Eugenio Montale

	Eugenio Montale
	;
Statsborgarskap	Italia, Kongedømet Italia
Fødd	12. oktober 1896; Genova
Død	12. september 1981 (84 år); Milano
Yrke	lyrikar, journalist, omsetjar, politikar, bibliotekar, prosaforfatter, redaktør, musikkritikar, litteraturkritikar
Språk	italiensk
Politisk parti	Partito Repubblicano Italiano
Far	Domenico Montale
Mor	Giuseppina Ricci
Ektefelle	Drusilla Tanzi
	Eugenio Montale på Commons

Eugenio Montale (fødd 12. oktober 1896 i Genova, daud 12. september 1981 i Milano) var ein italiensk forfattar. Han fekk i 1975 Nobelprisen i litteratur «för hans särpräglade diktning som med stor konstnärlig känslighet tolkat humana värden i tecknet av en illusionsfri livssyn.»^[1]^[2]

Liv

Montale var den yngste av dei seks barna til ein forretningsdrivande frå Genova. I 1917 blei han innkalla til krigsteneste og opplevde det siste krigsåret ved fronten i Sør-Tirol. Etter krigen budde han i Genova og byrja interessere seg for litteratur. Han blei kjend med forfattarar og kritikarar og var i 1922 med på å grunnlegge tidsskriftet Primo tempo.

Allereie den første boka hans Ossi di seppia (1925) gjorde han til ein kjend forfattar. I 1927 flytta han til Firenze og i 1929 blei han spurd om å leie det kjende biblioteket Gabinetto Vieusseux. Denne posten mista han i 1938 av di han nekta å gå inn i fascistpartiet. Året etter gav han ut si andre og kanskje beste diktsamling, Le occasioni. Den tredje, La bufera e altro, kom i 1956 og i 1971 gav han ut diktsamlinga Satura. I dikta sine skildrar han ofte landskap i Liguria.

Montale skreiv ganske få verk, fire korte lyrikksamlingar, ein quaderno («læreverk») i omsetting av poesi, fleire bøker om prosaomsetting, to bøker om litteraturkritikk og ei om prosa. Han arbeidde for florentinske aviser og frå 1948 for Corriere della Sera i Milano.

Verk

1925 - Ossi di seppia (om lag «Blekksprutknoklar»). Andre utgåve med seks nye dikt og innleiing av Alfredo Gargiulo i 1928. Tredje utgåve i 1931^[3]
1939 - Le Occasioni (om lag «Tilfella»)
1943 - Finisterre
1956 - La bufera e altro (om lag «Stormen og andre ting»)
1956 - Farfalla di Dinard.
1971 - Satura
1973 - Diario del '71 e '72

På norsk

1976 - Sommerfugl i Dinard Oslo, Aschehoug Fontene, omsett av Sigrid Omland Hansteen. ISBN 82-03-07823-0. Original: Farfalla di Dinard (1956)
1995 - Annerledes, Oslo, Oktober, 93 s. Utval og omdikting ved Heidi Bonde og Rune Christiansen. ISBN 82-7094-742-3, ib., 82-525-2869-4, ebok

Litteratur

Winfried Wehle: Hüterin der Übergänge. Leben im Medium der Sprache: über Montales Lyrik. I: Kirsten Hagen, Claudia Hoffmann (red.): Intermedia. Eine Festschrift zu Ehren von Franz-Josef Albersmeier. Romanistischer Verlag, Bonn 2007, ISBN 978-3-86143-180-0, S. 195–207 (Abhandlungen zur Sprache und Literatur 171), online (PDF; 44 KB).
Pietro Montorfani: „Il mio sogno di te non è finito“. Ipotesi di speranza nell'universo montaliano. I: Sacra doctrina. 55, 2010, ZDB-id 302215-8^{[daud lenkje]}, s. 185-196.

Referansar

↑ "for his distinctive poetry which, with great artistic sensitivity, has interpreted human values under the sign of an outlook on life with no illusions".
↑ Nobeltildelinga 1975 på nobelprize.org
↑ Eugenio Montale, Collected Poems 1920-1954, omsett og redigert av Jonathan Galassi, New York: Farrar, Strauss and Giroux, 1998, ISBN 0374125546

Bakgrunnsstoff

Verk av og om Eugenio Montale i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
Nobeltildelinga 1975 på nobelprize.org
Nokre dikt omsett til engelsk

[1] "for his distinctive poetry which, with great artistic sensitivity, has interpreted human values under the sign of an outlook on life with no illusions".

