Sjå kjelda til Gambia

{{Fakta om Gambia}}
'''Gambia''' ([[engelsk]] ''The Gambia'') er ein [[republikk]] i [[Vest-Afrika]],<ref>[http://observer.gm/president-jammeh-declares-gambia-an-islamic-republic/ Daily Observer (Gambia) - President Jammeh Declares Gambia an Islamic Republic (publisert 14. desember 2015)] {{Webarchive|url=https://web.archive.org/web/20160130161226/http://observer.gm/president-jammeh-declares-gambia-an-islamic-republic/ |date=2016-01-30 }} Besøkt 24. januar 2016</ref> og det minste landet på det [[afrika]]nske [[kontinent]]et.<ref name=Hoare>Hoare, Ben. (2002) ''The Kingfisher A-Z Encyclopedia'', Kingfisher Publications. s. 11. {{ISBN|0-7534-5569-2}}.</ref>

Gambia er eit helst lite og smalt land som ligg langs [[Gambiaelva]]. Det er nesten totalt omringa av [[Senegal]], men har ei kystline mot [[Atlanterhavet]] på 48&nbsp;kilometer. Flatevidda er {{formatnum:10689}} km² og folketalet er {{formatnum:1857181}} etter folketeljinga frå 2013. [[Banjul]] er hovudstaden i Gambia og det største byområdet.<ref>{{Cite web|url=https://www.britannica.com/place/Banjul|title=Banjul &#124; national capital, The Gambia|website=Encyclopedia Britannica|access-date=7. april 2020}}</ref> Dei største byane er [[Serekunda]] og [[Brikama]].<ref>{{cite web|url=http://worldpopulationreview.com/countries/gambia-population/cities/|title=Population of Cities in Gambia (2019)}}</ref>

==Geografi==
[[Fil:Ga-map.png|mini|venstre|upright=1.4|Kart over Gambia]]
[[Fil:Gambia 1990 28 (4650071737).jpg|mini|Gambiaelva fotografert i 1990.]]
Gambia er eit lite og smalt land med grenser som følgjer det buktande løpet til Gambiaelva. Det ligg mellom breiddegradene 13 og 14°N, og lengdegradene 13 og 17°V. Landet rundt er flatt, og Gambia har ingen naturlege grenser. Elva er farbar gjennom heile landet. Hovudstaden Banjul ligg heilt i vest ved munningen av Gambiaelva i Atlanterhavet.<ref name=":0">{{Citation|title=The Gambia {{!}} Culture, Religion, Map, Language, Capital, History, & People {{!}} Britannica|url=https://www.britannica.com/place/The-Gambia|website=www.britannica.com|accessdate=2022-02-15|language=en}}</ref>

Landet er under 50 km vidt på sitt vidaste, og dekkjer {{formatnum:10689}} km². Rundt {{formatnum:1300}} km² (11,5 %) av flatevidda er dekt av vatn. Flatevidda er litt mindre enn den til øya [[Jamaica]].

Senegal omsluttar Gambia på tre sider. I vest har landet 80 km kyst mot Atlanterhavet.<ref name=ciageography>{{cite web |url=https://www.cia.gov/the-world-factbook/countries/gambia-the/ |title=The Gambia |work=The World Factbook |publisher=Central Intelligence Agency |access-date=30. mai 2007 |df=dmy-all }}</ref>

Dei noverande grensene til landet blei stadfesta i 1889 gjennom ein avtale mellom Storbritannia og Frankrike. Under forhandlingar i Paris gav Frankrike fyrst rundt kontroll over {{convert|200|mi|km|order=flip}} av Gambiaelva til britane. Ein byrja å setja ut grensemarkørar i 1891, og deretter tok det nesten 15 år etter møta i  Paris å fastsetja dei endelege grensene til Gambia. Dei rette linjene og bogane som følgde gav britane kontroll over rundt {{convert|10|mi|km|order=flip}} nord og sør for Gambiaelva.<ref name=wright>
{{cite book | last = Wright | first = Donald | title = The World and a Very Small Place in Africa: A History of Globalization in Niumi, The Gambia
| publisher = M.E. Sharpe | year = 2004 | location = Armonk, New York
| pages = 149–150
| url = https://books.google.com/books?id=Qg1en2yyJmEC&pg=PA149
| isbn = 978-0-7656-1007-2 }}
</ref>

=== Klima ===
Gambia har eit [[tropisk klima]] med regntid frå juni til september og tørke i tida mellom. Banjul har ein årleg nedbørsnormal på 1296&nbsp;mm, som er representativt for resten av landet. Temperaturane held seg høge året gjennom, men vert litt lågare frå desember til april. I tørketida bles det stort sett ein nordaustleg [[vind]], kalla [[harmattan]], og denne kan føre med seg sand og støv som set ned [[sikt]]a. I dei indre områda er fukta mykje lågare i denne tida, og temperaturane mykje høgare enn ved kysten. Nattetemperaturane er derimot lågare i tørketida. 

