Endre Berner

Artikkelen er om kjemikeren Endre Berner (1893–1983). Se annet sted for professor i botanikk Endre Berner jr. (født 1923) ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Endre Qvie Berner (født 24. september 1893 i Stavanger, død 30. januar 1983 i Oslo) var en prisbelønt norsk kjemiker.

Etter maskinstudier og praksis, studerte han til siv.ing. i kjemi ved NTH i 1918 under professor Claus Nissen Riiber, som så engasjerte ham som dosent og han fikk reise meget i Europa, før han i 1926 mottok dr.techn. fra NTH. Avhandlingen het On the thermochemistry of organic compounds. Han ble i 1934 professor og bestyrer for avdeling B for organisk kjemi ved det nytilflyttede Kjemisk institutt (UiO) på Blindern, der de to andre avdelingene ble ledet av Ellen Gleditsch (uorganisert kjemi) og Odd Hassel (fysikalsk skjemi). Etter pensjoneringen i 1962 fortsatte han sin forskning frem til 1983. Forskningen var innen stereokjemi der han bedrev presise målinger av molekylers vekt, før han i 1945 begynte med organisk syntese. Fra 1960-tallet gikk det mest i spektroskopi.

Endre Berner var sønn av kjøpmann Endre Berner (1853–1925) og far til botanikkprofessor Endre Berner jr. (født 1923).

Verv og utmerkelser

• Høiskolens Chemikerforening, medstifter i 1915
• Den Kemiske Forening i Trondhjem, medstifter 1923, senere formann
• Norsk Kjemisk Selskap, formann og æresmedlem
• Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab innvalgt 1927
• Det Norske Videnskaps-Akademi innvalgt 1933
• Ingeniörvetenskapsakademien i Stockholm, innvalgt 1945
• Society of Chemical Industry i London, æresmedlem 1951
• Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning
• St. Olavs Orden, ridder i første klasse 1969.

Utgivelser

• Endre Berner (1942). Lærebok i organisk kjemi. Aschehoug. 

Eksterne lenker

Endre Berners private arkiv finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket Dorabiblioteket