Efedrin
Nøyaktighet: Denne artikkelens nøyaktighet er omstridt. Opplysningene i artikkelen bør sjekkes mot kilder. |
Denne artikkelen trenger flere eller bedre referanser for verifikasjon. |
Efedrin, C10H15NO, er en naturlig forekommende stimulerende substans som er blitt anvendt innenfor medisinen i hundrevis av år. Planter innen gruppen ephedra inneholder inntil 2–3% efedrin i røtter og andre plantedeler.
Efedrin | |||
---|---|---|---|
Systematisk (IUPAC)-navn | |||
rel-(R,S)-2-(methylamino)-1-phenylpropan-1-ol | |||
Identifikatorer | |||
CAS-nummer | |||
ATC-nummer | C01 Mal:ATC, Mal:ATC (kombinasjoner), Mal:ATC, Mal:ATC, Mal:ATCvet | ||
PubChem | |||
DrugBank | |||
ChemSpider | |||
Kjemiske data | |||
Formel | C₁₀H₁₅NO | ||
Molmasse | 165,115364 g/mol | ||
SMILES | CC(C(C1=CC=CC=C1)O)NC | ||
Farmakokinetiske data | |||
Biotilgjengelighet | 85% | ||
Metabolisme | minimal lever | ||
Halveringstid | 3 – 6 timer | ||
Utskilling | 22% to 99% (urin) | ||
Svanger.kat. | A( | ||
Lovlig status | Kun resept (S4) ( |
Stoffet har to effekter:
- Det øker frigjøringen av noradrenalin fra nerveendene.
- Det virker direkte stimulerende på både alfa- og betareseptorer i nervesystemet.
Efedrinets virkning avtar ved gjentatt bruk fordi det oppstår en økning av toleransen.
Efedrin kan ha en psykostimulerende effekt, og enkelte pasienter som bruker efedrin som legemiddel mot astma har opplevd dette som en besværlig bivirkning. De får søvnvansker, nerverykninger, har tendens til å snakke mye og raskt, og skjelver på hendene. Misbruk av efedrin forekommer, men er sjelden. Anders Behring Breivik tok efedrin forut for terrorangrepet i 2011.[1]
Blant annet kroppsbyggere bruker i enkelttilfeller efedrinpreparater som slankemiddel, for å redusere fettvev og som prestasjonsøkende middel. Det advares mot skader på hjerte-kar-systemet ved bruk av efedrinpreparater. Efedrin brukes i enkelte hostedempende midler, og i nesedråper.
Efedrin står på WADAs liste over forbudte stoffer i idretten. Siden stoffet forekommer i flere hostemiksturer og kosttilskudd er flere idrettsutøvere tatt uten å være klar over at de benyttet et forbudt middel.
Referanser
rediger- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. november 2011. Besøkt 29. juli 2011.
Litteratur
rediger- Rang, H. P.; Dale, M. M.; Ritter, J. M.; Moore, P. K. (2003). Pharmacology (5 utg.). Edinburgh New York: Elsevier Limited. ISBN 0-443-07145-4.
- Rang, H. P.; Dale, M. M.; Ritter, J. M.; Flower, R. J.; Henderson, G. (2012). Rang and Dale's pharmacology (7 utg.). Edinburgh New York: Elsevier/Churchill Livingstone. ISBN 978-0-7020-3471-8.