=== Natur ===
Gambia omfattar tre økoregionar på land: [[Guineansk skog-savanne-mosaikk]], [[vestsudansk savanne]] og [[guineansk mangrove]].<ref name="Dinerstein">{{cite journal|last1=Dinerstein|first1=Eric|last2=Olson|first2=David|last3=Joshi|first3=Anup|last4=Vynne|first4=Carly|last5=Burgess|first5=Neil D.|last6=Wikramanayake|first6=Eric|last7=Hahn|first7=Nathan|last8=Palminteri|first8=Suzanne|last9=Hedao|first9=Prashant|year=2017|title=An Ecoregion-Based Approach to Protecting Half the Terrestrial Realm|journal=BioScience|volume=67|issue=6|pages=534–545|doi=10.1093/biosci/bix014|issn=0006-3568|pmc=5451287|pmid=28608869|doi-access=free|first15=Charles Victor|last41=Klöser|first44=Jens-Peter Barnekow|last44=Lillesø|first43=Roeland|last43=Kindt|first42=Yara|last42=Shennan-Farpón|first41=Heinz|first40=Jonathan|first45=Paulo|last40=Timberlake|first39=Shahina A.|last39=Ghazanfar|first38=Annette|last38=Patzelt|first37=Anthony G.|last37=Miller|last45=van Breugel|last46=Graudal|last36=Llewellyn|first13=Erle C|last10=Noss|first10=Reed|last11=Hansen|first11=Matt|last12=Locke|first12=Harvey|last13=Ellis|last14=Jones|first46=Lars|first14=Benjamin|first49=Muhammad|last49=Saleem|first48=Khalaf F.|last48=Al-Shammari|first47=Maianna|last47=Voge|first36=Othman A.|first35=José C.|last16=Hayes|first20=Wes|last24=Suckling|first23=Don|last23=Weeden|first22=Jonathan E. M.|last22=Baillie|first21=Lori|last21=Price|last20=Sechrest|last25=Davis|first19=Eileen|last19=Crist|first18=Vance|last18=Martin|first17=Cyril|last17=Kormos|first16=Randy|first24=Kierán|first25=Crystal|last35=Brito|last31=Turubanova|first34=Lilian|last34=Pintea|first33=Nadia|last33=de Souza|first32=Alexandra|last32=Tyukavina|first31=Svetlana|first30=Peter|last26=Sizer|last30=Potapov|first29=Tanya|last29=Birch|first28=David|last15=Barber|first27=Rebecca|last27=Moore|first26=Nigel|last28=Thau}}</ref> Det finst [[savanne]] i opplandsområde og [[sump]] eller [[mangroveskog]] i dei lågare områda. Det finst over 500 fugleartar i landet, og større dyr som apar, [[vortesvin]], antiloper, [[flodhest]]ar<ref>Lewison, R. & Pluháček, J. 2017. Hippopotamus amphibius. The IUCN Red List of Threatened Species 2017: e.T10103A18567364. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2017-2.RLTS.T10103A18567364.en. Vitja 17. februar 2022.</ref> og [[krokodillar]] i og rundt elva. Villdyra blir pressa av folkesetnaden og av husdyra deira. Det finst nasjonalparkar og reservat i Gambia som Bijilo Forest Park, Abuko Nature Reserve, Kiang West National Park og River Gambia National Park.<ref name=":0" />  

<gallery>
Green monkey (Chlorocebus sabaeus).jpg|Vervetapen ''Chlorocebus sabaeus''
Hooded vulture (Necrosyrtes monachus).jpg|Gribben ''Necrosyrtes monachus''
Spur-winged lapwing (Vanellus spinosus) in flight.jpg|''Vanellus spinosus''
Small orange acraea (Acraea serena serena) male underside.jpg|Hann av ''Acraea serena serena''
West African fiddler crab (Uca tangeri) male.jpg|Krabben ''Uca tangeri''
</gallery>

== Historie ==
[[Fil:Wassu Stone Cirles shaunamullally 02.jpg|thumb|left|Steinsirklane i Senegambia dannar ifølgje UNESCO den største konsentrasjonen av steinsirklar nokon stad i verda.]]

