Regnskog er skog i områder med mye nedbør jevnt fordelt gjennom året. Mye nedbør skaper et klima med høy luftfuktighet. Hva som er mye nedbør kan defineres på ulike måter, slik som at det må være minst 1200 eller 1800 millimeter regn i året eller at det må være minst 200 regndager i året.
Den vanligste og mest kjente typen regnskog er tropisk regnskog. I Norge finnes det temperert regnskog.
De forskjellige sjiktene i en regnskog. Nederst et svært fattig jordsmonn under et tynt humuslag. Over det sees et marksjikt og et undersjikt som ligger mer eller mindre i halvmørke på grunn av det tette kronesjiktet som danner et tak over den underliggende vegetasjonen. Over kronesjiktet er det bare enkelte kjempetrær som vokser. I regnskogen vokser det også store mengder lianer og epifytter. Epifyttene gjennomgår hele sin livssyklus oppe i trærne. Enkelte vekster vokser etter hvert over de trærne de vokser på og «kveler» dem.
Regnskog finnes i ulike varianter i hele verden, men den mest kjente, og mest utbredte typen er tropisk regnskog. Tropisk regnskog finnes i ekvatorialbeltet, der årsnedbøren er minst 1800–2000 millimeter, den tørreste måneden har minst 60 millimeter nedbør og den kaldeste måneden har gjennomsnittstemperatur over 18 ºC.
De andre typene av regnskog har også høy fuktighet, men skiller seg fra tropisk regnskog ved forskjeller i hvor fuktigheten kommer fra, temperatur eller mer sesongvariasjon i nedbør. Fuktigheten kan for eksempel komme fra tåke eller skyer i tillegg til regn.
I tropiske fjellområder finner man en egen type regnskog som kalles tåkeskog, hvor skyer og tåke er med på å holde fuktigheten høy. Mangroveskog, som er en skog i tropiske og subtropiske områder som er sterkt påvirket av oversvømming av tidevannet, regnes også i mange sammenhenger med til regnskogen. Mangroveskogen finnes i områder med mye nedbør, men får også mye av fuktigheten sin fra tidevannet.
I kaldere områder med konstant høy fuktighet i temperert klima, som blant annet Midt-Norge, finnes temperert regnskog. Disse regnskogene kan ha en gjennomsnittlig årstemperatur på så lavt som 5 ºC, og skiller seg tydelig fra tropisk regnskog på temperatur, selvom nedbøren er ganske lik.
Det finnes også regnskoger hvor regnet er mer sesongbasert. Der man har en utpreget tørketid (monsunklima) får man en egen skogtype, som kalles tropisk tørr skog.
Den tropiske regnskogen vokser i et belte på begge sider av ekvator, mellom ca. 10° nordlig og 10° sørlig bredde, opp til om lag 900 meter over havet. Gjennomsnittlig døgntemperatur er mellom 24 og 28 °C, med liten forskjell mellom kaldeste og varmeste måned. Før avskoging fant man 48 prosent av den tropiske regnskogen i Sør- og Mellom-Amerika, 24 prosent i Sørøst-Asia og 28 prosent i Afrika.
Felles for alle regnskoger er det store biologiske mangfoldet, spesielt i antall arter.
Regnskoger dekker bare seks prosent av Jordens areal på land, men den inneholder over 50 prosent av alle dyre- og plantearter. I alt kan det finnes over 5–10 millioner forskjellige arter i tropisk regnskog.
Selv om det finnes et stort antall dyrearter i regnskogen er det plantene som dominerer. Bare 0,0002 prosent av biomassen er dyr, og av disse er 70 prosent nedbrytere.
Vegetasjonen i regnskoger kommer an på klimaet, og dermed hvilken type regnskog det er. Generelt for alle typene er at de er skoger, altså at trær er den dominerende vekstformen av planter. Cirka 70 prosent av planteartene i regnskogen er eviggrønne trær og busker. Utifra om regnskogen finnes i et område med sesonger (årstider) eller ikke, vil de dominerende tresortene variere fra eviggrønne trær til løvslippende trær. Temperaturen har også påvirkning på hvilke tresorter som finnes, og i kaldere skoger er bartrær mer vanlige.
