(Translated by https://www.hiragana.jp/)
Bruker:EdoAug/LHBT-rettigheter etter land eller område – Wikipedia
Wikipedia

Bruker:EdoAug/LHBT-rettigheter etter land eller område

< Bruker:EdoAug

Rettigheter for homofile, bifile og transpersoner (LHBT) varierer sterkt etter land eller jurisdiksjon, og dekker alt fra myndigheters anerkjennelse av likekjønnet ekteskap til dødsstraff for homofili.

Ved november 2022 er det 33 land som har anerkjent likekjønnet ekteskap. Som en kontrast, uten å telle ikke-statlige aktører og utenomrettslige drap, er det kun to land som antas å ta i bruk dødstraff ved samtykket likekjønnet samleie: Iran og Afghanistan.[1] Dødsstraff for samme handling er i samsvar med loven i flere land som ikke nødvendigvis utøver den: De forente arabiske emirater, Mauritania. Saudi-Arabia og Somalia (i den autonome regionen Jubaland). LHBT-personer møter også på utenomrettslige drap i den russiske regionen Tsjetsjenia. Sudan opphevde sin ikke-håndhevde dødsstraff for analsex (både for homo- og heterofile) i 2020. Femten land har steining som straff for hor (som også dekker homofilt samleie), og er håndhevd av lovlige myndigheter i Iran og Nigeria (i den nordlige tredjedelen av landet).[2][3][4][5]

FNs menneskerettighetsråd vedtok i 2011 dets første vedtak som anerkjente LHBT-rettigheter, hvoretter FNs høykommissær for menneskerettigheter publiserte en rapport som dokumenterte rettighetsbrudd ovenfor LHBT-personer, inkludert hatkriminalitet, kriminalisering av homofili og diskriminering. De forente nasjoner oppfordret etter rapporten at alle land burde vedta lover som beskyttet grunnleggende LHBT-rettigheter.[6][7]

En undersøkelse fra 2022 fant at LHBT-rettigheter (målt av ILGA-Europes «Rainbow Index») samsvarte med mindre HIV/AIDS-forekomster blant homofile og bifile menn uavhengig fra risikabel seksuell atferd.[8]

Lovomfang

rediger

Lover som påvirker LHBT-personer inkluderer (men er ikke begrenset til) følgende:

Historie

rediger

India i oldtiden

rediger

Ayoni eller ikke-vaginal sex (uansett form) er straffbare i følge Arthashastra. Homofile handlinger ble tildelt mindre straffer som en bot, i motsetning til ulovlige, heterofile handlinger, som ble hardere straffet. Dharmashastraene, spesielt de som kom senere, ordinerte mot ikke-vaginal sex, som Vashistha Dharmashastra. Yajnavalkya Smriti ordinerte bøter mot lignende aktivitet, inkludert mellom to menn. Manus lover ordinerte lette straffer for det samme.[9][10]

Israel i oldtiden

rediger

Den urgamle Moseloven (Toraen) forbyr menn fra å ligge med menn (med andre ord, ha samleie) i 18. kapittel av tredje Mosebok, og gir en fortelling om et forsøkt homofilt voldtekt i 19. kapittel av første Mosebok, i historien om Sodoma og Gomorra, som første til at byene raskt ble ødelagt ettersom «Herren [lot da] svovel og ild regne over» byene, og dødsstraff ble ordinert til innbyggerne. I femte Mosebok 22:5 er crossdressing beskrevet som «motbydelig» eller «avskyelig».

Assyria

rediger

I det assyriske samfunn ble sexkriminalitet straffet likt mellom homofile og heterofile.[11] Et individ mottok ingen straff for å penetrere noen av samme klasse, en kultprostituert eller en med kjønnsroller som ikke var helt maskuline.[11] Slike seksuelle forhold ble sett på som lykke, blant annet beskrevet i den akkadiske steintavlen Šumma ālu med «om en mann kopulerer seg med sin like bakfra, blir han lederen blant sine jevnaldrende og brødre».[12][13] Men, homofile forhold med medsoldater, kongelige tjenere eller de hvor en sosialt «bedre» person var i en passiv stilling eller penetrert ble ansett som jærtegn.[14]

Assyrisk lovverk rundt 1075 fvt. hadde en særdeles sterk straff for homofili i militæret: «Om en mann har samleie med sin våpenbror, skal han bli gjort om til en evnukk.»[15][16]

Romerriket

rediger

I Romerriket var menn som var utenfor lovlig beskyttelse som innbyggere akseptable partnere ved likekjønnede forhold. Disse inkluderte slaver, mannlige prostituere, underholdere og andre som teknisk sett er frie med en livsstil som plasserte dem utenfor lovens rammer.

