I utlendingsloven er vilkårene for å bli anerkjent som flyktning «at en person har en velbegrunnet frykt for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning».

Ordlyden bygger på flyktningkonvensjonens definisjon av en flyktning, og er direkte oversatt fra engelsk.

Rasebegrepet er et verktøy som aldri har ført noe godt med seg, og historisk sett er det en av de farligste og mest feilslåtte ideene menneskene har hatt.
Rune Berglund Steen, Antirasistisk senter.

Belastende i det norske språk

Nå har imidlertid Justis- og politidepartementet sendt ut et lovforslag til høring. Dette er gjort etter at Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget våren 2008 ba Regjeringen om å vurdere et annet ord ettersom rase «kan gi uheldige assosiasjoner fordi ordet i norsk språk kan være belastende».

Også et annet sted i utlendingsloven er rasebegrepet benyttet, men dette vil Regjeringen nå ha slutt på.

Den tar utgangspunkt i formuleringene brukt i lov mot etnisk diskriminering, og foreslår dermed å endre «rase» til «etnisitet, avstamning og hudfarge».

Justisdepartementet har også vurdert å erstatte rase med rasisme, men har forkastet dette fordi det omhandler forfølgerne.

«Dette til forskjell fra de andre begrepene i definisjonen (religion, nasjonalitet mv.) som er knyttet til den som blir forfulgt. Begrepet rasisme kan derfor feiltokes ut fra konteksten, slik at det oppfattes som at det gir beskyttelse til den som blir forfulgt på grunn av egne rasistiske holdninger elle oppfatninger», skriver departementet.

- Burde vært avlivet for lenge siden

Rune Berglund Steen ved Antirasistisk senter har ikke lest lovforslaget, men opplyser til Aftenposten.no at de er positive til at ordlyden i utlendingsloven endres.

- Det er problematisk å ha en lovgivning som befester en feilaktig og farlig oppfatning av menneskeheten. Vi må ha et lovverk som kan diagnostisere rasistisk forfølgelse, men ikke bruke forfølgernes begreper, sier han.

Steen viser til at rase er en konstruert tenkning som stiller opp absolutte kategorier i menneskeheten, og at ideen om rase har invitert til rangordning og en tendensiøs måte å forholde seg til andre mennesker på.

- Rasebegrepet er et verktøy som aldri har ført noe godt med seg, og historisk sett er det en av de farligste og mest feilslåtte ideene menneskene har hatt. Begrepet burde vært avlivet fra norsk lovverk for lenge siden, sier han.

Steen syns det er problematisk at flyktningkonvensjonen, som skal beskytte mennesker på grunn av påstått rase, bidrar til å opprettholde ideen om begrepet. Han tror det kan ha sammenheng med at ordlyden ikke har endret seg siden opprettelsen på 1950-tallet, samt at konvensjonen ble utarbeidet av «middelaldrende, hvite menn fra vestlige land».

- Omstridt begrep

Forsker Jon Røyne Kyllingstad ved Forum for universitetshistorie opplyser til Aftenposten.no at rase i mellomkrigstiden ble brukt som et vitenskapelig begrep, der menneskeheten ble delt inn i distinkte raser. Det ble også forsket med utgangspunkt i slik tenkning.

- På 30-tallet, og spesielt i 50- og 60-årene ble slik tekning utsatt for skarp kritikk, både vitenskapelige og ideologisk. I dag vet vi at rasebegrepet Ikke holder mål som vitenskapelig konsept. I tillegg har det blitt misbrukt gjennom årenes løp. Nazismen, segregasjonspolitikken i de amerikanske sørstatene og apartheid-regimet i Sør-Afrika er eksempler på dette.

Kyllingstad mener FNs menneskerettighetserklæring fra 1948 var med på å sørge for at rase ble satt på den politiske dagsordenen, og mener begrepet er på vei ut av språket vårt.

- Rase er et omstridt begrep, og i Norge har det så å si forsvunnet, sier han.