(Translated by https://www.hiragana.jp/)
Sigurd Slembe – Store norske leksikon

Faktaboks

Sigurd Slembe

Sigurd Slembedjakn; Sigurd Slembedegn

Født
1100
Død
12. november 1139, Holmengrå utenfor Hvaler
Begravelsessted
Mariakirken i Ålborg, Danmark
Levetid - kommentar
født omkring 1100 i Sør-Norge; nøyaktig fødselsår og fødested er ikke kjent
Virke
Kongsemne
Familie

Foreldre: Moren het Tora Saksesdatter; faren var angivelig kong Magnus 3. Berrføtt (1073–1103).

Gift med Audhild Torleivsdatter, datter av Torleiv Moddansdotter.

Angivelig halvbror av kongene Øystein 1. Magnusson (ca. 1088–1123), Sigurd 1. Jorsalfare (ca. 1090–1130), Olav Magnusson (1098–1115) og Harald 4. Gille (ca. 1102–1136).

Sigurd Slembe

Etter slaget ved Holmengrå ble Sigurd Slembe fanget av motstanderne og torturert til døde. Tegning av Wilhelm Wetlesen.

Sigurd Slembe
Av /※.

Sigurd Slembe var et norsk kongsemne som i 1130-årene forsøkte å bli konge i Norge, men uten å lykkes.

Sigurd Slembe hevdet å være sønn av kong Magnus Berrføtt og prøvde å vinne Norge i tronstriden som oppstod etter Sigurd Jorsalfares død i 1130. Sigurd Slembe drepte sin angivelige halvbror Harald Gille, etter at Harald hadde avslått å dele riket med Sigurd. Deretter allierte Sigurd seg med den funksjonshemmede Magnus Blinde (sønn av Sigurd Jorsalfare), og sammen kjempet de mot Haralds sønner Sigurd Munn og Inge Krokrygg. I slaget ved Holmengrå ved Hvaler i 1139 ble Magnus drept, og Sigurd ble tatt til fange, torturert og drept.

Bakgrunn

Sigurd vokste opp sør i landet, og det ble sagt at presten Adalbrikt var hans far. Han ble satt til boklige studier, ble klerk og vigslet til diakon, men da moren fortalte at kong Magnus Berrføtt var hans far, avsluttet han denne karrieren og dro bort fra landet. «Sigurd var tidlig en vill og uvøren mann; han ble kalt Slembedjakn,» heter det i sagaen. Tilnavnet er blant annet blitt tolket som «den fæle diakonen» og «den som ved et tilfelle er blitt djakn, diakon».

I Skottland og på Orknøyene

Sigurd oppholdt seg lang tid i grenselandskapene nord i Skottland, hvor han blant annet ble måg med en mektig familie i Suderland og Katanes. Han tok også tjeneste hos kong David 1. av Skottland, førte krig på dennes vegne og vant flere slag. Han ble vist stor ære av kongen og ble værende hos ham en tid. Sigurd ble også en nær venn av orknøyjarlen Harald Slettmåle, som han støttet i maktkampen mot halvbroren Pål HåkonssonOrknøyene. I Skottland skaffet Sigurd Slembe seg politisk og militær erfaring i et konfliktfylt grenseområde hvor det å drepe nære familiemedlemmer ikke var uvanlig i den interne maktkampen. Sigurds innflytelse på Orknøyene var ifølge sagaen av negativ art, da det brått ble mer uvennskap da han kom til øyriket.

På pilegrimsreise

Fra Skottland dro Sigurd på pilegrimsreise til Roma og Det hellige land, hvor han oppsøkte de hellige stedene og badet i Jordan. Fra Jerusalem returnerte han via Grekenland, Frankland og Saksland til øyene i vest. Det ble sagt at Sigurd på sin reise hadde gjennomført gudsdom, og at fem biskoper vitnet om at kong Magnus var hans far. Sigurd fór også i kjøpmannsferder, blant annet til Island.

Kongsemne

Drapet på Harald Gille

I 1136 oppsøkte Sigurd kong Harald Gille – som han da regnet som sin halvbror – og bad ham godkjenne frendskapen. Kongen anklaget i stedet Sigurd for drap utført på Orknøyene og reiste dødssak mot han. Sigurd unnslapp og holdt seg i skjul til han med sammensvorne natten til 14. desember 1136 drepte kong Harald i Bergen. Da det lysnet av dag, lyste Sigurd drapet på seg og bad om å bli tatt til konge. Alle svarte at de ikke ville ha til konge en som drepte sin bror, og dersom de ikke var brødre, hadde Sigurd ingen rett til å være konge.

Allianse med Magnus Blinde

Slaget ved Holmengrå
I slaget ved Holmengrå ble den avsatte kongen Magnus Sigurdson drept. Tegning fra slutten av 1800-tallet som forestiller den blinde og fothugde Magnus (til venstre) kort før han blir drept av et spyd (til høyre).
Slaget ved Holmengrå
Av .

