Rijeka
Rijeka (italiensk Fiume) beliggende ved Kvarnerbukten i Adriaterhavet er Kroatias største havneby med skipsverft, rederier, oljeraffineri, petrokjemisk industri, tobakksfabrikker mv., og er et viktig trafikk-knutepunkt. Byen har havnefunksjoner også for innlandsstatene Ungarn og Østerrike. Elven Riječina, som flyter gjennom byen, har gitt byen dens navn.
| Rijeka | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
| Land |  Kroatia | ||||
| Fylke | Primorje-Gorski | ||||
| Status | by (grad) | ||||
| Ligger ved | Adriaterhavet | ||||
| Oppkalt etter | Rječina | ||||
| Postnummer | 51000 | ||||
| Retningsnummer | 051 | ||||
| Areal | 44,0 km² | ||||
| Befolkning | 144 043 (2001) | ||||
| Bef.tetthet | 2 487,65 innb./km² | ||||
| Høyde o.h. | 0 meter | ||||
| Nettside | www | ||||
| Politikk | |||||
| Ordfører | Vojko Obersnel (SDP) | ||||
Posisjonskart   Rijeka Rijeka (Kroatia) | |||||
 Rijeka 45°20′00″N 14°26′00″Ø | |||||
Rijeka er administrativt sentrum for Primorje-Gorski Kotar fylke (Primorsko-goranska županija) og romersk-katolsk erkebispesete. Universitetet ble grunnlagt i 1632.
Ved folketellingen i 2001 var det 144 043 innbyggere i Rijeka, men 270 000 i hele storbyområdet.
Gjennom tidene har byen vært gjenstand for stadig skiftende herskere, og dette gjenspeiler seg i et mangfold av kulturhistoriske monumenter. Fra 1471 er Rijeka østerriksk, og ble ungarsk selvstyrt område i 1871. Ungarn mistet byen ved fredsavtalen i Trianon i 1920. Byen ble først okkupert av irregulere italienske tropper under kommando av Gabriele D'Annunzio som styrte byen om området rundt fram til 29. desember 1920 et slags stattholderskap under navnet Reggenza Italiana del Carnaro som imidlertid ikke ble godkjent av italienske myndigheter og som til slutt angrep og bombarderte byen fram til D'Annunzios kapitulasjon.
Etter er par år som fristad (1. januar 1921 til 24. januar 1924) var Rijeka italiensk 1924-45. Siden 1945 administrert av og i 1947 formelt underlagt Jugoslavia ved fredsavtalen i Paris.
En person som ble født i Rijeka i 1914 og bosatt i byen hele sitt liv vil i dag således ha vært borger av ikke mindre enn fem land - uten å ha flyttet en eneste gang.
På byens høyeste topp ligger Trsat-festningen, som i middelalderen var sete for den mektige kroatiske adelsslekt frankopanerne. 561 trappetrinn fører fra byens sentrum, forbi kirken Sveta Marija, opp til festningen. Kirken er en endestasjon for pilegrimer fra mange land som kommer for å se maleriet Marija av Trsat.
Byen har mange severdigheter, bl.a. en stor barokkirke, Sveti Vid (St Vitus-katedralen), bygget i midten av 1600-tallet.