Polyvinylklorid er en termoplast, og kan derfor bearbeides etter at den er laget. Oppvarmingen til 150–200 °C under senere bearbeiding, og eventuell senere påvirkning av sollys, gjør at plasten må tilsettes stabilisatorer for å hindre for sterk avspaltning av hydrogenklorid og dermed angrep på maskineri, misfarging og raskere aldring. Tilsetningene kan bestå av tungmetallforbindelser eller rene organiske stoffer, og stoffer som absorberer ultrafiolett lys. For øvrig tilsettes ofte fyllstoffer, pigmenter, smøremidler, antioksidanter, antistatiske midler og soppmidler.
I fremstillingen av produkter kan man benytte en rekke ulike metoder. Polyvinylklorid kan for eksempel ekstruderes til slanger, rør, takrenner, listverk, paneler og isolasjon på elektriske ledninger og kabler.
Den kan også sprøytestøpes til tallrike småartikler, som for eksempel flasker, beholdere og sko.
Ved kalandrering presser man polyvinylklorid ut til tynne folier, kunstlær, tapet og gulvbelegg.
Det er også mulig å lage polyvinylkloridprodukter ved bestrykning, dypping, skallstøping og lakkering med plastisol, organosol, plastigel, PVC-lateks og PVC-holdige lakker, pulverbelegging av metaller, blåsing av flasker, termoforming av folier til emballasje, skumplastproduksjon til garnflottører, fendere med mer, pressing av LP-plater, sveising og så videre.
Kommentarer (7)
skrev Song Solli
skrev Tom Kristian Grimsrud
Setningen "Siden man i PVC har byttet ut et kloratom med et karbonatom i hver monomer sammenlignet med polyetylen, trengs det mindre ikke-fornybare petroleumsprodukter for å fremstille PVC" virker på meg både feilaktig og uklar.
FEIL: I PVC er det vel et hydrogenatom byttet ut med et kloratom i hver monomer sammenlignet med polyetylen? Det står noe helt annet i teksten.
UKLART: Hvordan det i særlig grad innvirker på bruken av "ikke-fornybare petroleumsprodukter" fremstår som uklart.
svarte Lars Egil Helseth
Det var en skrivefeil i en setning ('klor' og 'karbon' hadde byttet plass), men dette er nå korrigert. Teksten og kjemiske formler ovenfor inneholdt riktig informasjon og er ikke korrigert.
Når det gjelder bruken av ikke-fornybare petroleumsprodukter så er det uklart for meg hva du mener er uklart. Når man fjerne noe (for eksempel mengde ikke-fornybare petroleumsprodukter), og i stedet bruke noe annet (for eksempel fornybare kjemikalier som inneholder klor), så vil det relative bidraget fra det fjernede bidraget (petroleumsprodukter) være mindre. For å lage vinylklorid, som er monomeren som polymeriseres til polyvinylklorid, trenger man en et hydrokarbon (oftest fra petroleumsindustrien) og et klorholdig kjemikalie (for eksempel klorgass). Kloratomet vil derfor bidra til molekylvekten til polyvinylklorid, slik at bidraget fra hydrokarbonene relativt sett er mindre enn i en polymer som fremstilles kun fra hydrokarboner.
svarte Tom Kristian Grimsrud
FEIL SOM STO I ARTIKKELEN 21. mai 2021: "Siden man i PVC har byttet ut et kloratom med et karbonatom i hver monomer sammenlignet med polyetylen, trengs det mindre ikke-fornybare petroleumsprodukter for å fremstille PVC."
FEILEN BLE AV FORFATTEREN "RETTET" TIL NY FEIL 22. mai 2021: "Siden man i PVC har byttet ut et karbonatom med et kloratom i hver monomer sammenlignet med polyetylen, trengs det mindre ikke-fornybare petroleumsprodukter for å fremstille PVC."
DET KORREKTE SKAL VEL VÆRE: "Siden man i PVC har byttet ut et ***hydrogenatom*** med et kloratom i hver monomer sammenlignet med polyetylen, trengs det mindre ikke-fornybare petroleumsprodukter for å fremstille PVC." [Min utheving med stjerner, tkg]
MEN FORTSATT, OG ENDA MER UKLART: Hva slags logikk støtter Store norske leksikon se på når begrepet "ikke-fornybare petroleumsprodukter" innføres?
Artikkelen bruker begrepet i følgende resonnement: PVC kan "i prinsippet gi en miljøgevinst" fordi et kloratom er introdusert i et etylenmolekyl. Men etylen blir vel ikke mer "fornybart" om det omdannes til vinylklorid? Kanskje blir sluttproduktet mer miljøvennlig hvis det varer lenger, eller hvis det resirkuleres i større grad, eller hvis det nedbrytes uten at det dannes giftstoffer eller CO2. (Men det har vel lite med molekylvekten å gjøre?)
"Fornybare råstoffer", som olje fra palmer, soya, raps og andre landbruksprodukter, blir ofte sett på som et miljø- og klimamessig bedre alternativ til "ikke-fornybare petroleumsprodukter". Men at klorerte organiske forbindelser skal ha en tilsvarende fordel og kalles "fornybare", er ikke uten videre lett å forstå.
skrev Lars Egil Helseth
*Ja, det var sløvt av meg å skrive "karbon" i stedet for "hydrogen" på en sen lørdagskveld, spesielt når det går så tydelig frem i den øverste figuren (laget av meg) og også i resten av teksten (skrevet av andre enn meg) at et hydrogenatom er byttet ut med et kloratom i formelen for polyvinylklorid. Den ene skrivefeilen er nå rettet.
*Petroleumsprodukter regnes ikke som fornybare, derav bruken av begrepet "ikke-fornybare petroleumsprodukter".
*Det som står i teksten er teknisk korrekt. PVC benytter mindre ikke-fornybare petrolumsprodukter enn andre termoplastiske materialer i produksjonen. Kloratomet har ca 35 ganger større masse enn hydrogenatomet, og vil derfor bidra mer til massen i et stykke PVC enn et hydrogenatom i et tilsvarende stykke polyetylen. Kloratomet fås i siste instans fra svært store reserver av salt (for eksempel er det teknisk mulig å lage det fra NaCl i sjøvann som omdannes til klorgass som så reagerer med etylen og danner diklormetan og deretter videre til vinyklorid, etc). Ellers tas det i teksten gode forbehold om hvorvidt der faktisk er en miljøgevinst: "...trengs det mindre ikke-fornybare petroleumsprodukter for å fremstille PVC. Dette kan i prinsippet gi en miljøgevinst, men dette avhenger av utvinningen og bruken av klorsalter og petroleumsprodukter til fremstilling av PVC.".
skrev Oddrun Grønvik
Eg saknar historikk for pvc. Når og kvar vart det oppdaga/oppfunne, og kvar byrja produksjonen?
Dette er elles ein generell veikskap ved svært mange artiklar innanfor realfaga.
svarte Halvard Hiis
Takk for tilbakemeldinga. Jeg har videreformidlet ønsket til fagansvarlig. Vi skal jobbe med dette i flere av realfagsartiklene. Vennlig hilsen Halvard
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.