[[Steinsirklane i Senegambia]] er eit breitt band av steinsirklar kring Gambiaelva som blei reist mellom 200-talet f.Kr. og 1500-talet. Ifølge UNESCO representerer dei eit varig, høgt organisert og rikt samfunn.<ref>{{Citation|title=Stone Circles of Senegambia|url=https://whc.unesco.org/en/list/1226/|website=UNESCO World Heritage Centre|accessdate=2023-01-26|language=en|first=UNESCO World Heritage|last=Centre}}</ref> Det er ukjent kva folkegruppe som reiste desse steinane. Det finst arkeologiske prov på at [[mandingoar]] og [[berbarar]] kom til området kring Gambiaelva på 400-talet.<ref>{{Cite journal|last=Thuesen|first=Nils Petter|date=2023-01-25|title=Gambia|url=http://snl.no/Gambia|journal=Store norske leksikon|language=no}}</ref> Fleire folkegrupper kom til dagens Gambia på 1100-talet grunna vestsudansk krigsuro.<ref name=":0" />

På 1200-talet var området del av [[Maliriket]]. Då dette riket braut saman oppstod dei fleire kongedøme i dagens Gambia. Dei viktigaste var Barra, Kombo og Fulladu.<ref name="SNL">Store norske leksikon, snl.no: [https://snl.no/Gambia Gambia – republikk i Afrika], vitja 14. september 2010</ref>

===Kolonitid===
[[Fil:The National Archives UK - CO 1069-25-6.jpg|mini|Møte mellom ein britisk administrator, [[George Chardin Denton]], og ein lokal hovding,  Kalba Cham av Vest-Kommbo, i 1906.]]
På 1400-talet kom portugisarane til munningen av Gambiaelva, og på 1500-talet kom også britar og franskmenn til.<ref name="SNL" /> Dei oppretta handelsstasjonar og dreiv handel oppover elva. Dei var mest interesserte i å få tak i [[elfenbein]], [[slavar]] og [[gull]].

I 1651 sendte [[Jakob av Kurland|hertug Jakob]] av [[Kurland]] ein ekspedisjon under leiing av major Heinrich Fok for å skaffa koloniar i Vest-Afrika. Hertug Jakob kjøpte eigedommar frå fleire hovdingar (Kumbo, Barra og Kasana) ved Gambiaelva for å oppretta festningar og handelsstadane Fort Jakob, Fort Bayona og Fort Jillifree. Hertugen tapte områda i 1661.

Frå 1783 hadde Storbritannia herredøme over Gambia.<ref name="SNL"/> Fulaniriket Fuladu, som låg ved byrjinga av Gambiaelva, utvida makta si seint på 1800-talet.<ref name=":0" /> Heile området blei likevel britisk kronkoloni i 1888,<ref>[http://www.accessgambia.com/information/colonial-government.html Access Gambia: ''Colonial System of Administration in Gambia''], vitja 14. mars 2016</ref> etter at området rundt det britiske støttepunktet Bathurst (dagens [[Banjul]]) sidan 1821 hadde vore del av den britiske kolonien [[Sierra Leone]].<ref>[http://www.ne.se/lang/gambia/historia Gambia: Historia.] NE.se. Vitja 5. januar 2013.</ref>

===Sjølvstende===
[[Fil:Gambia, Banjul, Arch 22.jpg|mini|[[Arch 22]] til minne om militærkuppet i 1994.]]
Gambia blei sjølvstendig i [[1965]]. I [[1982]] skipa Gambia og Senegal ein [[føderasjon]], [[Senegambia]], som blei oppløyst att i [[1989]]. Dette medførte ein del uro. I [[1991]] skreiv dei to landa under på ein vennskaps- og samarbeidsavtale. 

President [[Dawda Jawara]] blei styrta i eit [[militærkupp]] i [[1994]] etter 32 år ved makta. Samtidig blei all politisk aktivitet forboden. I [[1996]] blei det gjennomført presidentval, og kuppmakaren [[Yahya Jammeh]] blei vald til president. Han blei attvald tre gonger til han tapte for [[Adama Barrow]] i 2016.

