(Translated by https://www.hiragana.jp/)
Åmli – Wikipedia
Wikipedia

Åmli

kommune i Agder fylke i Norge

Åmli er en kommune i Agder fylke. Kommunen grenser i nord mot Fyresdal og Nissedal, i øst mot Vegårshei og Tvedestrand, i sør mot Froland og i vest mot Bygland. Kommune­senteret er tettstedet Åmli, med 680 innbyggere pr. 1. januar 2023[5]. Tettstedet vokste opp omkring jernbanestasjonen på Treungenbanen, banen mellom Arendal og Treungen.[6] Åmli kirke ligger i kommune­senteret.

Åmli
Åmfoss bru over Nidelva i Åmli sentrum.

Våpen

Kart over Åmli

LandNorges flagg Norge
FylkeAgder
Grunnlagt1837
Adm. senterÅmli
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
1 130,61 km²[3]
1 058,43 km²[2]
72,18 km²[2]
Befolkning1 786[4] (2023)
Bef.tetthet1,69 innb./km²
Antall husholdninger828
Kommunenr.4217
Høyeste toppTrongedalsnuten (929,1 moh.)[1]
NettsideNettside
Politikk
OrdførerHans Fredrik Tangen (Ap) (2023-)
Kart
Åmli kommune
58°47′53″N 8°22′09″Ø
Åmli på Commons
Tavle ved innkjøring til Åmli

Natur

rediger

Geologi

rediger

Denne delen av Agder tilhører Bamblefeltet i det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.[7] Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også noe ganger av gabbro og dioritt, sjeldnere eklogitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.[8]

Geografi

rediger

Åmli er ei skogsbygd, beliggende mellom kysten og fjellbygdene. Det høyeste punktet er Trongedalsnuten i fjellmassivet Storrfjellet, nord i kommunen. Nidelva og Tovdalselva renner gjennom kommunen.

I Åmli kommune er også opptatt de tidligere kommunene Gjøvdal og Tovdal. Disse tre kommunene hadde «treriksrøys» ved Hadstein, som er det tidligere nordvestre hjørnet i opprinnelige Åmli og ytterste del av «Jaktslottet» Kallingsheims område.

Fauna

rediger

Åmli kommune er uløselig knyttet til bever (Castor fiber), noe som også går klart fram av kommunevåpenet. Det viser en stående hvit bever på blå bakgrunn. Da beveren holdt på å bli utryddet i Eurasia sto to karer fra Åmli sentralt i redningen av den vesle norsk restbestanden, nemlig sørlendingene Peder Martinius Jensen og Sigvald Salvesen fra Åmli. Rundt år 1900 talte den globale populasjonen av eurasisk bever kun omkring 1 200 individer. Disse overlevde i en håndfull refugium rundt om i Europa (fire) og det vestlige Vest-Asia (ett). Ett av refugiene omhandlet noen titalls bever i Nidelva og Tovdalselva på Sørlandet. Sørlandsbestanden ble estimert til cirka 60–100 individer. Etter hvert som bestanden tok seg opp begynte Jensen og Salvesen med reintroduksjon (i Norge) og eksport av sørlandsbever. Rundt 1918 talte bestanden cirka 7 000 individer. I dag teller den mer enn 70 000 individer i Norge og mer enn 130 000 individer (alle med opphav fra Sørlandet) i Sverige. Sørlandsbever ble også eksportert til en rekke andre land i Europa. Den globale populasjonen av bever har passert 1 million individer.[9][10][11]

Samferdsel

rediger

Den såkalte Telemarksveien, riksvei 41, går gjennom Åmli, og forbinder kommunen med Kristiansand i sør og i nord til Brunkeberg på E134 i Telemark. Fylkesvei 415 går østover til E18 ved Grenstøl i Tvedestrand kommune.

Fra Åmli er det flere ganger daglig bussforbindelse til Arendal og til Seljord i Telemark.

