De første kristne helvetesforestillingene ble preget av ideer som oppsto innenfor enkelte jødiske kretser i tiden rundt vår tidsregnings begynnelse. Ideen om helvete ble knyttet til det gamle offer- og avfallsstedet i Hinnoms dal (Gehenna), en dal syd for Jerusalems murer.
Forestillingen om helvete og ild finnes allerede i mange tekster i Det nye testamente (Matteus 5,22; 10,28 og Johannes åpenbaring 15,14–15) og ble viktig i senere kristendom. Kirkefedrene utviklet helvetestroen videre. Innenfor katolisismen har man også forestillingen om et mellomsted, skjærsilden, der den døde blir renset. De ulike kristne samfunnene har i dag et noe ulikt syn på himmel og helvete.
Forestillingene rundt helvete fikk aldri samme betydning innenfor den rabbinske jødedommen som innenfor kristendommen. Det finnes likevel en forestilling om at de skyldige vil bli renset for sine synder i Gehenna, men det dreier seg om et tidsbegrenset opphold (maksimum 12 måneder), og ikke om evig fortapelse.
I Islam er helvete en viktig og skremmende forestilling. Det omtales flere steder i Koranen under navnene jahannam (Gehenna) og al-nar («ilden»).
I iransk religion (zoroastrismen og parsismen) må den døde gjennomgå bestemte prøver som skiller de onde fra de gode; de onde må oppholde seg i et slags helvete (Løgnens hus) inntil verdens ende, og alle tings og menneskers gjenopprettelse i deres opprinnelige fullkommenhet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.