I 2015 utropte president Yahya Jammeh Gambia til ein [[islamsk republikk]] for å visa at landet hadde brote bande frå kolonihistoria si.<ref>{{tidningsref|titel=Gambia utropas till islamisk republik av presidenten|url=http://www.dn.se/nyheter/varlden/gambia-utropas-till-islamisk-republik-av-presidenten/|hämtdatum=12. desember 2015|tidning=Dagens Nyheter}}</ref> Utropinga blei omgjort av den nya presidenten Adama Barrow i januar 2017.<ref>[http://www.aljazeera.com/news/2017/01/gambia-president-adama-barrow-pledges-reforms-170128194124520.html The Gambia: President Adama Barrow pledges reforms], ''Al-Jazeera English'', 28. januar 2017</ref>

Adama Barrow vann presidentvalet i byrjinga av desember 2016, men Jammeh nekta fyrst gå av. Han gav fyrst etter då nabolanda truga med militær inngriping. Jammeh drog i [[eksil]] til [[Ekvatorial-Guinea]] etter 22 år ved makta. Barrow blei president i januar 2017.<ref>{{Webbref|titel=Adama Barrow återvände till Gambia|url=https://svenska.yle.fi/artikel/2017/01/26/adama-barrow-atervande-till-gambia|verk=svenska.yle.fi|hämtdatum=2021-10-26|språk=sv-FI}}</ref>

==Samfunn==
===Folkesetnad===
[[Fil:Bevölkerungspyramide Gambia 2016.png|mini|Folketalspyramide]]

{|class="wikitable" style="float: right; margin-left: 10px"
! colspan="4" style="text-align:center; background:#cfb;"|Folketal<br />i Gambia
|-
! style="background:#cfb;"|År
! style="background:#cfb;"|Millionar
|-
|style="text-align:left;"|1950 ||style="text-align:right;"|0,27
|-
|style="text-align:left;"|2000 ||style="text-align:right;"|1,2
|-
|style="text-align:left;"|2018 ||style="text-align:right;"|2,3
|}

Gambia er eit av dei tettast folkesette landa i Afrika. Tre femdelar av innbyggjarane i Gambia bur i bymessige område, og elles bur innbyggjarane gjerne i landsbyar. Desse ligg gjerne i veldrenerte område eit stykke opp frå elva, eller i områda mellom opplanda og sumpområda nær henne. Sumpområda som er mest folkesette ligg langs midten av elveløpet, der det er mindre flaumfare.<ref name=":0" />

På 1970-talet byrja ein migrasjon frå landsbygda til byane som har halde fram sidan. Bybuar har gjerne slektningar på landsbygda, og det er tette sosiale band mellom by og land.<ref name=":0" />

[[SN sitt utviklingsprogram]] (UNDP) rangerte med sin Human Development Report frå 2010 Gambia som 151 av 169 land på si liste [[Human Development Index]], slik at landet blei kategorisert som å ha «Low Human Development». Lista samanliknar forventa levealder, lengd på skulegang, bruttonasjonalinntekt per kapita og andre faktorar.<ref>{{Cite journal|date= 2010-12-31|title= Human Development Report 2010|journal= Human Development Report|doi= 10.18356/e5a0500a-en|isbn= 9789210576987|issn= 2412-3129}}</ref>

[[Samla fødselstal]] (SFT) blei estimert til 3,98 barn per kvinne i 2013.<ref>{{cite web|url= https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2127rank.html|title= TOTAL FERTILITY RATE|publisher= CIA World Factbook|access-date= 13. oktober 2013|archive-url= https://web.archive.org/web/20091028133713/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/rankorder/2127rank.html|archive-date= 28. oktober 2009|url-status= live|df= dmy-all}}</ref>

===Folkegrupper===
Det bur ei rekkje ulike folkegrupper i Gambia, som kvar har ulike språk og tradisjonar. [[Mandinkafolk]] er dei mest talrike, følgd av [[fulaniar]], [[volof-folk|volofar]], [[jolafolk]]/[[karoninkafolk]], [[Soninkefolk|serahule/jahanka]], [[sererfolk]], [[manjagofolk]], [[bambarafolk]], [[Okufolk i Sierra Leone|aku marabou]], bainunka og andre,<ref name=2013Census>{{cite web |url=https://www.gbos.gov.gm/uploads/census/2013/Spatial-distribution-report_%20Final.pdf |title=2013 Population and Housing Census: Spatial Distribution |publisher=The Republic of The Gambia |last=National Population Commission Secretariat |date= 30. april 2005 |website=Gambia Bureau of Statistics |access-date=29. desember 2017 |archive-url=https://web.archive.org/web/20180103134831/https://www.gbos.gov.gm/uploads/census/2013/Spatial-distribution-report_%20Final.pdf |archive-date=3. januar 2018 |url-status=live |df=dmy-all }}</ref> som tukulor. Kriofolk, lokalt kjende som [[akufolk|aku]], utgjer ei av dei minste folkegruppene i Gambia. Dei stammar frå [[Sierra Leone-kreolar]], og har tradisjonelt særleg budd i hovudstaden.

