen og en oppriktig entusiasme.
Selv om Johansens arbeidsplass var på det sentrale forbundskontoret, virket han i høy grad også ute blant kretser og klubber. Blant hans fremste fortrinn var evnen til å skape kontakt og pleie den helt ned på grasrotnivå og blant grupper som av ulike grunner følte seg noe tilsidesatt i det norske fotballsystemet. Kvinnefotball og Nord-Norges inntreden i Fotball-Norge var noen de mange feltene Johansen arbeidet spesielt for.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.