(Translated by https://www.hiragana.jp/)
Radiosamband: Skilnad mellom versjonar – Wikipedia Hopp til innhald

Radiosamband: Skilnad mellom versjonar

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Sletta innhald Nytt innhald
HHKhhk (diskusjon | bidrag)
Laga gjennom omsetjing av sida «Kommunikasjonsradio»
 
HHKhhk (diskusjon | bidrag)
Inkje endringssamandrag
Line 1: Line 1:
'''Radiosamband eller Kommunikasjonsradio''' er eit samlebegrep for [[Radio|radioar]] som både kan senda og ta imot ei melding.
'''Radiosamband eller Kommunikasjonsradio''' er eit samlebegrep for [[Radio|radioar]] som både kan senda og ta imot ei melding.<ref>https://snl.no/radiosamband</ref>


Omgrepet vert brukt til å skilja utstyret frå [[Kringkasting|kringkastingssenda]]<nowiki/>rar, kringkastingsmottakarar og mobiltelefonar.
Omgrepet vert brukt til å skilja utstyret frå [[Kringkasting|kringkastingssenda]]<nowiki/>rar, kringkastingsmottakarar og mobiltelefonar.
Line 5: Line 5:
Radioane vert brukt som samband mellom ei mindre gruppe brukarar med felles behov for samband. Dette kan vera [[Amatørradio|radioamatørar]], [[politi]], [[Ambulanse|ambulansar]], lækjer, hjelpekorps, brannkorps, elektrisitetsverksmontørar, drosjer, bussar, trikkar, lastebilar, anleggsmaskiner, brøytemaskiner, [[fly]], [[skip]], fritidsbåter, [[Jeger|jegerar]], [[Skogbruk|skogarbeidarar]] og andre.
Radioane vert brukt som samband mellom ei mindre gruppe brukarar med felles behov for samband. Dette kan vera [[Amatørradio|radioamatørar]], [[politi]], [[Ambulanse|ambulansar]], lækjer, hjelpekorps, brannkorps, elektrisitetsverksmontørar, drosjer, bussar, trikkar, lastebilar, anleggsmaskiner, brøytemaskiner, [[fly]], [[skip]], fritidsbåter, [[Jeger|jegerar]], [[Skogbruk|skogarbeidarar]] og andre.


Radioane vert brukt i nett for landdekkende eller internasjonale system som flyradio, maritim VHF, politiradio og helseradionett. Dei kan òg brukast av ei lita gruppe med [[konsesjon]] på eigen kanal for internt radiosamband for eit firma eller ein bransje. Døme på dette er maskinentreprenørar, budfirmaer, sikringsradio for [[Skogbruk|skogarbeidarar]] og [[Jakt|jaktradio.]]
Radioane vert brukt i nett for landdekkjande eller internasjonale system som flyradio, maritim VHF, politiradio og helseradionett. Dei kan òg brukast av ei lita gruppe med [[konsesjon]] på eigen kanal for internt radiosamband for eit firma eller ein bransje. Døme på dette er maskinentreprenørar, budfirmaer, sikringsradio for [[Skogbruk|skogarbeidarar]] og [[Jakt|jaktradio.]]


== Privatradio ==
== Privatradio ==
Privatradio (òg kalla walkietalkie) på 27 MHz og 440 MHz er billege [[Konsesjon|konsesjonsfrie]] radioar med avgrensa sendareffekt til 500 mW berekna på privat nytte. På 1970- og 1980-talet vart walkietalkie begripe brukt om alle radioar på 27 MHz bandet, både for handapparat, mobilapparat og stasjonære radioar. Då var dissa radioane ein billeg og enkel kommunikasjon lokalt mellom heim, bil og båt. Då var det ein enkel konsesjon for 27 MHz bandet utan krav til teoretisk prøve. Sjølv om konsesjonen var berekna for bruk innan ein familie eller lita privat gruppe vart dei mykje brukt blant ukjende med pseudonym som kallenavn. Då mobiltelefonar vart vanlegare på slutten av 80-talet vart nytta av dette bandet betydeleg mindre.
Privatradio (òg kalla walkietalkie) på 27 MHz og 440 MHz er billege [[Konsesjon|konsesjonsfrie]] radioar med avgrensa sendareffekt til 500 mW berekna på privat nytte. På 1970- og 1980-talet vart walkietalkie begripe brukt om alle radioar på 27 MHz bandet, både for handapparat, mobilapparat og stasjonære radioar. Då var dissa radioane ein billeg og enkel kommunikasjon lokalt mellom heim, bil og båt. Då var det ein enkel konsesjon for 27 MHz bandet utan krav til teoretisk prøve. Sjølv om konsesjonen var berekna for bruk innan ein familie eller lita privat gruppe vart dei mykje brukt blant ukjende med pseudonym som kallenavn. Då mobiltelefonar vart vanlegare på slutten av 80-talet vart nytta av dette bandet tydeleg mindre.