Rundt {{formatnum:3500}} innbyggjarar av ikkje-afrikansk avstamming omfattar folk av europeisk og [[Libanesarar|libanesisk]] opphav (0,23&nbsp;% av det totale folketalet).<ref name=bn>[https://2009-2017.state.gov/r/pa/ei/bgn/5459.htm "Background note: The Gambia"]. U.S. Department of State (October 2008).</ref>

===Språk===
Engelsk er offisielt språk i Gambia, og blir brukt i offisielle samanhengar og i utdanningssystemet. Andre språk i landet er [[mandinka]], [[volof]], [[Fulfulde|fula]], [[serer]], [[krio]], jola og andre innfødde språk.<ref name=ciageography/> Mandinka og volof blir brukt som [[lingua franca]].<ref name=":0" /> Kjennskap til fransk, som er utbreidd i Vest-Afrika, er også nokså vanleg.

Mandinka er morsmålet til 38&nbsp;% av innbyggjarane, fula til 21&nbsp;%, volof til 18&nbsp;%, [[soninke]] til 9&nbsp;%, [[Jolaspråk|jola]] til 4,5&nbsp;%, serer til 2,4&nbsp;%, [[manjak]] og [[bainouk]] til 1,6&nbsp;% kvar, [[Guinea-Bissau-kreol|portuguisisk kreol]] til 1&nbsp;% og [[engelsk]] til 0,5&nbsp;%. Det blir også tala ei rekkje andre språk av mindre grupper. [[Gambisk teiknspråk]] blir brukt av høyrslehemma.<ref>[https://www.ethnologue.com/country/GM Gambia.] ''Ethnologue'' 24, 2021</ref>

===Religion===
[[Fil:Serekunda Market Mosque - 2010.jpg|mini|Bundungmoskeen er ein av dei største moskeane i Serekunda. ]]
Rundt 96 % av innbyggjarane i landet reknar seg sjølv som [[sunnimuslimar]]. Bortsett frå rundt 0,1 % er resten av innbyggjarane, rundt 4 %, [[kristne]]. Artikkel 25 i grunnlova vernar om innbyggjarane sin rett til å utøva kva religion dei ønskjer, og det er vanleg for muslimar og kristne å gifta seg med kvarandre.<ref name="chap4con">{{cite web|year=1997|title=CHAPTER IV – PROTECTION OF FUNDAMENTAL RIGHTS AND FREEDOMS|url=http://www.commonlii.org/gm/legis/const/1997/5.html|url-status=live|archive-url=https://web.archive.org/web/20081212164817/http://www.commonlii.org/gm/legis/const/1997/5.html|archive-date=12. desember 2008|access-date=14. januar 2009|work=Constitution of the Republic of the Gambia|quote=25. Freedom of speech, conscience, assembly, association and movement <br/> (1) Every person shall have the right to - [...] (c) freedom to practice any religion and to manifest such practice;|df=dmy-all}}</ref><ref name="irfr07">{{cite web|date=14. september 2007|title=Gambia, The|url=https://2001-2009.state.gov/g/drl/rls/irf/2007/90099.htm|access-date=14. januar 2009|work=International Religious Freedom Report 2007|publisher=Bureau of Democracy, Human Rights, and Labor|df=dmy-all}}</ref>

Dei fleste muslimar i Gambia følgjer den muslimske lovskulen [[maliki-skulen|maliki]].<ref>Sait, Siraj and Lim, Hilary (2011) [http://www.gltn.net/jdownloads/GLTN%20Documents/land_law_and_islam.pdf ''Land, Law and Islam''] {{Webarchive|url= https://web.archive.org/web/20160813191050/http://gltn.net/jdownloads/GLTN%20Documents/land_law_and_islam.pdf |date= 13. august 2016 }}. Zed Books. s. 42. {{ISBN|1842778137}}.</ref> Det finst også [[sjiamuslimar]] i Gambia, hovudsakleg på grunn av libanesiske og andre arabiske innvandrarar til regionen.<ref>{{cite web |url= http://wow.gm/africa/gambia/article/2008/6/23/shia-presence-in-gambia |title= Shia Presence in Gambia |publisher= Wow.gm |access-date= 7. oktober 2013 |archive-url= https://web.archive.org/web/20130914182148/http://wow.gm/africa/gambia/article/2008/6/23/shia-presence-in-gambia |archive-date= 14. september 2013 |url-status= live |df= dmy-all }}</ref> Dei fleste innbyggjarane av sørasiatisk opphav er også muslimar.<ref name=irfr07/> Mange av desse tilhøyrer [[ahmadiyya]].<ref>{{Cite book|title= Breach of Faith|publisher= Human Rights Watch|page= 8|url= https://books.google.com/books?id=yi8ONIe1fv4C&pg=PA8|date= juni 2005|access-date= 20. juni 2015|archive-url= https://web.archive.org/web/20170314122619/https://books.google.com/books?id=yi8ONIe1fv4C&pg=PA8|archive-date= 14. mars 2017|url-status= live|df= dmy-all}}</ref><ref name=irfr07/> Det finst også nokre hinduar og bahaiar av sørasiatisk opphav.<ref name=irfr07/>