Den floristiske sammensetningen er svært forskjellig i de ulike regnskogstypene. På et areal på 1 hektar vokser typisk 40–100 (opptil 250) forskjellige trearter. I tillegg kommer en mengde andre plantearter. En stor del av disse er lianer og epifytter, blant annet mange orkidéarter. På et 100 m2 stort område i Costa Rica har det blitt registrert 233 forskjellige plantearter.
Regnskogvegetasjonen danner tre mer eller mindre klart adskilte etasjer – kronesjiktet, mellomsjiktet og bunnsjiktet. Generelt er kronesjiktet toppen av trærne, mellomsjiktet er under tretoppene i skyggen, men godt over bakken, og bunnsjiktet er skogbunnen. Den videre forklaringen av disse sjiktene i vegetasjonen bruker tropisk regnskog som eksempel.
Det øverste kronesjiktet danner et tett teppe 25–30 meter over bakken. Bare enkelte kjempetrær på 50–60 meter rager opp over dette sjiktet. Det er her tilgangen på sol og regn er størst, og mesteparten av fotosyntesen, blomstring og fruktsetting finner sted her. Dette tiltrekker myriader av insekter og større dyr, som lever både av plantene og hverandre.
I mellomsjiktene finnes arter som er tilpasset mindre lystilgang, men her er temperaturen mer stabil og luftfuktigheten jevnere. Også her finnes det en mengde arter bladetere, snyltere, rovinsekter, insektetere, fruktetere og rovdyr. Mange arter gjennomlever hele sin livssyklus her, 10–25 meter over bakken, uten noen gang å komme opp i de øverste kronene eller ned på bakken.
Nede på skogbunnen, eller bunnsjiktet, er forholdene helt forskjellige fra forholdene i kronesjiktet. Luftfuktigheten er rundt 90 prosent og temperaturen sval, ca. 28 °C. Tilgangen til lys er minimal, og det er bare plantearter som greier seg med lite lys som vokser her. Veksthastigheten er lav. De store trærne danner brettrøtter, det vil si at ved bare dannes på oversiden av røttene slik at røttene blir brede og vingekantede. Dette gir også trærne en bredere «fot» å stå på. Visne blad, frukter og annet organisk materiale som faller ned på skogbunnen, blir hurtig spist opp og brutt ned av store mengder insekter og andre virvelløse dyr.
I regnskogen går stoffomsetningen svært hurtig. Ingen næringsstoffer blir tilført jordsmonnet, men blir med en gang tatt opp igjen av planterøttene. Det dannes derfor ikke noe humuslag. Selve jordsmonnet i regnskogene er svært næringsfattig, og all næringstilgang kommer fra råtnende dyre- og planterester og ikke jorden. Der regnskogen forsvinner, vil regnet raskt vaske ut alle rester av de få næringsstoffene som finnes i jordsmonnet og fjerne grunnlaget for god vekst for nye planter.
Regnskogen binder store mengder karbondioksid (CO2) som organisk karbon i de store mengdene levende biomasse. Denne karbonlagringen er hovedsakelig lagret i levende biologisk materiale over bakken på grunn av den den raske stoffomsetningen, som gjør at lite karbon rekker å lagres i jordsmonnet før de blir brukt av andre organismer. Den enorme mengden karbon er en viktig faktor i CO2-balansen i atmosfæren, og dermed også for drivhuseffekten.
Når regnskogen hugges er det ofte for å erstatte den med landbruksareal, for eksempel beiteområder for beitedyr (se også habitatødeleggelse). De vegetasjonstypene den avhogde regnskogen ofte erstattes med, vil nesten alltid ha lavere karbon lagret i den levende biomassen. Dette fører til at mindre karbon vil bli lagret, og drivhuseffekten vil dermed øke. Noen regnskoger brennes også ned for å brukes til annet areal, og da blir det i tillegg frigjort mye CO2 fra brenningen.
Regnskogene er blant Jordens eldste økosystemer. De har utviklet seg gjennom millioner av år og er med på å styre klimautviklingen, ikke bare lokalt, men også globalt. Vann som fordamper fra regnskogen danner skyer som reflekterer sollyset, samtidig som bladverket blir avkjølt ved fordampingen. Fordi bevegelsene av luftmassene går fra ekvator mot polene, blir en del av de varme og fuktige luftmassene ført mot kjøligere breddegrader.