== Handapparat, mobilapparat, stasjonær radio, basestasjonsapparat ==
== Handapparat, mobilapparat, stasjonær radio, basestasjonsapparat ==
Handapparat er små håndholdte einingar med innebygt [[Elektrisk batteri|batteri]], antenne, [[mikrofon]], [[Høgtalar|høyttaler]], display for kanalval, [[Frekvens|frekvensval]] og oppkallinformasjon. Dei er eigna til bruk for personar som går fritt omkring unna køyretøy og hus, og som treng samband på det aktuelle radionettet òg når dei er unna fastmonterte apparat. Eit handapparat kan gjerne festast i eit belte eller berast i ein lomme.
Handapparat er små handheldne einingar med innebygt [[Elektrisk batteri|batteri]], antenne, [[mikrofon]], [[høgtalar]], display for kanalval, [[Frekvens|frekvensval]] og oppkallinformasjon. Dei er eigna til bruk for personar som går fritt omkring, vekk frå køyretøy og hus, og som treng samband på det aktuelle radionettet òg når dei er unna fastmonterte apparat. Eit handapparat kan gjerne festast i eit belte eller berast i ein lomme.


Mobilapparat er berekna til fast montering i bilar, [[Bil|båtar]] eller fly. Dei har tilkopling til utvendig [[Radioantenne|antenne]] og strømforskyning (oftast 12V likestraum). Dei kan ha innvendig høyttaler.
Mobilapparat er berekna til fast montering i bilar, [[Bil|båtar]] eller fly. Dei har tilkopling til utvendig [[Radioantenne|antenne]] og straumforsyning (oftast 12V likestraum). Dei kan ha innvendig høyttaler.


Eit baseapparat kan vera ein sendar/mottakar for montering i hus med tilkopling til lysnettet og med antenne høgt på bygningen med ein antennekabel/radiolinje som samband mellom antenna og radioen. Mobilapparat og baseapparat vil ofte ha ein separat håndholdt [[Mikrofon|mikrofon.]]
Eit baseapparat eller radiorelé kan vera ein sendar/mottakar for montering i hus med tilkopling til lysnettet og med antenne høgt på bygningen med ein antennekabel/radiolinje som samband mellom antenna og radioen. Mobilapparat og baseapparat vil ofte ha ein separat handheldt [[Mikrofon|mikrofon.]]


Handapparat, mobilapparat og baseapparat har ofte tilkoplinghøve for utvendig mikrofon, høyttaler, hodetelefonsett eller og betjeningsenhet.
Handapparat, mobilapparat og baseapparat har ofte tilkoplinghøve for utvendig mikrofon, høyttaler, hodetelefonsett eller og betjeningsenhet.


Basestasjonar er sendarar/ mottakarar plassert i lang avstand frå ein eventuell betjeningsenhet, gjerne med tilkopling over telefonlinje eller fast oppkoblede linjer. Desse apparata har oftast berre tilkopling til antenne, straum, og ei linje som kan vera telefonlinje. Dei manglar oftast tilkopling til display, mikrofon og høyttaler. Basestasjonen kan ofte vera tilkopla telefonnettet med eit telefonoverdrag.
Basestasjonar er sendarar/ mottakarar plassert i lang avstand frå ein eventuell betjeningseining, gjerne med tilkopling over telefonlinje eller fast oppkobla linjer. Desse apparata har oftast berre tilkopling til antenne, straum, og ei linje som kan vera telefonlinje. Dei manglar oftast tilkopling til display, mikrofon og høyttaler. Basestasjonen kan ofte vera tilkopla telefonnettet med eit telefonoverdrag.