En mannlig innbygger som samtykket til å utføre oralsex eller motta analsex ble møtt med forakt, men det er mangelfullt bevis av lovlige straffer mot disse.[17] I rettssaler og ved politisk retorikk ble anklager om feminitet og passiv seksuell atfert rettet spesielt mot «demokratiske» politikere (popularene) som Julius Cæsar og Marcus Antonius.[18]

Romerretten tok opp en voldtekt av en mannlig borger så tidlig som det 2. århundre fvt., hvor det ble bestemt at en man som var av «uanstendig og tvilsom» karakter hadde samme rettigheter som andre innbyggere – å ikke ha sin kropp bli tvunget til sex.[19] En lov, som antageligvis er fra da Julius Caesar var diktator, definerte voldtekt som det å tvinge «gutt, kvinne eller hvem som helst» til samleie; voldtektsforbryteren ble gitt dødsstraff, en sjelden straff innenfor romersk lovverk.[20] En mann som var infamis, som en prostituert eller skuespiller, kunne ikke bli voldtatt ifølge loven, og det kunne heller ikke en slave, ettersom den ville vært klassifisert som en eiendel, men slavens eier kunne straffeforfølge voldtektsforbryteren for skade på en eiendel.[21]

I den romerske republikkshæren krenket sex med kampfeller ordningen mot samleie med borgere, og kunne blitt hardt straffet, inkludert dødsstraff[22] i samsvar med militær strafferett.[23] Den greske historikeren Polybios (2. århundre fvt.) skrev at desertører, tyver, folk som driver mened og «unge menn som har mishandlet sine» straffes ved fustuarium, klubbet i hjel.[24] Eldgamle kilder er mest oppdatt av effekten av seksuell trakassering fra offiserer, men den unge soldaten som anklagde sin overordnede måtte bevise at han ikke villig hadde tatt en passiv sexrolle eller prostituert seg selv.[25] Soldater kunne fritt ha forhold med sine mannlige slaver;[26] bruken av en kampfelles kropp var ikke lov, ikke nødvendigvis kun homofil adferd.[27] Senere i republikken og gjennom Det romerske keiserriket er det økende bevis at menn som i en moderne sans ville blitt markert som «homofil» åpent utførte militærtjeneste.[28]

Selv om romersk lov ikke anerkjente ekteskap mellom menn og at romere generelt anså ekteskap som en heterofil union med hovedmål å skape barn, var det i den tidlige imperiske perioden forekomster av mannlige par som feiret tradisjonelle ekteskapsriter. Juvenalis bemerker med misbilligelse at noen av hans venner deltok i slike seremonier.[29] Keiseren Nero hadde to ekteskap med menn, en gang i rollen som brud (med frimannen Pythagoras) og en gang som brudgom. Sporus dukket opp i offentligheten som Neros kone, kledd i det som var forventet av en romersk keiserinne.[30]

Bortsett fra tiltak for å beskytte innbyggeres prerogativer, begynte rettsforfølging for homofili som et generelt lovbrudd ved det 3. århundret, når mannlig prostitusjon var bannlyst av Filip araberen. Ved slutten av det 4. århundret, etter Det romerske keiserriket var blitt kristent, var straffen for passiv homofili brenning på bål.[31] «Henrettelse med sverd» var straffen for en «mann som ligger som en kvinne» under Codex Theodosianus (lovsamling startet av Theodosius II).[32] Ved Justinian var alle likekjønnede handlinger, uansett om en var i en passiv eller aktiv rolle og uansett partnere, erklært i strid med naturen og kunne straffes med døden.[33]

Det britiske imperiet

rediger

Storbritannia introduserte lover mot homofili i dets kolonier, spesielt i løpet av det 19. århundre, da Det britiske imperiet var på sitt høyeste.[34] Ved 2018 var flere enn halvparten av de 71 landene der homofili var ulovlig tidligere britiske kolonier eller protektorater.[35]