På grunn av den sterke fordampingen blir nedbør som faller ned over et område hurtig tatt opp igjen i luftmassene. For eksempel vil nedbør som faller ned i den østlige delen av Amazonas fordampe og falle ned igjen åtte ganger før den når de vestligste delene av området.
Når regnskogen fjernes, får det store konsekvenser for både det lokale og globale klima. Dersom regnskogen forsvant vil mye av vannet som ellers ville fordampet renne ut i elver og hav. Lokalt vil dette føre til en hurtig utarming av jordsmonnet, samtidig som store mengder jord blir borte på grunn av erosjon. Når vannet ikke fordamper, vil områder som er avhengig av denne fordampingen bli rammet av tørke. Disse områdene kan strekke seg langt utenfor den lokale regnskogen.
Regnskogen er utsatt for et stadig økende press fra omgivelsene. I disse områdene er befolkningsøkningen svært stor, og regnskogen er et av de ressursgrunnlagene som denne befolkningen må bygge sitt næringsgrunnlag på. Derfor er avskoging for å drive matproduksjon, dyrking av økonomisk viktige planter, beiting, industrialisering og tømmerdrift en alvorlig trussel mot regnskogen.
På grunn av de dårlige næringsforholdene i jordsmonnet ryddes stadig nye regnskogområder for å gi plass til oppdyrking. Multinasjonale selskapers jakt etter tropisk tømmer og oppkjøp og nedbrenning av regnskogen av rent økonomiske hensyn er også vanlige årsaker til regnskograseringen. I 1990-årene var avskogingen på 58 000 km2 per år. Skogen forsvinner raskest i Sørøst-Asia, spesielt i Indonesia og Myanmar, med 1,2–1,4 prosent per år. Avskogingen i noen land, for eksempel Brasil, har økt dramatisk siden 2000.
Regnskogødeleggelsen får både lokale og globale konsekvenser. Utarming av jordsmonnet, hyppige regnskyll og økende erosjon er allerede et økende problem i store deler av regnskogområdene. På grunn av det store artsmangfoldet er også tapet av genetisk mangfold enormt. Det har blitt beregnet at 50 arter dør ut daglig. Dermed minker muligheten for å finne nye plantearter som kan brukes til medisinske formål og som næringsmiddel.
En rekke internasjonale organisasjoner har satt i gang kampanjer for å redde regnskogen. I Norge er Regnskogfondet den viktigste. I FN-regi har det blitt opprettet flere biosfærereservater i regnskogområder, men på grunn av konflikten mellom miljøvern og utviklingshensyn har FN ikke vært i stand til å senke takten i avskogingen.
Kommentarer (2)
skrev Kari Brudevoll
Utrolig nyttig artikkel! Endelig skjønner jeg greia ved regnskogen, som jeg ikke har fått ordentlig hull på gjennom overfladisk mediedekning og info fra naturvernorganisasjoner. Det var særlig det med at erstatning av regnskog innebærer mindre biomasse og mindre karbonlagring som var oppklarende. For jeg har ikke helt skjønt hvorfor hogging av regnskog ikke går opp i karbonregnskapet hvis man erstatter den med andre planter. Men jeg lurer fortsatt på det med utslipp når man brenner, går ikke det inn i det naturlige CO2-kretsløpet? Det blir jo ofte framhevet ved biomasse, at den ikke "forurenser" fordi den er karbonnøytral. Men det er vel samme prinsippet, at fordi man ikke planter ny skog, klarer ikke plantene å ta opp igjen det karbonet som frigjøres. Uansett - er det ikke litt dobbeltmoralsk å kjøre så hardt på regnskogen og liksom glemme vår egen hogst av skog? Hilsen forlagskonsulent som jobber med formidling av klimaspørsmål
svarte Guro Djupvik
Hei, Kari!
Tusen takk for at du bruker Store norske leksikon og så hyggelig å høre at artikkelen vår har vært til hjelp!
Når det gjelder de andre spørsmålene dine, har vi dessverre ingen fagansvarlig tilgjengelig for denne kategorien i øyeblikket - vi jobber med saken.
Vennlig hilsen Guro i redaksjonen
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.