Den første avisen som ble utgitt i Norge var Norske Intelligenz-Seddeler i 1763. Før den tid utkom det sporadiske flygeblad og håndskrevne nyhetsmeldinger. Deretter fulgte avisetableringer i Bergen (1765), Trondheim (1767) og Kristiansand (1790). Disse var såkalte «adresseaviser», som hovedsakelig var basert på avertissementer, og som utkom en gang ukentlig. I tillegg utkom det på begynnelsen av 1800-tallet en del ukeblader med politisk og filosofisk innhold. Det første lokalblad var Norsk Landboblad, startet av Sivert Aarflot på Ekset i Sunnmøre i 1811. Den moderne avisformen ble innført av Niels Wulfsberg, da han i Oslo 1815 begynte å utgi Den norske Rikstidende. Her var annonser og stoff noenlunde likt fordelt. Wulfsberg grunnla i 1819 Morgenbladet, som var den første norske dagsavisen.
Fra 1830-årene var det en frodig avisflora i en rekke byer. Det skyldtes blant annet den nye håndverksloven, som ble vedtatt i 1839. De gamle boktrykkerprivilegiene ble satt ut av kraft, og nyetablerte boktrykkerier fant det lønnsomt å utgi en avis som sidegeskjeft. Stoffet bestod av nyheter og artikler hentet fra hovedstadsavisene. Christiansands-Posten var en av de første aviser som bevisst forsøkte å gjøre lokalpressen mer levende. Den innførte også lederartikkelen, og økte formatet fra kvartformat til stort folioformat.
Det egentlige omslaget i norsk avisproduksjon kom først i annen halvdel av 1800-tallet med innføringen av nye tekniske hjelpemidler. Aftenposten (redigert av Amandus Schibsted 1879–1913) var en banebryter for ny journalistikk. Avisen, som appellerte til det mer upolitiske småborgerskap, satset på småannonser og drev aktiv, oppsøkende reportasje.
Det politiske liv ble aktivisert ved fremveksten av partiorganisasjonene. Med Venstres oppmarsj fulgte Dagbladet (radikalt, grunnlagt 1869 av Hagbard Berner), Verdens Gang (radikalt, senere moderat, redigert av O. Thommessen 1876–1910) og Stavanger Aftenblad (moderat-kristelig, grunnlagt 1893 av Lars Oftedal d.e.). I samme tidsperiode oppstod blant annet Bergens Tidende, Tønsbergs Blad, Varden, Fædrelandsvennen, Lofotposten og Sunnmørsposten.
Den unge politiske arbeiderbevegelsen fikk sin egen presse, først med Vort Arbeide (grunnlagt 1884 av Christian Holtermann Knudsen). Avisen skiftet navn 1886 til Social-Demokraten, 1924 til Arbeiderbladet (senere Dagsavisen fra 1997). Etter hvert etablerte arbeiderbevegelsen aviser over hele landet, og i Nord-Norge og på industristeder på Østlandet har de beholdt en sterk stilling. Den historiske utviklingen gjorde ellers norsk dagspresse til et nyansert medium for vidt forskjellige interesser: partipolitiske, næringspolitiske, religiøse og språkpolitiske.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.