Nederland

rediger

I 2001 ble Nederland det første landet i verden som vedtok en ekteskapslov som lot homofile gifte seg med hverandre.[36]

LHBT-relaterte lover etter land eller område

rediger

Afrika

rediger

Nord-Afrika

rediger
LHBT-rettigheter i: Seksuelle handlinger mellom likekjønnede Anerkjennelse av likekjønnede partnerskap Likekjønnet ekteskap Adopsjon for likekjønnede par Skeive folk som utfører militærtjeneste åpent Lover mot diskriminering basert på seksuell legning Lover relatert til kjønnsidentitet
  Algerie  N Ulovlig siden 1966

Straff: Opp til tre års fengsel med bøter opp til 10 000 dinarer.[37] Tortur,[38] overfall,[39] og utenomrettslige henrettelser er også vanlige forekomster.

 N  N  N  N  N  N
  Ceuta (autonom by tilhørende Spania)  YLovlig siden 1979 og har skrevet under FNs erklæring[40]  Y Partnerskap de facto lovlige siden 1998[41]  Y Lovlig siden 2005[42]  Y Lovlig siden 2005[43]  Y Spania er ansvarlig for forsvaret  Y Lover mot all form for diskriminering mot homofile  Y Alle offentlige dokumenter kan siden 2007 endres til anerkjent kjønn[44]
  Den saharawiske arabiske demokratiske republikk (omstridt område)  N Ulovlig siden 1944 (som del av Spansk Sahara)

Straff: Opp til tre års fengsel.[40][45][46]

 N  N  N  N  N  N
  Egypt  Y/  N Tvetydig. Mellom menn de jure lovlig, men de facto ulovlig siden 2000

Straff: Opp til 17 års fengsel med eller uten hardt arbeid, og med eller uten bøter basert på brede morallover.[40][47]

 N  N  N  N  N  N
  Kanariøyene (autonom region tilhørende Spania)  Y Lovlig siden 1979 og har skrevet under FNs erklæring[40]  Y Partnerskap de facto lovlige siden 2003[48]  Y Lovlig siden 2005[42]  Y Lovlig siden 2005[43][49]  Y Spania er ansvarlig for forsvaret  Y Lover mot all form for diskriminering mot homofile[50]  Y Alle offentlige dokumenter kan siden 2007 endres til anerkjent kjønn[44]
  Libya  N Ulovlig siden 1953

Straff: Opp til fem års fengsel eller utenomrettslig henrettelse.[51][52]

 N  N  N  N  N  N
  Madeira (autonom region tilhørende Portugal)  YLovlig siden 1983 og har skrevet under FNs erklæring[40]  Y Partnerskap de facto lovlige siden 2001[53][54]  Y Lovlig siden 2010[55]  Y Lovlig siden 2016[56][57][58]  Y Portugal er ansvarlig for forsvaret  Y Lover mot all form for diskriminering mot homofile[50]  Y Alle offentlige dokumenter kan siden 2011 endres til anerkjent kjønn[59]
  Marokko (samt sørlige provinser)  N Ulovlig siden 1962

Straff: Opp til 3–6 års fengsel med hardt arbeid.[40][60]

 N  N  N  N  N  N
  Melilla (autonom by tilhørende Spania)  YLovlig siden 1979 og har skrevet under FNs erklæring[40]  Y Partnerskap de facto lovlige siden 2008[61]  Y Lovlig siden 2005[42]  Y Lovlig siden 2005[43]  Y Spania er ansvarlig for forsvaret  Y Lover mot all form for diskriminering mot homofile[62]  Y Alle offentlige dokumenter kan siden 2007 endres til anerkjent kjønn[44]
  Sudan  N Ulovlig siden 1899 (som Anglo-egyptisk Sudan)

Straff: Livsvarig fengsel etter tredje lovbrudd i form av analsex.[63]

 N  N  N  N  N  N
  Sør-Sudan  N Ulovlig siden 1899 (som Anglo-egyptisk Sudan)

Straff: Opp til 10 års fengsel (håndheves ikke).[40][64]

 N  N I mot grunnloven siden 2011[65]  N  N  N  N Former for kjønnsuttrykk er kriminalisert
  Tunisia  N Ulovlig siden 1913 (fransk protektorat)

Straff: Tre års fengsel.[40][66] [67]