Dei fleste kristne bur vest og sør i landet. Dei fleste reknar seg som katolikkar. Det finst også fleire andre kristne grupper, som [[Anglikanisme|anglikanarar]], [[Metodisme|metodistar]], [[baptisme|baptistar]], [[adventisme|adventistar]], [[Jehovas vitne]] og ulike evangeliske grupper.<ref name=irfr07/>

Det er ikkje klart kor mykje tradisjonelle afrikanske religionar framleis blir praktiserte. Serer-religion har ein kosmologi som omfattar ein øvste guddom kalla [[Roog]]. 

===Økonomi===
[[Fil:Gambia Product Exports (2019).svg|upright=1.3|thumb|right|Proporsjonal framstilling av eksport frå Gambia i 2019]]

Gambia har ein liberal, [[Marknadsøkonomi|marknadsbasert økonomi]] som byggjer på tradisjonelt sjølvbergingsjordbruk og historisk på eksport av [[peanøtt|jordnøtter]] ([[peanøtt]]er), gjeneksportshandel bygd opp rundt havhamna, låge tollsatsar, lite byråkrati og ei vekslande valutarate utan offisiell styring, og ein viktig turistindustri.<ref name="bn" /> I tillegg til peanøtter og peanøttprodukt blir det særleg eksportert bomull, ris og storfe.<ref name=":0" />

Jordbruket står for rundt 30 % av [[Bruttonasjonalprodukt|BNP]] og sysselset rundt 70 % av arbeidskrafta. Innan jordbruket står peanøttproduksjonen for 6,9 % av GDP, andre avlingar for 8,3 %, husdyrbruk for 5,3 %, fiske for 1,8 % og skogbruk for 0, 5 %. Industrinæringa står for rundt 8 % av GDP og tenestenæring for rundt 58 %. Ein avgrensa fabrikkindustri er hovudsakleg jordbruksbasert (t.d. peanøttprosessering, bakeri, eit bryggeri og eit garveri). Det blir også produsert såpe, leskedrikkar og klede.<ref name="bn" /> Det blir framleis drive ein del tradisjonelle handverk, og typiske klede farga med [[indigo]] er framleis utbreidde.<ref name=":0" />

Gambia er avhengig av utanlandsk bistand.<ref name=":0" /> Sidan 2017 har Kina stått bak investeringar i Gambia som del av [[Belte og veg-initiativet]]. Kinesisk aktivitet i Gambia har særleg fokusert på å prosessera lokal fisk til fiskemjøl for eksportmarknaden. Dei økonomiske og miljømessige følgjene av fiskemjølproduksjonen er omstridde.<ref>{{Cite magazine|url=https://www.newyorker.com/magazine/2021/03/08/fish-farming-is-feeding-the-globe-whats-the-cost-for-locals|title=Fish Farming is Feeding the Globe. What's the Cost for Locals?|magazine=[[The New Yorker]]|date=26. februar 2021}}</ref>

<gallery>
Gambia Brikama Ba 0006.jpg|Jordbrukslandskap i [[Brikama Ba]] i 2007.
D2737-1 (8570270290).jpg|Kvinne og barn med peanøtter
Fishermen in their boats at the coast of Gambia.jpg|Fiskebåtar i [[Bakau]]
The Gambia (3517742885).jpg|Camping i Gambia i 2006.
People tourists in swimming pool hotel Gambia.jpg|Turistar i Gambia i 2014
</gallery>

==Kultur==
===Høgtider===
[[Fil:52nd Independence Anniversary Celebrations and Inauguration of His Excellency Mr. Adama Barrow President of the Republic of The Gambia Saturday 18th February 2017.jpg|mini|President Adama Barrow i formelle tradisjonelle klede under den gambiske sjølvstendedagen 2017.]]

