(Translated by https://www.hiragana.jp/)
Prekariat: Forskjell mellom sideversjoner – Wikipedia

Prekariat: Forskjell mellom sideversjoner

Slettet innhold Innhold lagt til
Avilena (diskusjon | bidrag)
m == Referanser == <references />
Orland (diskusjon | bidrag)
m Tilbakestilte endring av 84.212.163.210 (bidrag) til siste versjon av InternetArchiveBot
Tagg: Tilbakestilling
 
(19 mellomliggende versjoner av 13 brukere er ikke vist)
Linje 1:
{{referanseløs}}
{{objektivitet|Teksten har en retorisk og argumenterende form.}}
'''Prekariat''' er et begrep innen sosiologi og økonomi som innbefatter en eksistens uten forutsigbarhet eller sikkerhet, noe som påvirker både den materielle og psykologiske velferden. Andelen arbeidstakere som jobber, men som ikke har fast jobb, vokser i hele den vestlige verden.{{tr}} De som jobber slik inngår nå under fellesbetegnelsen de prekariære, som danner grunnlaget for dagens nye sosiale underklasse.
 
== Prekariatet ==
Prekariat kan defineres som «en [[klasse]] som blir omtalt som mennesker av proletær bakgrunn med prekær livssituasjon».<ref>[[Kari Kristensen]]. «Fulltidsklassefesten» (23. november 2015) Klassekampen. s.3 </ref>
 
Begrepet prekariat ble først brukt av franske sosiologer på begynnelsen av 1980-tallet, som en neologisme sammensatt av ordet prekær og proletariat. Begrepet blir spesifikt brukt om tilstanden av periodisk arbeidsløshet og mangel på arbeide, noe som fører til en prekariær ekistens.
 
Rad 12 ⟶ 10:
Prekariatets liv er utrygghet og stress. Skillet mellom arbeid og fritid er opphevet, for man har aldri helt fri når man må jage etter jobb eller betingede og til dels formynderske trygder. Fritiden brukes på å skrive søknader, fylle ut skjemaer eller reise til et sted det er sesong- eller engasjementsarbeid å få.
 
Dette er en raskt voksende klasse, en klasse som er under dannelse. Fenomenet ”arbeidskraft uten ansettelse” har en iboende snøballeffekt. Fleksibel og billig arbeidskraft gir konkuransefortrinnkonkurransefortrinn for bedriftene, som igjen konkurrerer ut bedrifter med gammeldagse ansettelsesforhold.
 
I [[Skandinavia]] er livet i prekariatet i kjent gjennom den svenske fortatteren [[Kristian Lundberg]]s såkalte [[MalmøMalmö]]-trilogi. IBlant særligannet i den første boka ”Yarden” gir han en ypperlg litterær skildring av løsarbeiderens strevsomme og utrygge liv, uten at ordet ”prekariat” ble brukt.
 
I [[Japan]] er en tredel er uten fast ansettelse, I [[Sør-Korea]] mer enn halvparten.{{Citation needed}} [[Kina]] har i kraft av sin størrelse har lagt premissene. De som kalles ”Kindien” i svensk oversettelse, altså Kina og [[India]], medhar på grunn av ekstremt lave lønninger harvirket påvirketnegativt vesten vedindustrien ati vår industri forsvantvesten.
 
I noen land, som i enkelte arabiske land som [[Dubai]], [[Qatar]] og de andre emiratene, er 90 % av arbeidstyrken prekariat; fattige som setter seg i gjeld for å betale den nødvendige lisensen for å få lov til å arbeide{{Citation needed}}. De fratas pass når de ankommer slik at de ikke kan reise hjem før de har betalt lisensgjeld, eller arbeidsgiver gir tillatelse{{Citation needed}}. Disse ansettelsesformene påvirker arbeidsvilkår globalt, som vestlige land tvinges til å tilpasse seg der de står i halsen til gjeld.
 