 N  N  N  N  N  N

Vest-Afrika

rediger
LHBT-rettigheter i: Seksuelle handlinger mellom likekjønnede Anerkjennelse av likekjønnede partnerskap Likekjønnet ekteskap Adopsjon for likekjønnede par Skeive folk som utfører militærtjeneste åpent Lover mot diskriminering basert på seksuell legning Lover relatert til kjønnsidentitet
  Benin  Y Lovlig (Ingen lover mot seksuelle handlinger mellom likekjønnede har eksistert i landet);[68][69]

Ulik seksuell lavalder[68]

 N  N  N  N
  Burkina Faso  Y Lovlig (Ingen lover mot seksuelle handlinger mellom likekjønnede har eksistert i landet)[68]  N  N I mot grunnloven siden 1991  N  N
  Kapp Verde  Y Lovlig siden 2004 og har skrevet under FNs erklæring.[68]  N  N  N  Y Bans some anti-gay discrimination[68]
  Gambia  N Ulovlig siden 1888 (as the Gambia Colony and Protectorate)

Straff: Opp to Iife imprisonment.[68][70][71]

 N  N  N  N  N  N Forms of gender expression criminalized siden 2013[72]
  Ghana  N Male ulovlig siden 1892 (as the Gold Coast)

Straff: Opp to 3 years imprisonment. (repeal disputed) Female always lovlig[68][73][71]

 N  N  N  N  N  N
  Guinea  N Ulovlig siden 1988

Straff: 6 months to 10 years imprisonment.[74]

 N  N  N  N  N  N
  Guinea-Bissau  Y Lovlig siden 1993[68] og har skrevet under FNs erklæring.  N  N  N  N
  Ivory Coast  Y Lovlig (Ingen lover mot seksuelle handlinger mellom likekjønnede har eksistert i landet);

Age of consent discrepancy[68]

 N  N  N  N
  Liberia  N Ulovlig siden 1976

Straff: 1 year imprisonment. [68][75] (repeal disputed)

 N  N  N  N  N  N
  Mali  Y Lovlig (Ingen lover mot seksuelle handlinger mellom likekjønnede har eksistert i landet)[68]  N  N  N  N
  Mauritania  N Ulovlig

Straff: Capital punishment for men, (not enforced); prison and a fine for women.[68][76]

 N  N  N  N  N  N
  Niger  Y Lovlig (Ingen lover mot seksuelle handlinger mellom likekjønnede har eksistert i landet);

Age of consent discrepancy[68]

 N  N  N  N
  Nigeria  N Ulovlig siden 1904 (Northern Region only)

Ulovlig siden 1916 (Region-wide) Straff: Opp to 14 years imprisonment. Death in the states of Bauchi, Borno, Gombe, Jigawa, Kaduna, Kano, Katsina, Kebbi, Niger, Sokoto, Yobe, and Zamfara.[68][77][71]

 N  N  N  N  N  N Forms of gender expression criminalized in Sharia provinces.
  Saint Helena, Ascension and Tristan da Cunha

(Overseas Territory of the United Kingdom)

 Y Lovlig siden 2001 og har skrevet under FNs erklæring.[68]  Y Lovlig siden 2017  Y Lovlig siden 2017[78][79]  Y Lovlig siden 2017  Y UK responsible for defence  Y Bans all anti-gay discrimination
  Senegal  N Ulovlig siden 1966

Straff: 1 til 5 års fengsel.[68][80]

 N  N  N  N  N  N
  Sierra Leone  N Mellom menn ulovlig siden 1861 (som britisk koloni og protektorat)

Straff: Opp til livstid i fengsel (Håndheves ikke, opphevelse omstridt).  Y Mellom kvinner alltid lovlig og har skrevet under FNs erklæring.[68]

 N  N  N  N  N  N
  Togo  N Ulovlig siden 1980

Straff: Fine and 3 years imprisonment [68] (repeal proposed)

