(Translated by https://www.hiragana.jp/)
Mahan - Wikipedia, den frie encyklopædi Spring til indhold

Mahan

Fra Wikipedia, den frie encyklopædi

Mahan (hangul: 마한|, hanja: うまかん) var en løs føderation af mikrostater og stammer, som eksisterede fra omkring 1. århundrede f.Kr. til det 3. århundrede på den sydvestlige del af Koreahalvøen i det, som i dag er provinserne Chungcheong og Jeolla.[1] Føderationen kom til efter udvandringer fra Gojoseon længere mod nord og fra jin-riget som foruden Mahan, blev opløst i Jinhan og Byeonhan. Alle tre stater mente at være Jin-statens efterfølger. De tre stater har fået fællesbetegnelsen Samhan ("Tre Han"). Baekje var til at begynde med en mikrostat i området under Mahan, men udviklede sig hurtigt, og under kong Goi (234 - 286) blev det, som var tilbage af Mahan, indlemmet i det nye kongerige.

Mahan ca. år 1.
Mahan ca. år 315.

Mahan udviklede sig antagelig fra eksisterende bronzealdersamfund fra 200-tallet f.Kr. til 100-tallet f.Kr. og som en følge af indvandring nordfra. Kong Jun af kongedømmet Gojoseon mistede tronen til Wiman og flygtede til den koreanske stat Jin længere med syd omkring 194 f.Kr. - 180 f.Kr.[1] Han og hans tilhængere antages at have skabt en base i Jin. Det er ikke sikkert, om Mahan erobrede eller voksede op omkring disse bosettelser, men Mahan blev påvirket af den nye kultur nordfra.

Indvandringen voksede med Gojoseons fald og etableringen af de kinesiske kommanderier i Liaoning-regionen i 108 f.Kr. Dette beskrives i den kinesiske historietekst Sanguo Zhi, og flere hundrede år senere i de koreanske Samguk Yusa og Samguk Sagi.

I 1. århundrede blev staterne Wolji/Mokji (つきささえ/ささえ), som havde etableret og udformet Mahanføderasjonen, slået og erobret i kampe mod Baekje og måtte opgive den region, som i dag ligger langs Han-flodens floddal. Sanguo Zhi skriver, at Han-staten faldt i kampe mod Lelang-kommanderiet og Daifang-kommanderiet i år 246.[2][3][4] Under konstant pres fra Baekje overlevede elene 20 mikrostater frem til sent i 200-tallet. Baekje indlemmede eller erobrede til sidst dem alle i 400-tallet,[5] og udgjorde på den tid koreas tre kongedømmer sammen med Silla og Goguryeo.[1]

Mahan-kongene kaldte sig af og til for "Konge af Jin" med henvisning til den tidligere stat, som man mente at efterfølge, og hævdede derfor også suverænitet over hele Samhan. Mange bronzegenstande og produktionsfaciliteter viser, at Mahan antagelig var den tidligst udviklede af de tre Samhan-stater.[6] På sit højdepunkt omfattede Mahan det meste af floddalen omkring Han-floden, og nutidens provinser Gyeonggi, Chungcheong og Jeolla. Den stærkeste politiske enhed var staten Mokji (목지국, ささえこく) i Cheonan i Chungcheong.[7]

Historikere fra Goryeo identificerede Mahan med Goguryeo, hvilket bliver støttet af samtidige værker som Samguk Sagi, Samguk Yusa og Jewang Ungi. Dette historiske syn blev tidligere delt af Choe Chiwon, en kendt konfuciansk lærd og historiker, som levede i slutningen af Sillas eksistens. Bortset fra den geografiske beliggenhed beskriver kinesiske Sanguo Zhi, at den etniske oprindelse til kongedømmet Jeong-anguk, en stat som efterfulgte Balhae, var Mahan.

Sent i kongedømmet Joseon blev denne historiske betragtning kritiseret af den tidlige Silhaklærer Han Baek-gyeom, som understregede, at der var en forbindelse mellem Mahan og Baekje, hvis en ser på den geografiske beliggenhed.

Kerneområderne i Samhan-staterne.