Kari Kristensen (frilansjournalist og aktivist) skriver at reversering av [[Arbeidsmiljøloven]] og kutt [i arbeidslivet] fører til at spesielt kvinner rammes og blir dermed tvunget ut av «[[fulltidsklassen]]».<ref>[[Kari Kristensen]]. «Fulltidsklassefesten» (23. november 2015) Klassekampen. s.3 </ref> Hun skrev også at det er nok ikke langt unna sannheten at «den største konkurrenten til norske prostituerte på gata nå er ikke nigerianske kvinner , men alenemødre som prostituerer seg i frykt for at barna deres skal vokse opp i fattigdom».<ref>[[Kari Kristensen]]. «Fulltidsklassefesten» (23. november 2015) Klassekampen. s.3 </ref>
 
== Guy Standing ==
Rad 26 ⟶ 22:
[[Guy Standing]] (født 1948) er en britisk professor i utviklingsstudier ved [[School of Oriental and African Studies]] (SOAS), [[Universitetet i London]], en av grunnleggerne av [[Basic Income Earth Network]] (BIEN) og forfatter av flere bøker, inkludert ''The Precariat: The New Dangerous Class'' (2011) og ''Work After Globalization: Building Occupational Citizenship'' (2009).
 
Fra 1975 til 2006 arbeidet han ved [[Den internasjonale arbeidsorganisasjonen]] (ILO) som forsker på arbeidsmarkedets usikkerhet og fleksibilitet, og er blant annet kjent for å ha skapt [[Den sømmelige arbeidsindeksen]], som vil si en indeks over tilstedeværelsen av frihet, likhet, sikkerhet og verdighet på arbeidsplassen.
 
Standings mest kjente bok er ''The Precariat: The New Dangerous Class,'' publisert i 2011. I den hevder han at den pågående globaliseringen har ført til at stadig flere mennesker nå er å anse som en del av prekariatet, som han anser som en ny sosial klasse. Det Kristian Lundberg skildret litterært beskriver Guy Standing i sakprosaens termer, ved å gi en ny analyse av samfunnets klasser.
 
Standing deler samfunnsklassene inn i en global elite som besitter enorme kapitalresurser og salariatet i gode jobber som har felles interesser med eliten. [[Salariat|Salariatet]] er ordinært ansatte i store bedrifter, stat og kommune og de er blitt en viktig del av fagbevegelsen i alle land. Ved siden av salariatet finnes en mindre gruppe [[proficianere]]. Ordet er sammensatt av begrepene professional og technician, disse representerer spesialkompetanse og jobber gjerne som høyt betalte konsulenter og næringsdrivende.
 
Derunder finner vi den sterkt krympende [[arbeiderklassen]], hvorfra sosialdemokraiet vokste fram, og for hvem velferdsstsaten ble skapt. Under denne gruppa vokser prekariatet fram flankert av en hær arbeidsløse. Ifølge Standing inkluderer begrepet prekariatet et agglomerat av flere ulike sosiale grupper: immigranter, yngre utdannede mennesker og den industrielle arbeiderklassen, som ikke kun lider fra usikkerhet vedrørende det ikke å ha fast arbeide, men også usikkerhet i forhold til identitet og mangel på kontroll over sin egen tid, noe som ikke minst skyldes den såkalte ”[[workfare]]””workfare”-politikken som blir ført.
 
==Litteratur==
*[[Guy Standing]].''Prekariatet'' (2014)
 
== Referanser ==
 
== Referanser ==
Rad 43 ⟶ 34:
 
== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20150116110243/http://www.trolltekst.no/blogs/blogg/14744609-prekariatet-den-nye-samfunnsklassen Prekariatet: Den nye samfunnsklassen] , Trolltekst, Nils Gullak Horvei, 01.07.2014
* [https://web.archive.org/web/20140714184224/http://borgerlonn.no/2014/05/jobb-mindre-lev-mer/ Jobb mindre – lev mer], BIEN Norge
* [https://web.archive.org/web/20140714191232/http://borgerlonn.no/2014/06/new-economics-foundation-nef-vil-innfore-en-21-timers-arbeidsuke/ New Economics Foundation (NEF) vil innføre en 21-timers arbeidsuke], BIEN Norge
* [http://www.independent.co.uk/life-style/health-and-families/health-news/britons-should-cut-down-to-fourday-working-week-leading-doctor-claims-9577004.html Britons should cut down to four-day working week, leading doctor claims], Chris Green, The Independent, 01.07.2014
* [http://www.theguardian.com/business/2008/sep/01/economics Economics: Whatever happened to Keynes' 15-hour working week?], Larry Elliott, økonomiredaktør, The Guardian, 1.09.2008
* [https://web.archive.org/web/20140912144209/http://wp.respublica.no/?p=5788 Godt i gang med blåkopien], Wegard Harsvik, Res Publica 07.07.2014
{{Autoritetsdata}}
 
[[Kategori:Sosiologi]]