Dalmatia
Dalmatia er et landskap i det sørvestre Kroatia. I landskapet finnes et stort antall øyer samt turistbyene Split og Dubrovnik.
.svg)
Dalmatia ble underlagt den romerske republikken i 168 f.Kr. som en del av provinsen Illyricum og kaltes da Illyricum superior. I 10 e.Kr. ble provinsen Illyricum oppløst, og området ble inndelt i to nye provinser; Dalmatia i sør, og Pannonia i nord. Ved Romerrikets deling i 395 e.Kr. kom Dalmatia til å tilhøre det vestromerske rike.
Navnet og definisjon
redigerNavnet Dalmatia er avledet fra navnet på den stedegne stammen som romerne kalte Dalmatæ, dalmatere, noe som igjen er forbundet med den illyriske/albanske ordet delme («sauer»).[1] Ordet «Delme» blir også fortsatt brukt i det albanske språket.
I antikken var den romerske provinsen Dalmatia langt større enn dagens fylke Split-Dalmatia. Det strakte seg fra Istria i nord til historiske Albania i sør. Dalmatia signaliserte ikke bare en geografisk enhet, men var en enhet basert på felles kultur og felles type bosetninger, en felles smal østlige belte langs kysten av Adriaterhavet. Den sørligste overgangsdelen av Dalmatia, Kotorbukta, er en del av Montenegro, men betraktet som innenfor Dalmatia av en del kilder.[2][3]
Navnet Dalmatia opptrer i Det nye testamente i Paulus' andre brev til Timoteus[4] og har således blitt oversatt til de fleste språk i verden. Det er blant annet Dalmatia på latin, Δαλματία på gresk, Dalmatie på fransk, Dalmatien på tysk og svensk, og Dalmazia på italiensk.
Kultur og folkegrupper
redigerInnbyggerne i dagens Dalmatia er kulturelt inndelt i to eller tre grupper. De urbane familiene i kystbyene, tidvis kjent som Fetivi,[5] er kulturelt beslektet med innbyggerne på øyene (nedsettende kjent som Boduli). De to er sammen skarpt adskilt, i middelhavsaspektene av deres kultur, fra de mer tallrike innbyggerne i Zagora i innlandet, referert til (tidvis nedsettende) som Vlaji.[5] Sistnevnte er historisk mer påvirket av den osmanske kulturen, blander seg bortimot sømløst ved grensen med kroatene i Bosnia-Hercegovina og generelt med sørlige Bosnia-Hercegovina.
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ Wilkes, John (1995): The Illyrians. The Peoples of Europe. Wiley-Blackwell. ISBN 0-631-19807-5. s. 244
- ^ Bousfield, Jonathan (2010): The Rough Guide to Croatia. Penguin. ISBN 978-1-84836-936-8. s. 263.
- ^ «Dalmatia på kartet til Stanfords» Arkivert 26. september 2013 hos Wayback Machine.
- ^ Nettbibelen: Paulus’ andre brev til Timoteus 4:10
- ^ a b Bousfield, Jonathan (2003): The Rough Guide to Croatia. Rough Guides. ISBN 1843530848. s. 293