==Referansar==
<references/>



[[Kategori:Radioteknologi]]
[[Kategori:Radioteknologi]]
[[Kategori:Samband]]

Versjonen frå 29. oktober 2018 kl. 21:03

Radiosamband eller Kommunikasjonsradio er eit samlebegrep for radioar som både kan senda og ta imot ei melding.[1]

Omgrepet vert brukt til å skilja utstyret frå kringkastingssendarar, kringkastingsmottakarar og mobiltelefonar.

Radioane vert brukt som samband mellom ei mindre gruppe brukarar med felles behov for samband. Dette kan vera radioamatørar, politi, ambulansar, lækjer, hjelpekorps, brannkorps, elektrisitetsverksmontørar, drosjer, bussar, trikkar, lastebilar, anleggsmaskiner, brøytemaskiner, fly, skip, fritidsbåter, jegerar, skogarbeidarar og andre.

Radioane vert brukt i nett for landdekkjande eller internasjonale system som flyradio, maritim VHF, politiradio og helseradionett. Dei kan òg brukast av ei lita gruppe med konsesjon på eigen kanal for internt radiosamband for eit firma eller ein bransje. Døme på dette er maskinentreprenørar, budfirmaer, sikringsradio for skogarbeidarar og jaktradio.

Privatradio

Privatradio (òg kalla walkietalkie) på 27 MHz og 440 MHz er billege konsesjonsfrie radioar med avgrensa sendareffekt til 500 mW berekna på privat nytte. På 1970- og 1980-talet vart walkietalkie begripe brukt om alle radioar på 27 MHz bandet, både for handapparat, mobilapparat og stasjonære radioar. Då var dissa radioane ein billeg og enkel kommunikasjon lokalt mellom heim, bil og båt. Då var det ein enkel konsesjon for 27 MHz bandet utan krav til teoretisk prøve. Sjølv om konsesjonen var berekna for bruk innan ein familie eller lita privat gruppe vart dei mykje brukt blant ukjende med pseudonym som kallenavn. Då mobiltelefonar vart vanlegare på slutten av 80-talet vart nytta av dette bandet tydeleg mindre.

Handapparat, mobilapparat, stasjonær radio, basestasjonsapparat

Handapparat er små handheldne einingar med innebygt batteri, antenne, mikrofon, høgtalar, display for kanalval, frekvensval og oppkallinformasjon. Dei er eigna til bruk for personar som går fritt omkring, vekk frå køyretøy og hus, og som treng samband på det aktuelle radionettet òg når dei er unna fastmonterte apparat. Eit handapparat kan gjerne festast i eit belte eller berast i ein lomme.

Mobilapparat er berekna til fast montering i bilar, båtar eller fly. Dei har tilkopling til utvendig antenne og straumforsyning (oftast 12V likestraum). Dei kan ha innvendig høyttaler.

Eit baseapparat eller radiorelé kan vera ein sendar/mottakar for montering i hus med tilkopling til lysnettet og med antenne høgt på bygningen med ein antennekabel/radiolinje som samband mellom antenna og radioen. Mobilapparat og baseapparat vil ofte ha ein separat handheldt mikrofon.

Handapparat, mobilapparat og baseapparat har ofte tilkoplinghøve for utvendig mikrofon, høyttaler, hodetelefonsett eller og betjeningsenhet.

Basestasjonar er sendarar/ mottakarar plassert i lang avstand frå ein eventuell betjeningseining, gjerne med tilkopling over telefonlinje eller fast oppkobla linjer. Desse apparata har oftast berre tilkopling til antenne, straum, og ei linje som kan vera telefonlinje. Dei manglar oftast tilkopling til display, mikrofon og høyttaler. Basestasjonen kan ofte vera tilkopla telefonnettet med eit telefonoverdrag.

Referansar

  1. https://snl.no/radiosamband