Sørlandsbanen går gjennom Åmli kommune, og fra stasjonen Nelaug er det togforbindelse til Oslo, Kristiansand og Stavanger flere ganger daglig. Nelaug stasjon er et jernbaneknutepunkt der Arendalsbanen og Sørlandsbanen møtes. Åmli fikk jernbaneforbindelse til Arendal i 1912, og banen ble bygd videre til Treungen i Nissedal. Denne linjen ble opprinnelig bygget som Arendal-Åmli banen

Næringsliv

rediger

Åmli er vertskommune for landets og Skandinavias mest moderne sagbruk. Sagbruket ble åpnet i 1971[12] og har siden blitt utvidet flere ganger. Firmaet Bergene Holm åpnet i oktober 2013 sitt helautomatiske sagbruk, der det er investert over 100 millioner kroner. Firmaets avdeling Nidarå på Simonstad i Åmli består av sagbruk, høvleri, beiseanlegg, fingerskjøtingsanlegg samt impergering og en omfattende videreforedling av alle tømmerstokkens ressurser, også sagflis og bark.[13]

I forhold til innbyggertallet er det også mye handel i Åmli og denne er økende. Det samme gjelder hyttebygging og turisme.

I 2008 fikk Åmli en egen ukentlig lokalavis, ÅmliAvisa. Avisa ble nedlagt i 2019.[14]

Mange som er bosatt i Åmli kommune har sitt daglige arbeid i andre kommuner, som Arendal og Tvedestrand.

Politikk

rediger

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Åmli.

Kommunestyrevalget 2023

rediger
Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Arbeiderpartiet 40,0 +9,9 364 +77 7 +2 3
Senterpartiet 37,5 −9,5 341 −107 6 −2 2
Høyre 16,2 +2,0 147 +12 3 +1 2
Rødt 6,4 +6,4 58 +58 1 +1
Andre −8,8 −84 −2
Valgdeltakelse/Total 66,5 % 933 17 7
Ordfører: Hans Fredrik Tangen (Ap) Varaordfører: Marit Finsrud (H)
Merknader: Kilde: [15][16]

Ordførere

rediger
  • 1837−1839: Terje Gunstensen Gjeveland
  • 1839−1853: sogneprest Rummelhoff
  • 1854−1855: Eivind Salvesen Mjaaland (Gjøvdal)
  • 1856−1857: Petter Øi
  • 1858−1859, 1869−1871: Ole Knutsen Tvedt (Tovdal)
  • 1860−1861, 1864−1866: Ommund Syvertsen Mykland
  • 1862−1863: Even P. Askeland
  • 1867−1868: Nære Ramse
  • 1872−1877: sogneprest Beylegaard
  • 1878−1879: Gunsten P. Tviland
  • 1880−1881, 1891−1892, 1895−1897: Ommund Omland
  • 1882−1890: distriktslege Engvald Hansen
  • 1893−1894: Kjetil Øi
  • 1898−1901, 1911−1919: Elling Øi
  • 1902−1910, 1920−1925: Aslak Katerås
  • 1926−1928: P. M. Jensen
  • 1929−1934: Jørgen Tønnesen
  • 1935−1940: Olav Kjetilson Nylund[17]
  • 1941: Olav Øistein Haarklou, NS
  • 1941−1943: Jørgen Tønnesen, NS
  • 1943−1945: Tallak Dale, NS
  • 1945−1947: Gunnar Bakken, Ap
  • 1948−1963: Jens Tobias Seljås, Ap
  • 1964−1971: Gjeruld Homdal, Ap
  • 1971: Gunnar Skogby, Ap
  • 1972-1975: John S Eppeland, Ap
  • 1975−1979: Karl Johan Tveiten, KrF
  • 1979−1983: Gunnar Halvorsen, Ap
  • 1983−1991, 1995−1999: Sverre Johan Kløvfjell, Ap
  • 1991−1995, 1999−2003: Tellef Harstveit, Ap
  • 2003−2011: Tellef Olstad, Sp
  • 2011−2019: Reidar Saga, Ap
  • 2019−2023: Bjørn Gunnar Baas, Sp
  • 2023− : Hans Fredrik Tangen, Ap

Språk

rediger

Etter lengre tids målstrid ble det 3. mai 2010 holdt en folkeavstemning om hovedmål på skolen og administrasjonsspråk i kommunen.[18] Foranledningen var sammenslåing av skolekretser og at sentrumskretsen i flere år hadde hatt språkdeling. Valgdeltakelsen var på kun 49 prosent. Folkeavstemningen gav klart flertall for at administrasjonsspråket skulle bli bokmål,[19] samtidig ønsket flertallet av de som avga stemme å beholde nynorsk som skolemål,[20] med 52 prosent for nynorsk ved Åmli skole og 63 prosent for nynorsk ved Dølemo oppvekstsenter.[21] Kommunestyret trosset senere samme år folkeavstemningen ang målform i skolen, og innførte bokmål med ni mot åtte stemmer.[22]

Historie

rediger

I 1876 ble Mykland skilt ut fra Åmli formannskapsdistrikt.[23] Fra 1. januar 1908 ble Åmli delt i tre selvstendige kommuner: Tovdal, Gjøvdal og Åmli. Gjøvdal og Åmli kommuner ble slått sammen igjen 1960. Nåværende grenser er fra 1967, da Tovdal kommune ble lagt til.

Kultur

rediger

Elvarheim Museum har en stor samling utstoppede dyr. Museet holder til nær kraftstasjonen på vestsiden av elva. Museet er også kommunens tusenårssted.

I Tovdal finner du også Hillestad galleri der du finner mye spennende kunstutstillinger og kunsthåndverk produkter.

Kulturminner

rediger
 
Stolpehus på gården Austenå.

Åmli kirke fra 1885 er ikke fredet, men noen hundre meter unna ligger bygdas middelalderkirkegård og tuft etter den eldste kirken i Åmli; disse er automatisk fredet etter kulturminneloven.[24].

Vegstrekningen fra Storbrua til Rislandsfeta i Åmli kommune er fredet etter kulturminneloven. Vegen ble bygd som kompensasjon for den nedlagte jernbanen Åmli-Treungen, som var i drift til 1968. Vegen ble delvis lagt i den nedlagte jernbanetraséen. Vegen har lange rette strekninger og slake kurver. Ved Simonstad ligger deler av skinnegangen igjen. Flere stasjonsbygninger står igjen langs vegen, og brukes i dag som boliger. Kompensasjonsveger er et viktig trekk ved veghistorien i agderfylkene, og forteller en viktig del av samferdselshistorien, som i dette området er svært lesbar.[25]

Åmfoss bru omtales som verneverdig i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner og er listeført hos Riksantikvaren.[26]

På garden Austenå i Tovdal er det flere stolpehus eller bur i en etasje.

I Åmli kommune finnes en rekke kulturminner av ulike typer tilknyttet tømmerfløting.

Kjente personer fra Åmli

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. Besøkt 27. juni 2017. 
  2. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  4. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  5. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  6. ^ Da jernbanen gjorde sitt inntog i Åmli, Avtrykk.no, 7.8.2019
  7. ^ Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.
  8. ^ Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart Arkivert 18. januar 2015 hos Wayback Machine.)
  9. ^ Halley, Duncan, Rosell, F., & Saveljev, Alexander (2012). Population and distribution of Eurasian beaver (Castor fiber). Baltic Forestry, 18(1), 168-175. http://unexpectedwildliferefuge.org/uwr_public/literature/Halley_2012_Population.pdf
  10. ^ Halley, Duncan (2015) Bever fra Åmli erobrer Europa – historien om utsetting og spredning siden 1920-tallet (fra en forelesning). Norsk institutt for naturforskning, 2015
  11. ^ Trædal, Tonje Ramse (2016) Åmlibever reddar Europa. HELGhistorisk, Agderposten, fredag 14. oktober 2016
  12. ^ Da et av Norges største og mest moderne sagbruk ble åpnet i Åmli, Avtrykk.no, 20.10.2020
  13. ^ Anne Gro Ballestad:Skandinavias mest moderne sagbruk. Agderposten 18.oktober 2013
  14. ^ ÅmliAvisa - Store norske leksikon
  15. ^ valgresultat.no
  16. ^ «Kommunestyret 28.09.2023 - konstituerande møte». Åmli kommune. 
  17. ^ Aust-Agder fylke gjenom 100 år. no: P. M. Danielsens forlag. 1943. s. 369f. 
  18. ^ NRK – Jevnt språkløp i Åmli
  19. ^ Nationen – Trosser folkeviljen i målstrid[død lenke]
  20. ^ NRK – Flertall for nynorsk i Åmli
  21. ^ Agderposten – Gråt seg til bokmål
  22. ^ NRK – Trosser folkeviljen i Åmli
  23. ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring: utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon av 18. april 1989 ; avgitt til Kommunaldepartementet 20. mai 1992. Oslo: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 386. ISBN 8258302612. 
  24. ^ https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F79841 Kulturminnesøk
  25. ^ https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F129025 Kulturminnesøk Riksantikvarens database
  26. ^ https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F176617 Kulturminnesøk

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Åmli&oldid=24506242»