 N  N  N  N  N  N

Referanser

rediger
  1. ^ «LGBT People in Afghanistan After the Taliban Takeover». Human Rights Watch. 26. januar 2022. Besøkt 15. november 2022. 
  2. ^ Hazzad, Ardo (2. juli 2022). «Nigerian Islamic court orders death by stoning for men convicted of homosexuality». Reuters (engelsk). Besøkt 4. februar 2023. 
  3. ^ Milton, Josh (5. juli 2022). «Three men sentenced to death by stoning for being gay». PinkNews (engelsk). Besøkt 4. februar 2023. 
  4. ^ Mendos, Lucas Ramón (2019). State-Sponsored Homophobia 2019 (PDF) (13. utg.). Genève: ILGA. s. 15. Arkivert fra originalen (PDF) 22. desember 2019. Besøkt 13. september 2019. 
  5. ^ Dick, Samantha (4. april 2019). «Brunei not the only place LGBTQI can be killed for who they love». The New Daily (engelsk). Besøkt 4. februar 2023. 
  6. ^ «U.N. council passes gay rights resolution». www.cnn.com (engelsk). Besøkt 4. februar 2023. 
  7. ^ «UN issues first report on human rights of gay and lesbian people». news.un.org (engelsk). UN News. 15. desember 2011. Besøkt 4. februar 2023. 
  8. ^ Stojanovski, Kristefer; King, Elizabeth J.; Amico, K. Rivet; Eisenberg, Marisa C.; Geronimus, Arline T.; Baros, Sladjana; Schmidt, Axel J. (2022). «Stigmatizing Policies Interact with Mental Health and Sexual Behaviours to Structurally Induce HIV Diagnoses Among European Men Who Have Sex with Men». AIDS and Behavior. 26 (10): 3400–3410. PMC 9556380  . PMID 35434774. doi:10.1007/s10461-022-03683-9. 
  9. ^ Ali, Daud (2012). «Censured sexual acts and early medieval society in India». Sexual Diversity in Asia, c. 600–1950. Routledge. s. 50–51. ISBN 978-0415600590. LCCN 2011049072. Arkivert fra originalen 14. juni 2020. Besøkt 16. august 2019. 
  10. ^ Same-Sex Love in India Arkivert 2020-08-04 hos Wayback Machine
  11. ^ a b «Homoeroticism in the Biblical World: A Historical Perspective», av Martti Nissinen, Fortress Press, 2004, s. 24.–28. Arkivert 14 april 2020 hos Wayback Machine
  12. ^ Greenberg, David F. (15. august 1990). The Construction of Homosexuality. University of Chicago Press. ISBN 9780226306285. Arkivert fra originalen 28. juni 2014. Besøkt 31. juli 2018. 
  13. ^ «Homosexuality in the Ancient Near East, beyond Egypt by Bruce Gerig in the Ancient Near East, beyond Egypt». epistle.us. Arkivert fra originalen 2. oktober 2018. Besøkt 23. mars 2017. 
  14. ^ Gay Rights Or Wrongs: A Christian's Guide to Homosexual Issues and Ministry, av Mike Mazzalonga, 1996, s.11
  15. ^ Halsall, Paul. «The Code of the Assura». Internet History Sourcebooks Project. Fordham University. Arkivert fra originalen 11. september 2015. Besøkt 16. november 2015. «I.20. If a man have intercourse with his brother-in-arms, they shall turn him into a eunuch.» 
  16. ^ Wilhelm, Amara Das (18. mai 2010). Tritiya-Prakriti: People of the Third Sex. ISBN 9781453503164. Arkivert fra originalen 17. februar 2022. Besøkt 22. mars 2017. 
  17. ^ Williams, Roman Homosexuality, s. 214.–215.; Richlin, «Not before Homosexuality,» passim.
  18. ^ Catharine Edwards, The Politics of Immorality in Ancient Rome (Cambridge University Press, 1993), s. 63.–64.
  19. ^ As recorded in a fragment of the speech De Re Floria by Cato the Elder (frg. 57 Jordan = Aulus Gellius 9.12.7), noted and discussed by Richlin, "Not before Homosexuality," p. 561.
  20. ^ Richlin, «Not before Homosexuality», s. 562–563.
  21. ^ Ifølge Lex Aquilia. See McGinn, Prostitution, Sexuality, and the Law in Ancient Rome, s. 314.
  22. ^ McGinn, Prostitution, Sexuality and the Law in Ancient Rome, s. 40.
