Conodonter
Conodonter er en utdødd type små ormeliknende dyr med en serie karakteristiske kjegleformede eller noen få store takkete munnelementer av hydroksylapatitt, det samme mineralet som utgjør hovedtyngden av tenner hos virveldyr (conodont betyr kjegleformet tann).[1] Disse dyrene var vanlige i de geologiske periodene fra ordovicium til trias.
| Conodonter | |||
|---|---|---|---|
 Rekonstruksjon av en conodont
| |||
| Nomenklatur | |||
| Conodonta | |||
| Populærnavn | |||
| conodonter | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Underrekke | Virveldyr? | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | Marine | ||
| Utbredelse: | Kambrium til trias | ||
| Inndelt i | |||
Selve tennene var kjent lenge før man viste hva slags dyr conodonter virkelig var, og tennene er såpass vanlige mikrofossiler at de ofte brukes i stratigrafi for å fastslå alder på sedimentære bergarter.[2]
Systematikk
redigerFunn av fossile bløtdeler har avslørt at de mystiske fossilene har vært del av et kjeveapparat, sannsynligvis fra et ryggstrengdyr, og muligens et primitive virveldyr.[3] En vanlig plassering av conodontene er son en egen klasse av virveldyr, basert på at de har en ryggstreng, V-formede myotomer og (antagelig) øyne.[4] Det er på den annen side ikke nødvendigvis sikkert at kjeveapparatet er homolog med virveldyrenes tenner. De ser ut til å ha vært dekket av hud, og kan ha vært et fangstapparat for partikler slik man finner hos lansettfisk.[3]
Forholdet mellom de forskjellige conodontene er heller ikke avklart. Protoconodonta betår stort sett av løse tann-likende elementer, mens Paraconodonta og Euconodonta består av mer velutviklede kjeveapparater, men med forskjellige antall og form på elementene. Alle fossiler av hele dyret med bløtmateriale er av Euconodonter. Det finnes flere tolkninger av forholdet mellom disse gruppene, men den vanligste er at Protoconodontene har gitt opphav til både Paraconodonta og Euconodonta, eller at Protoconodnta har gitt opphav til Paraconodonta som igjen har gitt opphav til Euconodonta. Det er imidlertid ikke sikkert at disse gruppene er noen naturlig enhet, for eksempel kan Protoconodonta var fossiler av en forløper for pilormer, og derved ikke være i slekt med de øvrige conodontene.[5]
Referanser
rediger- ^ Müller K.J. (1981): «Zoological affinities of conodonts», i Robinson R.A. (red.), Treatise on Invertebrate Palaeontology, Part W: Miscellanea, Supplement 2, Conodonta. Geological Society of America, University of Kansas, Lawrence
- ^ Higgins, A.C. & Bouckaert, J. (1968). Conodont Stratigraphy and Palaeontology of the Namurian of Belgium (PDF). Bryssel: Servive Géologique de Belgique. s. 6. Besøkt 6. november 2015.
- ^ a b Turner, Susan; Burrow, Carole J.; Schultze, Hans-Peter; Blieck, Alain; Reif, Wolf-Ernst; Rexroad, Carl B.; Bultynck, Pierre; Nowlan, Godfrey S. (november 2010). «False teeth: conodont-vertebrate phylogenetic relationships revisited». Geodiversitas. 32 (4): 545–594. doi:10.5252/g2010n4a1. Besøkt 4. november 2015.
- ^ Briggs, D. (mai 1992). «Conodonts: a major extinct group added to the vertebrates». Science. 256 (5061): 1285–1286. PMID 1598571. doi:10.1126/science.1598571.
- ^ Szaniawski, H. (2002). «New evidence for the protoconodont origin of chaetognaths» (PDF). Acta Palaeontologica Polonica. 47 (3): 405.
Eksterne lenker
rediger- (en) conodonter i Encyclopedia of Life
- (en) conodonter hos Fossilworks
- (en) Kategori:Conodonta – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Conodonta – detaljert informasjon på Wikispecies
