Historisk vedtak: Nå er SV et ja til Nato-parti

GARDERMOEN (Dagsavisen): Under sin siste tale som SV-leder fortalte Audun Lysbakken fredag at han hadde SFs første valgprogram hengende i glass og ramme på kontoret sitt. På forsiden av programmet var partiets hovedsak tydelig: Norge ut av Nato.

Motstanden mot Arbeiderpartiets USA-orienterte utenrikspolitikk og medlemskapet i Nato var selve hovedgrunnen til at Sosialistisk Folkeparti, forløperen til dagens SV ble stiftet.

Men verden forandrer seg. SVs alternativ til norsk Nato-medlemskap har lenge vært en nordisk forsvarsallianse med Sverige og Finland, som har stått utenfor alliansen. Etter Russlands invasjon av Ukraina er derimot både Sverige og Finland på vei inn i Nato.

Dermed har også SV sett seg nødt til å endre standpunkt. Og lørdag skjedde det historiske vedtaket på SVs landsmøte på Gardermoen. SV vedtok at de ikke lengre ønsker å arbeide for at Norge skal melde seg ut av Nato.

Ja til Nato

Formuleringen som nå ligger inne i SVs forsvarspolitiske uttalelse, og som ble vedtatt på landsmøtet lørdag er nå:

«SVs mål er en europeisk og nordisk sikkerhetsordning som er uavhengig av USA. Det kan skje gjennom en etablering av et nytt sikkerhetspolitisk fellesskap når den politiske situasjonen i Europa gjør det mulig, eller gjennom at Nato forandres og tyngdepunktet forskyves til Europa. Et nordisk forsvarssamarbeid vil samtidig være det beste fundamentet for norsk alliansepolitikk. Slik endring må trolig skje gradvis og kollektivt. SV vil derfor arbeide for dette, framfor en norsk utmelding av Nato».

Avtroppende SV-leder Audun Lysbakken sier at dette vedtaket ikke rokker ved SVs sjel.

– SVs sjel har alltid handlet om kampen for fred, mot stormaktsimperialisme og for nordisk samarbeid. Det er ikke spørsmålet om Nato-utmelding som står på dagsordenen i norsk politikk i dag. Det har det ikke gjort på lenge. Det gjør derimot helt konkrete spørsmål om hvordan Norge opptrer. Skal vi være et land som sier ja eller nei til atomvåpenforbudet? Skal vi være et land som blir stadig mer avhengige av et USA der Trump kanskje blir president neste år? Eller skal vi sørge for et tettere nordisk samarbeid? Det er de spørsmålene det står om, og der står vi på samme sted som før, sier Lysbakken i etterkant av vedtaket.

Han tror ikke vedtaket vil føre til at velgere og medlemmer nå vil forlate partiet.

– Jeg tror at resultatet av dette vil være at flere enn før opplever at SV er et parti for dem. Det er veldig mange som deler våre syn i utenriks- og sikkerhetspolitikken, men som har hatt akkurat utmeldingsstrategien som et ankepunkt mot å stemme på eller bli med i SV. Vi har hatt en respektfull debatt hvor også de som har vært uenige med dette har kommet til orde, og jeg opplever at de føler seg godt ivaretatt, sier den avtroppende partilederen.

Helt uten motstand var vedtaket likevel ikke. Internasjonal leder Gjermund Skaar hadde levert inn et forslag om at SV ville jobbe for å skape et grunnlag for norsk utmelding av Nato. 40 prosent av salen var enige med Skaar, men forslaget endte med å falle i den historiske voteringen.

Lysbakken tror ikke at det at så mange stemte for en fortsatt forpliktende formulering om at Norge i framtiden bør finne et alternativ til Nato vil splitte partiet eller svekke ledelsens mandat.

– Vedtaket er helt tydelig på at vi søker alternativer for framtiden som er annerledes enn dagens store avhengighet av USA. Mens mindretallsforslaget ville slå fast at det skulle være noe annet enn Nato, så sier vedtaket at det både kan være andre typer sikkerhetsordninger som kan oppstå i Europa eller Norden i framtiden, eller det kan være et forandret Nato. Avstanden er ikke så stor. Det er også grunnen til at dette aldri ble en debatt der partiet har revet håret ut på hverandre, men en kameratslig og respektfull debatt jeg tror også de som har vært i mindretall lever veldig godt med, sier Lysbakken til Dagsavisen.

[ Lysbakken takker av: Peker på én grunn til at regjeringen er i krise ]

Sverige og Finland

To av de som i flere tiår har vært aktive Nato-motstandere er partiveteranene Stein Ørnhøi (87) og Marianne Borgen (71) som Dagsavisen intervjuet i forkant av avstemmingen. De forklarte begge to at selv om motstand til Nato var blant hovedgrunnene til at de har vært aktive i partiet har begge snudd i Nato-spørsmålet, og støtter snuoperasjonen om Nato.

– Det var en av de viktigste sakene for meg den gangen, og det har fulgt meg hele veien. Både et kritisk blikk på det Nato har gjort og ikke minst den amerikanske dominansen i Nato. Jeg har trodd veldig lenge at det var mulig å etablere et nordisk sikkerhets- og forsvarssamarbeid. Men jeg ble ganske overbevist om det motsatte når Sverige og Finland sannsynligvis i løpet av kort tid blir en del av alliansen. Da har jeg ikke noe annet å vise til, sa Oslo-ordfører og partiveteran Marianne Borgen til Dagsavisen fredag.

[ Flertall i valgkomiteen på SV-landsmøte går for Lars Haltbrekken som nestleder ]