  23. ^ Sara Elise Phang, Roman Military Service: Ideologies of Discipline in the Late Republic and Early Principate (Cambridge University Press, 2008), s. 93.
  24. ^ «Polybius • Histories — Book 6». penelope.uchicago.edu. Besøkt 6. februar 2023. 
  25. ^ Phang, The Marriage of Roman Soldiers, s. 280.–285.
  26. ^ Phang, The Marriage of Roman Soldiers, s. 3.
  27. ^ Williams, Roman Homosexuality, s. 112. et passim.
  28. ^ Phang, The Marriage of Roman Soldiers, s. 285.–292. Arkivert 5 august 2020 hos Wayback Machine
  29. ^ Juvenal, Satire 2; Williams, Roman Homosexuality, s. 28.
  30. ^ Sveton, Life of Nero 28.–29.; Williams, Roman Homosexuality, s. 279ff.
  31. ^ Michael Groneberg, «Reasons for Homophobia: Three Types of Explanation», i Combatting Homophobia: Experiences and Analyses Pertinent to Education (LIT Verlag, 2011), s. 193.
  32. ^ Codex Theodosianus 9.7.3 (4. desember 342), introdusert av Konstantins sønner i 342.
  33. ^ Groneberg, «Reasons for Homophobia», s. 193.
  34. ^ Kirby, Michael (2013). «The sodomy offence: England's least lovely criminal law export?» (PDF). Human Rights, Sexual Orientation and Gender Identity in the Commonwealth: Struggles for Decriminalisation and Change. London: School of Advanced Study, University of London. 
  35. ^ Ben Westcott (12. september 2018). «The homophobic legacy of the British Empire». CNN. 
  36. ^ Homosexuality and the Law: A Dictionary. Abc-Clio. 2001. ISBN 9781576072677. 
  37. ^ Carroll, Aengus; Mendos, Lucas Ramón (mai 2017). «State Sponsored Homophobia 2017: A world survey of sexual orientation laws: criminalisation, protection and recognition» (PDF). ILGA.
  38. ^ «Algeria». Human Dignity Trust. Hentet 4. januar 2020.
  39. ^ «Algeria: Treatment of homosexuals by society and government authorities; protection available including recourse to the law for homosexuals who have been subject to ill-treatment (2005-2007)». Refworld. Immigration and Refugee Board of Canada. 30. juli 2007. Retrieved 4. januar 2020.
  40. ^ a b c d e f g h i «State Sponsored Homophobia 2016: A world survey of sexual orientation laws: criminalisation, protection and recognition» (PDF). International Lesbian, Gay, Bisexual, Trans and Intersex Association. 17. mai 2016. Hentet 19. mai 2016.
  41. ^ (es) «Reglamento regulador del Registro de Uniones de Hecho, de 11 de septiembre de 1998». Ciudad Autónoma de Ceuta. 11. september 1998.
  42. ^ a b c «Spain approves liberal gay marriage law». St. Petersburg Times. 1. juli 2005. Arkivert versjon av the original 28. desember 2007. Hentet 8. januar 2007.
  43. ^ a b c «Spain Intercountry Adoption Information». U. S. Department of State – Bureau of Consular Affairs. Hentet 18. oktober 2015.
  44. ^ a b c (es) «Ley 3/2007, de 15 de marzo, reguladora de la rectificación registral de la mención relativa al sexo de las personas». Agencia Estatal Boletín Oficial del Estado. 16. mars 2007.
  45. ^ Encyclopedia of Lesbian and Gay Histories and Cultures: An Encyclopedia. Gay histories and cultures. Vol. 2. Taylor & Francis. 8. november 2017. ISBN  9780815333548 – gjennom Google Bøker.
  46. ^ «La junta de protección a la infancia de Barcelona: Aproximación histórica y guía de su archivo» (PDF). Hentet 20. januar 2011.
  47. ^ «Egypt (Law)». ILGA. Arkivert fra den opprinnelige versjonen 11. juli 2014. Hentet 18. oktober 2015.
  48. ^ Galán, José Ignacio Pichardo. «Same-sex couples in Spain. Historical, contextual and symbolic factors» (PDF). Institut national d'études démographiques. Hentet 30. desember 2012.