Ifølge Sanguo Zhi bestod Mahan af 54 mikrostater[6] med op til 10.000 familier hver:

  • Gamhae (감해국, かん奚國), senere Iksan.
  • Gamhaebiri (감해비리국, かん奚卑はなれこく), senere Hongseong.
  • Geonma (건마국, いぬいこく), senere Iksan.
  • Gorap (고랍국, 臘國), senere Namwon.
  • Gori (고리국, はなれこく), senere Iksan.
  • Gobiri (고비리국, 卑離こく), senere Yangpyeong eller Yeoju.
  • Gowon (고원국, 爰國)
  • Gotanja (고탄자국, 誕者こく)
  • Gopo (고포국, がまこく), senere Buyeo.
  • Guro (구로국, いぬこく), senere Cheongyang.
  • Gusaodan (구사오단국, うす斯烏だんこく), senere Jangseong.
  • Guso (구소국, いぬもとこく), senere Jeongeup.
  • Guhae (구해국, いぬ奚國), senere Gangjin.
  • Naebiri (내비리국, 內卑はなれこく)
  • Noram (노람국, いかあいこく)
  • Daeseoksak (대석삭국, 大石おおいしさくこく), senere Yangju eller Ganghwa.
  • Mangno (막로국, 莫盧こく)
  • Manro (만로국, ばんこく), senere Boryeong eller Gunsan.
  • Morobiri (모로비리국, 牟盧卑離こく), senere Gochang.
  • Mosu (모수국, 牟水こく), senere Suwon.
  • Mokji (목지국, ささえこく), senere Cheonan.
  • Baekje (백제국, はくずみこく), senere Seoul.
  • Byeokbiri (벽비리국, 辟卑はなれこく), senere Gimje.
  • Bulmi (불미국, わたるこく), senere Naju.
  • Bulsabunsa (불사분사국, 斯濆よこしまこく), senere Jeonju.
  • Burun (불운국, くもこく), senere Gongju eller Boseong.
  • Biri (비리국, 卑離こく), senere Gunsan.
  • Bimi (비미국, 卑彌こく), senere Seocheon.
  • Saro (사로국, こく), senere Hongseong.[8]
  • Sangoe (상외국, くわ外國がいこく), senere Hwaseong.
  • Soseoksak (소석삭국, 小石こいしさくこく), senere Gyodong.
  • Sowigeon (소위건국, いいいぬいこく), senere Boryeong.
  • Songnobulsa (속로불사국, はや斯國), senere Gimpo.
  • Sinbunhwal (신분활국, しん濆活こく), senere Anseong eller Gapyeong.
  • Sinsodo (신소도국, しんぬりこく), senere Taean.
  • Sinunsin (신운신국, しんくも新國にいくに), senere Cheonan.
  • Sinheun (신흔국, しん釁國), senere Daejeon eller Asan.
  • Arim (아림국, りんこく), senere Seocheon eller Yesan.
  • Yeoraebiri (여래비리국, 如來にょらい卑離こく), senere Iksan.
  • Yeomno (염로국, 冉路こく), senere Asan.
  • Uhyumotak (우휴모탁국, ゆうきゅう牟涿こく), senere Bucheon.
  • Wonyang (원양국, 爰襄こく), senere Hwaseong eller Paju.
  • Wonji (원지국, 爰池こく), senere Yeosu.
  • Illan (일난국, 一難いちなんこく)
  • Illi (일리국, いちはなれこく)
  • Irhwa (일화국, にちはなこく)
  • Imsoban (임소반국, 臨素はんこく), senere Gunsan.
  • Jarimoro (자리모로국, 咨離牟盧こく), senere Icheon.
  • Jiban (지반국, ささえはんくに), senere Buan.
  • Jichim (지침국, ささえおかせこく), senere Eumseong.
  • Cheomno (첩로국, としこく), senere Jeongeup.
  • Chori (초리국, すわえはなれこく), senere Goheung.
  • Chosandobiri (초산도비리국, すわえやまぬり卑離こく), senere Jindo.
  • Chiriguk (치리국국, 致利きくこく), senere Seocheon.
  1. ^ a b c Gina Lee Barnes, 《State Formation in Korea: Historical and Archaeological Perspectives》, Psychology Press, 2001, ISBN 0700713239, p.29-33
  2. ^ 关于せいはじめななねん韩战そう (Webside ikke længere tilgængelig)
  3. ^ 也谈つばめ、韩、吴三角关系中的几个问题
  4. ^ Sarah M. Nelson,《The Archaeology of Korea》, p.170, Cambridge University Press, 1993
  5. ^ "马韩ひゃく济异史料しりょう". Arkiveret fra originalen 11. marts 2008. Hentet 16. november 2016.
  6. ^ a b Sarah M. Nelson,《The Archaeology of Korea》, p.197, Cambridge University Press, 1993
  7. ^ Korean National Commission for UNESCO, Korea Journal, Vol.3-4, 1963, p.8
  8. ^ Ikke forveksle denne med Saro i Jinhan-føderationen.

Eksterne henvisninger

[redigér | rediger kildetekst]