Offisielle høgtidsdagar er sjølvstendedagen 18. februar og opprettinga av den andre republikken den 22. juli. Elles feirar ein muslimske og kristne høgtider.
Det meste av økonomisk aktivitet stoppar opp i Gambia under viktige muslimske høgtider, som ''tobaski'' ([[id al-adha]]) og ''koriteh'' ([[id al-fitr]]).<ref>Burke, Andrew and Else, David (2002) ''The Gambia & Senegal''. Lonely Planet. s. 35. {{ISBN|1740591372}}.</ref><ref name=":0" />

Tradisjonelt har ein hatt samlingar med underhaldning i landsbyane under innhaustingstida og i den mindre travle tørketida.<ref name=":0" />

Serer-religion omfattar religiøse høgtidar som ''[[xooy]]'', ''mbosseh'' og ''randou rande''. Folk som følgjer denne religionen kan kvart år valfarta til [[Kongeriket Sine|Sine]] i Senegal for ein spådomsseremoni i samband med ''xooy''.<ref>Kalis, Simone (1997). ''Medecine Traditionnele Religion et Divination Chez Les Seereer Siin Du Senegal''. L'Harmattan. {{ISBN|2-7384-5196-9}}</ref> Serer-religionen har også påverka senegambisk-muslimske tradisjonar gjennom høgtidsnamn som ''tobaski, gamo, koriteh'' og ''weri kor'', med namn lånte frå gamle sererhøgtider.<ref>{{cite journal|author=Diouf, Niokhobaye|year=1972|title=Chronique du royaume du Sine, suivie de Notes sur les traditions orales et les sources écrites concernant le royaume du Sine par Charles Becker et Victor Martin (1972)|journal=Bulletin de l'IFAN|volume=34B|issue=4|pages=706–7, 713–14}}</ref>

Jolafolk har også sine eigne religiøse skikkar, med [[boukout]] som ein viktig religiøs seremoni.

===Klede===
[[Fil:Serrakunda market, The Gambia (16035684330).jpg|mini|Folk på Serakunda marknad.]]
Tradisjonelle klede omfattar kjolen ''granbuba'' for kvinner, brukt i lag med eit skjørt, og ein laus drakt av skjorta ''turkia'' og buksene ''sirwal'' eller ein [[kaftan]] for menn.<ref>{{Citation|title=Gambia Dress Code|url=https://www.accessgambia.com/information/dress-code.html|website=www.accessgambia.com|accessdate=2023-01-26}}</ref> Kvinner bruker ofte forseggjorte hovudtørkle, gjerne i same mønster som dei andre kleda. Menn kan bera [[kufi]]. Sterke fargar er vanlege. Kvardagsklede er enklare, med t-skjorte og vestlege bukser eller skjørt av sarongtype.<ref>{{Citation|title=The Gambia|url=https://books.google.co.uk/books?id=hF9ADwAAQBAJ&lpg=PA21&pg=PA20#v=onepage&q&f=false|publisher=Bradt Travel Guides |date=2017-11-21 |accessdate=2022-02-16 |isbn=978-1-78477-064-8 |language=en|first=Philip|last=Briggs|first2=Simon|last2=Fenton|page=20}}</ref> 

<gallery>
Gambia (6910908949).jpg|Eldre kvinne
Gambia02AbukoLaminLodge030 (5400037189).jpg|Kvinne i raudt
Head of a african woman Gambia with green clothing.jpg|Kvinne i grønt
Beautiful women in Gambia, dressed for a wedding (12432857714).jpg|Kvinne kledd opp til eit bryllaup
Gambian Man.JPG|Mann i kaftan
Docta (463359235).jpg|Mann i laus skjorte og bukser
</gallery>

===Mat===
{{detaljar|Gambisk mat}}
Kosthaldet i Gambia omfattar [[peanøtt]]er, ris, lauk, tomat, [[maniok]], chili, kjøt, fisk og [[østers]] frå Gambiaelva. Ein kan bruka fersk og [[tørka fisk]], og lagar ofte sausar av fisk eller peanøtter.<ref name=":0" /> Rettane [[yassa]] og [[domoda]] er populære.<ref>{{Cite web|url=https://www.gambia.co.uk/blog/traditional-gambian-food-and-drink|title=Traditional food and drink in the Gambia|website=www.gambia.co.uk|language=en-gb|access-date=2018-02-20|archive-url=https://web.archive.org/web/20180221095929/https://www.gambia.co.uk/blog/traditional-gambian-food-and-drink|archive-date=21. februar 2018|url-status=live|df=dmy-all}}</ref> Graut av hirse eller ris er vanlege frukostrettar.<ref name=":0" />   

