Bokbinder

En bokbinder er en håndverker som binder bøker, det vil si samler de løse sidene fra boktrykkeren og binder disse sammen med tråd eller limer dem sammen. Bokbinderen forsyner også boken med permer og dekorative elementer. Bokbinderen arbeider med materialer som kartong, papir og skinn og bladgull, og kan også lage andre produkter enn bøker, for eksempel eksklusive protokoller og dekorerte esker. Faget er i dag industrialisert og utføres i stor grad maskinelt. Men automatisering av bokinnbindingen har gjort at det finnes et eget marked for «kunstbind», bøker med godt papir og innbinding utført for hånd.

En bokbinder, illustration fra 1532

Arendal Turnforenings stambok - eksklusivt bokbinderarbeid.

Bokbinderverksted omkring 1880.

Tidligere var det vanlig at bøker ble solgt både som innbundet og i en billigere versjon som heftet og ikke skåret opp. For å kunne lese den sistnevnte typen bok måtte sidene først skjæres opp med en skarp kniv.

Hjemmegjort innbinding av gamle tidsskrifter.

Faget er i Norge i dag delt i to lærefag. Lærefaget som industribokbinder har i læreplanene beholdt betegnelsen bokbinder, mens den mer håndverkspregede variant kalles håndbokbinder i læreplanene. Den siste utfører også reparasjon og restaurering av eldre bøker.

Produksjonsprosess

Første ledd i bokbinderens arbeidsprosess er å ordne materialet, de trykte boksidene. Disse sidene syes sammen i en bokblokk. Deretter settes bokblokka inn i en perm, og til slutt trykkes ryggtitler og ornamenter på rygg og perm.

Et tradisjonelt boktrykkeri leverer ark med åtte trykksider på hver side eller 16 trykksider i alt. Trykksidene er fordelt slik at når trykkarket brettes på riktig måte, blir sidene liggende i riktig rekkefølge. Bretteprosessen kalles falsing, og falsebenet er verktøyet som brukes. Det falsede arket kalles et legg.

Bokbinderens mest iøynefallende redskap er hefteladen. Her syes leggene sammen til en bokblokk. Arkene presses sammen og det sages spor i bokryggen til heftehyssingen. Så føres nåla med heftetråd gjennom legget og rundt heftehyssingen. Deretter strykes det lim på bokryggen. Tre av boksidene kan nå beskjæres med en bokbinderhøvel, eller mer moderne, med en skjæremaskin. Så blir bokryggen rundet med bokbinderhammeren.

Permene skjæres til av stiv kartong mens løsryggen lages av myk kartong. Så festes overtrekk på permene, dette kunne være finere papir, lerret eller skinn. Papirarket mellom bokblokka og permen foran og bak kalles forsats, som gjerne var farget eller marmorert papir som bokbinderen kunne lage selv. En blanding av lim og vannbaserte farger påføres arket med en spesiell kam. Det marmorerte papiret kunne brukes som overtrekksmateriale på esker, kartonger og bokser. Til slutt settes boka i press over natta til alt lim er tørket.

Siste ledd i prosessen er å forsyne boka med tittel på ryggen og eventuell dekor. Forfatternavn og tittel settes i et stempel med bokstavtyper av messing. Skriften varmes og boka fastspennes med ryggen opp. Et stykke bladgull legges på bokryggen og det varme stempelet trykkes på. Også dekor påføres med varme stempler av messing. Håndforgylling kalles dette arbeidet.

De tre renskårne kantene på boka kalles snitt. På kunstferdig dekorerte bøker er gjerne snittet dekorert med marmorering, forgylling eller siselering.

Bokbinderen signerer ofte bøkene han binder inn. Det kunne skje ved en innlimt trykt etikett.

Historie

Bokbinderhåndverket er like gammelt som de trykte bøkene. I Norge er det registrert bokbindere allerede på 1500-tallet. Antallet økte på 16- og 1700-tallet, men fram til om lag 1750 ble de fleste bøker trykt i små opplag.

På 1800-tallet økte etterspørselen etter bøker, bl.a. på grunn av skolegang og leseferdighet. Det skrives romaner, og folkebibliotekene innføres. Offentlig virksomhet genererte også bokproduksjon.

På 1800-tallet ble det etablert trykkerier og bokbindere i mange norske byer.

Fra håndverk til industri

Flere og flere av de håndverksmessige prosessene ble utført maskinelt. Maskinene ble koplet sammen; trykte ark mates inn, maskinen falser, sorterer, limer ryggen, plasserer bokblokka i permen, limer, presser og tørker, forsyner dem med omslag og stabler ferdig bøker. Industriell bokproduksjon foregår i dag industrielt, raskt og billig.

Mye av utviklingen innen boktrykking og bokbinding fra håndverk til industri foregikk i England, bl.a. fordi engelsk var blitt et verdensspråk. I Norge og Sverige gikk utviklingen i samme retning, men ikke så hurtig.

På tross av denne utviklingen mot industriell virksomhet, er det stadig bruk for rent håndverksmessig bokbinding. Enkeltbøker bindes inn som mer fasjonable eksemplarer. En bokbinder gir ofte sine produkter en kunstnerisk kvalitet i tillegg.

Bokbinding har også vært en ansett hobbyvirksomhet, særlig i første del av 1900-tallet, med egne lærebøker beregnet for amatører. Bokbinding var et tidkrevende håndverksfag; det krevde en viss øvelse, men var ikke særlig krevende med hensyn til verktøy og annet utstyr.

Utdannelse

I Norge i dag er utdannelsen til dette yrket innen utdanningsprogrammet Design og håndverk på videregående skole. Etter ett år på skole Vg1 Design og håndverk, må elevene gå tre år i lære i bedrift.

Håndbokbinderfaget er (pr. 2016) med på Utdanningsdirektoratets liste over små og verneverdige håndverksfag. Dette innebærer blant annet at bedrifter innen faget mottar utvidet støtte fra fylkeskommunen når de tar inn nye lærlinger.

Bokbinder eller håndbokbinder

I nyere oversikter over håndverksfag brukes betegnelsen håndbokbinder. Eksemplene er flere:

• Opplæringskontoret for små håndverksfag: Håndbokbinder Arkivert 12. mai 2006 hos Wayback Machine..
• «Rammeplan og forskrift for yrkesfaglærerutdanning. Oslo: Norgesnettrådet. 2000. s. 83. ISBN 8291699364. »
• Opplæring.no: Håndbokbinder – Håndbokbinderen lager og reparerer bøker og andre papirobjekter, Designhandverk: Håndbokbinder,

I liste over mesterfag, en forskrift som ramser opp håndverksfag en kan ta mesterbrev i, nevnes faget som bokbinder. Lovdata forskrift.

Se også

• Bokkunst
• Boktrykk
• Bokbinderi

Litteratur

• Carl P. Nielsen & R. Berg: Danmarks Bogbindere gennem 400 Aar, Bogbinderlauget i Kjøbenhavn, 1926.
• Tord Buggeland: Maihaugens bok om handverk. Lillehammer 2000.

Eksterne lenker

• (en) Bookbinders – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av håndbokbinder
• Design og håndverk – Håndbokbinder
• Opplæringskontoret for søm og små verneverdige fag Arkivert 12. mai 2006 hos Wayback Machine.

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.