[2] Nobeltildelinga 1975 på nobelprize.org

[jg-3] Eugenio Montale, Collected Poems 1920-1954, omsett og redigert av Jonathan Galassi, New York: Farrar, Strauss and Giroux, 1998, ISBN 0374125546

[1]

[2]

[3]

Eugenio Montale

Statsborgarskap	Italia, Kongedømet Italia
Fødd	12. oktober 1896 Genova
Død	12. september 1981 (84 år) Milano
Yrke	lyrikar, journalist, omsetjar, politikar, bibliotekar, prosaforfatter, redaktør, musikkritikar, litteraturkritikar
Språk	italiensk
Politisk parti	Partito Repubblicano Italiano
Far	Domenico Montale
Mor	Giuseppina Ricci
Ektefelle	Drusilla Tanzi

Eugenio Montale på Commons

v d e Nobelprisvinnarar i litteratur
1901–1925	Prudhomme (1901) • Mommsen (1902) • Bjørnson (1903) • Mistral, Echegaray (1904) • Sienkiewicz (1905) • Carducci (1906) • Kipling (1907) • Eucken (1908) • Lagerlöf (1909) • Heyse (1910) • Maeterlinck (1911) • Hauptmann (1912) • Tagore (1913) • Inga utdeling i 1914. • Rolland (1915) • von Heidenstam (1916) • Gjellerup, Pontoppidan (1917) • Inga utdeling i 1918. • Spitteler (1919) • Hamsun (1920) • France (1921) • Benavente (1922) • Yeats (1923) • Reymont (1924) • Shaw (1925)
1926–1950	Deledda (1926) • Bergson (1927) • Undset (1928) • Mann (1929) • Lewis (1930) • Karlfeldt (1931) • Galsworthy (1932) • Bunin (1933) • Pirandello (1934) • Inga utdeling i 1935. • O’Neill (1936) • du Gard (1937) • Buck (1938) • Sillanpää (1939) • Inga utdeling i 1940–1943. • Jensen (1944) • Mistral (1945) • Hesse (1946) • Gide (1947) • Eliot (1948) • Faulkner (1949) • Russell (1950)
1951–1975	Lagerkvist (1951) • Mauriac (1952) • Churchill (1953) • Hemingway (1954) • Laxness (1955) • Jiménez (1956) • Camus (1957) • Pasternak (1958) • Quasimodo (1959) • Perse (1960) • Andrić (1961) • Steinbeck (1962) • Seferis (1963) • Sartre (1964) • Sjolokhov (1965) • Agnon, Sachs (1966) • Asturias (1967) • Kawabata (1968) • Beckett (1969) • Solzjenitsyn (1970) • Neruda (1971) • Böll (1972) • White (1973) • Johnson, Martinson (1974) • Montale (1975)
1976–2000	Bellow (1976) • Aleixandre (1977) • Singer (1978) • Elytis (1979) • Miłosz (1980) • Canetti (1981) • García Márquez (1982) • Golding (1983) • Seifert (1984) • Simon (1985) • Soyinka (1986) • Brodsky (1987) • Mahfouz (1988) • Cela (1989) • Paz (1990) • Gordimer (1991) • Walcott (1992) • Morrison (1993) • Ōe (1994) • Heaney (1995) • Szymborska (1996) • Fo (1997) • Saramago (1998) • Grass (1999) • Gao (2000)
Frå 2001	Naipaul (2001) • Kertész (2002) • Coetzee (2003) • Jelinek (2004) • Pinter (2005) • Pamuk (2006) • Lessing (2007) • Le Clézio (2008) • Müller (2009) • Vargas Llosa (2010) • Tranströmer (2011) • Mo (2012) • Munro (2013) • Modiano (2014) • Aleksijevitsj (2015) Dylan (2016) • Ishiguro (2017) • Tokarczuk (2018, delt ut i 2019) • Handke (2019) • Glück (2020) • Gurnah (2021) • Ernaux (2022) • Fosse (2023) • Han (2024)