===Musikk===
[[Fil:Jaliba Mamadou in the Gambia.jpg|mini|Korameisteren Mamadou]]
Gambisk musikktradisjon er tett knytt til den senegalesiske. Han har også blanda vestlege musikkstilar med [[sabar]], den tradisjonelle tromme- og dansemusikken til volof- og sererfolk.<ref>{{Cite web|title=FolkWorld #71: Africa|url=http://www.folkworld.eu/71/e/africa.html|website=www.folkworld.eu|access-date=2020-05-30}}</ref> Trommer som [[djembe]], ''taba, sabar, mblatt'' og ''gorong'' og strengeinstrument som [[kora]], ''moolo'' og ''riti riti'' og [[balafon]] er viktige i tradisjonell musikk.<ref>{{Citation|title=The Gambia|url=https://books.google.co.uk/books?id=hF9ADwAAQBAJ&lpg=PA21&ots=2zpu5E1qvf&d&pg=PA20#v=onepage&q&f=false|publisher=Bradt Travel Guides |date=2017-11-21 |accessdate=2022-02-16 |isbn=978-1-78477-064-8 |language=en|first=Philip|last=Briggs|first2=Simon|last2=Fenton|page=20}}</ref> Den vestafrikanske tradisjonen med ein [[griot|trubadur-forteljar]] (''griot'', ''jali'' eller ''gewel'') finst også her, og kan både underhalda og formidla historie og slektskap.<ref name=":0"/>

Dans er også ein viktig tradisjon, og kan framstilla aktivitetar som jordbruk, fiske og jakt eller vera knytte til seremoniar som bryllaup eller namngjeving.<ref>{{Citation|title=The Gambia|url=https://books.google.co.uk/books?id=hF9ADwAAQBAJ&lpg=PA21&ots=2zpu5E1qvf&d&pg=PA18#v=onepage&q&f=false|publisher=Bradt Travel Guides|date=2017-11-21|accessdate=2022-02-16|isbn=978-1-78477-064-8|language=en|first=Philip|last=Briggs|first2=Simon|last2=Fenton|page=18}}</ref>

===Sport===
[[Fil:Gambian wrestlers on the beach (11135266145).jpg|mini|Tradisjonell bryting]]
Tradisjonelle former for [[bryting]] er ein gammal og populær sport i Gambia, og blir akkompagnert av trommer,<ref>{{Citation|title=SWR - Spiele der Welt - Wrestling in Gambia|url=https://www.planet-schule.de/spielederwelt/spiele/wrestling/index.html|website=www.planet-schule.de|accessdate=2022-02-15}}</ref><ref>{{Citation|title=The Gambia|url=https://books.google.co.uk/books?id=hF9ADwAAQBAJ&lpg=PA21&ots=2zpu5E1qvf&dq=gambia%20wrestling&pg=PA21#v=onepage&q=gambia%20wrestling&f=false|publisher=Bradt Travel Guides|date=2017-11-21|accessdate=2022-02-15|isbn=978-1-78477-064-8|language=en|first=Philip|last=Briggs|first2=Simon|last2=Fenton}}</ref> musikk, kostyme og dans.<ref name=":0"/> Andre populære idrettar er fotball, basketball, cricket og friidrett.<ref name=":0"/>

===Utdanning===
[[Fil:GambiaAyr-LutonNursery010 (31387778545).jpg|mini|Skuleungar i Gambia]]Den gambiske grunnloven seier at skulegang skal vera gratis og obligatorisk. Mangel på ressursar og infrastruktur har gjort dette vanskeleg i praksis.<ref name="ilab">[https://web.archive.org/web/20131007165653/http://www.dol.gov/ilab/media/reports/iclp/tda2001/gambia.htm "The Gambia"]. ''2001 Findings on the Worst Forms of Child Labor''. Bureau of International Labor Affairs, U.S. Department of Labor (2002).</ref> I 1995 var utdanningsraten i grunnskulen (gross enrolment rate) 77,1&nbsp;%.<ref name="ilab" /> Skulepengar var lenge eit stort hinder for barn i å gå på skulen, men i februar 1998 gav president Jammeh ordre om  at dette skulle avskaffast for dei fyrste seks åra av skulegangen.<ref name="ilab" />

==Kjelder==
{{reflist}}
{{refopning}}
*''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:en:The Gambia|The Gambia]]» frå {{Wikipedia-utgåve|en}},  den 14. februar 2022.''  
*''Delar av denne artikkelen bygger på «[[:sv:Gambia|Gambia]]» frå {{Wikipedia-utgåve|sv}},  den 15. februar 2022.''  
{{refslutt}}
==Bakgrunnsstoff==
{{commonskat}}
*{{offisiell nettstad}}

{{Vest-Afrika}}
{{AU}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gambia| ]]
[[Kategori:Land i Afrika]]
[[Kategori:AU-land]]