  49. ^ "Ley 14/2006, de 26 de mayo, sobre técnicas de reproducción humana asistida". Agencia Estatal Boletín Oficial del Estado (in Spanish). 27 May 2006. Retrieved 7 January 2020.
  50. ^ a b «Rainbow Europe: legal situation for lesbian, gay and bisexual people in Europe» (PDF). ILGA-Europe. Mai 2010. Arkivert versjon av den opprinnelige filen (PDF) 6. oktober 2014.
  51. ^ «Libyan 'Gay' Men Face Torture, Death By Militia: Report (GRAPHIC)». HuffPost. 26. november 2012.
  52. ^ Fhelboom, Reda (22. juni 2015). «Less than human». Development and Cooperation.
  53. ^ (pt) «Lei n.ᵒ 7/2001» (PDF). Diário da República Eletrónico. 11. mai 2001. Artikkel 1., nr. 1.
  54. ^ «AR altera lei das uniões de facto».
  55. ^ (pt) Lov nr. 9./2010, fra 30. mai 2010. (PDF), besøkt 6. februar 2023
  56. ^ (pt) «Lei 17/2016 de 20 de junho» (PDF), besøkt 6. februar 2023.
  57. ^ (pt) «Lei que alarga a procriação medicamente assistida publicada em Diário da República». tvi24. 20. juni 2016.
  58. ^ (pt) «Todas as mulheres com acesso à PMA a 1 de Agosto». PÚBLICO.
  59. ^ (en) «MEPs welcome new gender change law in Portugal; concerned about Lithuania - The European Parliament Intergroup on LGBTI Rights». www.lgbt-ep.eu.
  60. ^ «Morocco (Law)». ilga.org. ILGA. Arkivert versjon av originalen 24. juli 2014. Hentet 18. oktober 2015.
  61. ^ (es) «REGLAMENTO REGULADOR DEL REGISTRO DE PAREJAS DE HECHO DE LA CIUDAD AUTÓNOMA DE MELILLA» (PDF). 1. februar 2008. Hentet 23. mai 2019.
  62. ^ «ILGA-Europe». ilga-europe.org.
  63. ^ «Reforms In Sudan Result In Removal Of Death Penalty And Flogging For Same-Sex Relations». curvemag.com. 16. juli 2020.
  64. ^ «Where is it illegal to be gay? - BBC News». bbc.com. Hentet 29. september 2015.
  65. ^ «South Sudan's Constitution of 2011» (PDF). constituteproject.org. Besøkt 7. februar 2023. 
  66. ^ «Tunisia (Law)». ilga.org. ILGA. Arrkivert versjon av originalen 4. juli 2014. Hentet 18. oktober 2015.
  67. ^ «Tunisian presidential committee recommends decriminalizing homosexuality». NBC News. Hentet 19. juni 2018.
  68. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r "State Sponsored Homophobia 2016: A world survey of sexual orientation laws: criminalisation, protection and recognition" (PDF). International Lesbian, Gay, Bisexual, Trans and Intersex Association. 17 May 2016. Retrieved 19 May 2016.
  69. ^ «Benin (Law)». ilga.org. ILGA. Arkivert fra den opprinnelige versjonen 3. juli 2014 . Hentet 18. oktober 2015.
  70. ^ "The Gambia passes bill imposing life sentences for some homosexual acts | World news". The Guardian. Retrieved 29 September 2015.
  71. ^ a b c "Where is it illegal to be gay? - BBC News". Bbc.com. Retrieved 29 September 2015.
  72. ^ "Gambia outlaws cross-dressing". news.com.au. Retrieved 21 March 2021.
  73. ^ "Ghana (Law)". ilga.org. ILGA. Archived from the original on 3 July 2014. Retrieved 18 October 2015.
  74. ^ "Sexual Minorities: Their Treatment Across the World". Xpats.io. 11 January 2010.
  75. ^ "LGBT Rights in Liberia - Equaldex". www.equaldex.com.
  76. ^ "LGBT Rights in Mauritania - Equaldex". www.equaldex.com.
  77. ^ "Nigeria (Law)". ilga.org. ILGA. Archived from the original on 3 July 2014. Retrieved 18 October 2015.
  78. ^ "Marriage (Ascension) Ordinance, 2016" (PDF).
  79. ^ Jackman, Josh (20 December 2017). "This tiny island just passed same-sex marriage". PinkNews.
  80. ^ "LGBT Rights in Senegal". Equaldex.

Kategori:LHBT-rettigheter

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bruker:EdoAug/LHBT-rettigheter_etter_land_eller_område&oldid=23739828»