Drapsmennene ble dømt utlege og fredløse, og Sigurd fikk minimalt med folk. I håp om økt tilslutning knyttet han derfor til seg kong Magnus Blinde. Magnus var sønn av Sigurd Jorsalfare, og skulle dermed være Sigurd Slembes nevø. Magnus hadde tidligere blitt avsatt som konge av Harald Gille, og deretter blitt kastrert, blindet og lemlestet (derav tilnavnet «Blinde»), og satt i Nidarholm kloster (Munkholmen). Etter å ha inngått alliansen med Magnus, seilte Sigurd Slembe vest over havet.

Da Sigurd sommeren 1137 returnerte til Norge, var det åpenbart at oppslutningen uteble, og han dro til Danmark. Han seiret i to sjøslag mot venderne, men mislyktes i sitt angrep på mennene til kong Inge Krokrygg (sønn av Harald) i Konghelle.

Sigurd fór i utgangspunktet mildt frem overfor befolkningen. Han forsøkte å vinne folkets oppslutning og basere sin militære slagkraft på massene. Når dette viste seg umulig, endret Sigurd strategi. Sommeren 1138 seilte han fra Danmark med en liten hær. Han unngikk organisert motstand, foretok hurtige raid langs norskekysten og gikk hardt til verks. Stormenn ble drept og folket drevet til skogs mens bygdene stod i brann. Etter en vinter i Hålogaland seilte Sigurd sørover og tok landskyld fra kongen og gods fra hans menn. Overalt i den ytre leia fór han frem med hærskjold.

Skalden Ivar Ingemundssons kvad om hærtoget er bevart i middelalderhåndskriftet Morkinskinna: «Der framfor Sigurd kunne ein sjå kvasse sverdblad, sundhogne brynjer, skarete skjold, spjotskaft, som var raudfarga i blod, og stormblåsne faner over dei stridande troppane.»

Slaget ved Holmengrå

Sigurd oppnådde ingen tilslutning i kraft av sin sak og person, men etter de siste årenes aksjoner hadde han skaffet seg nok krigsbytte til å kjøpe seg støtte i stedet. I Danmark rekrutterte han mannskap og skaffet skip, og dansker utgjorde nærmere to tredeler av hærstyrken. For første gang siden drapet på kong Harald hadde Sigurd klart å samle nok folk til å konfrontere Haraldssønnene direkte. 12. november 1139 møttes flåtene ved øya Holmengrå sør for Hvaler. Det ble et stort slag, men allerede etter den første striden trakk danskene seg ut av kamphandlingene med 18 av Sigurds 30 skip.

Mannefallet ble stort; Magnus Blinde ble drept og Sigurd ble forrådt og tatt til fange. Hans endelikt ble brutalt: De knuste hans armer og legger med øksehamrer, kløvde huden på hans hode, flådde ryggen og brakk ryggraden på ham før han ble hengt, halshugd og kastet i en steinrøys.

Ettermæle

Sagaen forteller: «Sigurd var ein stor og ven mann med brunt hår, og han var noko snauskalla. Han var blåøygd og hadde beinskore andlet og ein kul på nasen. Han var handsterk og hendig, og han var den mest fullkomne av menn på alle måtar.» Og: «I all dugleik var han langt framom alle jamaldringane sine eller praktisk tala kven som helst elles i Noreg.»

Det er ingen tvil om at Sigurd Slembe var sterk, djerv og dyktig mann mot mann. Men slike evner var ikke nok i den type maktkamp som utspant seg i Norge i 1130-årene. Det var et kongerike som skulle vinnes, ikke en tvekamp som skulle avgjøres. Verken i inn- eller utland maktet han å etablere allianser med mektige menn som gav uttelling i kampen om Norge. Sigurd behersket ikke det politiske spillet som var helt avgjørende dersom en skulle lykkes som feltherre. Han kunne ikke hamle opp med Harald Gilles politiske manøvrer og organisering av landsstyret, og mislyktes derfor som tronpretendent.

Skuespill og dikt

Bjørnstjerne Bjørnson skrev om Sigurd i skuespillet Sigurd Slembe (1862), med musikk av Rikard Nordraak og Johannes Haarklou. Dette stykket regnes, ved siden av Henrik Ibsens Kongsemnerne, som et hovedverk i norsk historisk skuespilldiktning. Sigurd Slembe er også navn på symfonisk dikt, opus 8, av Johan Svendsen (1871).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Arstad, Knut: «’han var svag af Charakteer og uden ringeste Herskergaver, hvilket ogsaa fremgaar af hele hans Historie’. En undersøkelse av Harald Gilles ettermæle», i Historisk tidsskrift nr. 4/1999, s. 435–460
  • Arstad, Knut: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)
  • Bagge, Sverre: Society and Politics in Snorri Sturluson’s Heimskringla, Berkeley (California) 1991
  • Heimskringla
  • Koht, Halvdan: biografi i Norsk biografisk leksikon, første utgave (NBL1), bind 13, 1958
  • Morkinskinna, oversatt av Kåre Flokenes, Hafrsfjord 2001
  • Orknøyingasoga, Norrøne bokverk 25, 1929
  • Saxo: Danmarks krønike, oversatt av Frederik Winkel Horn, København 1994

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg