Blodsukker

Blodsukkernivå eller blodglukose, ofte kalt blodsukker er et begrep som brukes om blodets innhold av glukose (druesukker). Vanligvis er andelen av sukker i blodet forholdsvis konstant, men stiger i en periode etter inntak av mat. Når blodsukkernivået synker, føler man sult. Blodsukkeret er energibærer for organismens forskjellige vev og råstoff for deres biosynteser. Dessuten trenger både hjernen og de røde blodcellene blodsukker.

Høyt blodsukker stimulerer utskillelse av insulin. Insulin senker blodsukkeret ved å stimulere vevscellene til å ta opp glukose fra blodet, i tillegg til å stimulere oppbygging av glykogen i leveren. Lavt blodsukker fører til at bukspyttkjertelen skiller ut glukagon. Glukagon øker blodsukkeret ved å stimulere nedbrytning av glykogen til glukose, som blir sluppet ut i blodet fra leveren.

Foto: Halvard Hiis

Personer som har diabetes, har et unormalt høyt blodsukkernivå. Dette skyldes vanligvis at diabetikere har redusert eller manglende insulinproduksjon, som er viktig for blodsukkerregulering. Når en diabetiker har lavt blodsukker, oppstår hypoglykemi, ofte kalt føling. Ved inntak av mat vil blodsukkeret igjen stige. Dersom blodsukkeret er veldig høyt over lengre tid, kan man utvikle syreforgiftning, oftest diabetisk ketoacidose.

Blodsukkeret kan måles med et blodsukkerapparat, eller med en kontinuerlig vevsglukosemåler.

Blodsukkerregulering

Blodsukkerreguleringens oppgave er å sørge for at blodets innhold av sukker, glukose, holdes på et stabilt og gunstig nivå for kroppens ulike organer og biologiske prosesser. Blodsukkernivået hos mennesker ligger vanligvis rundt 4–6 mmol/l. Etter et måltid med høyt inntak av karbohydrater, kan blodsukkernivået stige til rundt 7 mmol/l.

Hormonet insulin er avgjørende for blodsukkerreguleringen. Insulinen øker musklenes og fettcellenes inntak av glukose fra blodet, og øker nedbrytingen av glukose til CO₂ og vann. Insulinen øker også oppbygningen av glykogen og fett fra glukosen.

Insulin produseres i bukspyttkjertelen, og utskillelsen blir regulert av glukosenivået i blodet. Et høyt innhold av glukose i blodet (som rett etter et måltid), øker utskillelsen av insulin. Et høyt innhold av insulin i blodet fører blant annet til høyere fettopptak i kroppen. Ved et lavt blodsukkernivå (som ved sult), synker også blodets innhold av insulin. Dette fører til at opptaket av glukose fra blodet til muskler og vev, svekkes. Kroppen, som er avhengig av glukose, bruker da av kroppens egne energilagre for å erstatte tilgangen på glukose fra maten man spiser.

Hypoglykemi (lavt blodsukker, føling) øker utskillelse av hormonene adrenalin og glukagon, og stimulerer tilførselen av glukose fra blodet til glykagon, som nedbrytes.

Blodsukker og sykdom

Ved sykdom oppfører blodsukkeret seg annerledes enn normalt. Når man blir syk, spesielt med feber, men også ved influensa, forkjølelse og urinveisinfeksjon, øker normalt kroppens insulinbehov. Selv i tilfeller der man ikke orker å spise, har kroppen behov for insulin for å holde blodsukkeret nede. Ved feber, er det vanlig å tenke at insulinbehovet øker med 25 % per grad når kroppstemperaturen er over 38 grader. I likhet med sykdom, kan stress påvirke blodsukkeret. «Stresshormoner bidrar både til at glukose skilles ut i blodet fra kroppens lagre og til at opptak og forbruk av glukose i cellene i kroppen hemmes. Langvarig eller kronisk stress kan derfor føre til økt insulinbehov og et høyere blodsukker.» Hos mennesker med normal insulinregulering, tar kroppen hånd om dette selv, men for diabetikere kan det være nødvendig å gjøre store endringer i insulindosene. Emosjonelle påvirkninger og plutselig stress kan også føre til hypoglykemi for diabetikere. Fysiske smerter kan påvirke blodsukkeret. Ved diabetes type 1, er det ofte slik at desto sterkere smerter man har, desto høyere blir blodsukkeret.

Eksterne lenker

• (en) Blood sugar level – kategori av bilder, video eller lyd på Commons