Sevilla
Sevilla | |||||
---|---|---|---|---|---|
![]() | |||||
| |||||
Plassering | |||||
Styresmakter | |||||
Land | ![]() | ||||
Autonom region | Andalucía | ||||
Provins | Sevilla | ||||
Grunnlagd | 700-800-talet fvt. | ||||
Borgarmeister | Juan Espadas Cejas | ||||
Geografi | |||||
Flatevidd - By |
140 km² | ||||
Innbyggjarar - Totalt (2009) - folketettleik - Storbyområde |
704 414 5 031,5 /km² 1 450 214 | ||||
Koordinatar | 37°22′38″N 5°59′13″W / 37.37722°N 5.98694°W | ||||
Høgd over havet | 7 moh | ||||
Diverse annan informasjon | |||||
Postnummer | 41001-41080 | ||||
Nettstad: www.sevilla.org |
Sevilla er det kunstnariske, kulturelle og økonomiske senteret i det sørlege Spania. Han er regionshovudstad i Andalucía og i provinsen Sevilla. Byen ligg på sletta ved elva Guadalquivir, om lag 7 meter over havet. Innbyggjarane i byen vert kalla sevillanos (feminin form Sevillanas) eller Hispalenses. Byen har kring 700 000 innbyggjarar, men i storbyområdet bur det i underkant av 1,5 millionar menneske. Det gjer Sevilla til den fjerde største byen i Spania.
Byen var setet for Verdsutstillinga i 1929 og EXPO´92, som vart arrangert sommaren 1992.
To av dei betre fotballlaga i Spania finst i byen, Real Betis Balompié og Sevilla FC, begge spelar i den øvste spanske divisjonen.
Sevilla har tre bygningar på UNESCO si verdsarvliste: La Catedral, El Alcázar og El Archivo General de Indias. De tre bygningane ligg like nær kvarandre i sentrum av Sevilla.
Sørvest for byen ligg Morón flybase.
Historie[endre | endre wikiteksten]
Sevilla er meir enn 2000 år gammal. Dei forskjellige folkeslaga som har dominert byen i alle desse åra har gjeve byen ein særeigen atmosfæren med eit stort bevart historiske senter. Byen har vore mykje påverka av arabisk kultur, noko einkan sjå i dei mest kjende monumenta og stadane.
Byen vart i romartida kalla Hispalis. Den nærliggande romarbyen Italica er velbevart og gjev eit inntrykk av korleis Hispalis kan ha sett ut i den seinare romerske perioden. I Sevilla finst i dag restane etter ein romerske akvedukt.
Etter at vandalane og vestgotarane erobra den romerske provinsen Hispania Baetica på 400- og 500-talet, vart byen erobra av maurarane i 712 og fekk då namnet Išbīliya (إشبيلية), som det noverande namnet «Sevilla» kjem frå. Det var eit viktig senter i det muslimske Andalucía og var verande under muslimsk kontroll, under dynastia til umayyadane, almoravidane og almohadane før han fall til Fernando III i 1248. Byen har mange spor etter maurarane, mellom anna store delar av bymuren.
![](https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/f/f6/La_sevilla_del_sigloXVI.jpg/220px-La_sevilla_del_sigloXVI.jpg)
Etter reconquista utvikla byen seg vidare og det vart bygd fleire offentlege bygg, som kyrkjer. Mange av kyrkjene var i Mudéjar-stil. Seinare opplevde byen ei gullalder som førte mykje rikdom til byen. Dette kom av at Sevilla hadde monopol på handel med dei spanske områda i Den nye verda. Etter at Guadalquivir vart fylt med mudder vart det økonomiske nedgangstider i byen.
Den store pesten i Sevilla i 1649 tok livet av nesten halve byen og han kom seg ikkje skikkeleg på fote att før tidleg på 1800-talet.[1]
På 1800- og 1900-talet vart Sevilla industrialisert og folketalet voks.
Sevilla fall raskt for troppane til general Francisco Franco i byrjinga av den spanske borgarkrigen i 1936, sidan han var ein av dei første byane invasjonsstyrken frå Marokko kom til. Etter at byen først var erobra, auka motstanden i arbeidarklassen i byen ei stund, før sterke represaliar stoppa dette.[2][3]
Kjelder[endre | endre wikiteksten]
- Denne artikkelen bygger på «Seville» frå Wikipedia på engelsk, den 5. oktober 2009.
- Wikipedia på engelsk oppgav desse kjeldene:
Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]
![](https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/dd/Wikivoyage-Logo-v3-icon.svg/16px-Wikivoyage-Logo-v3-icon.svg.png)