Hunerik

Hunerik (død 23. desember 484) var vandalenes konge fra 477 til 484 og den eldste sønn av Geiserik.

Hunerik
Født		411
Død		23. des. 484 Kartago
Beskjeftigelse		Monark
Embete		King of the Vandals (477–484)
Ektefelle		Eudocia
Far		Geiserik
Søsken		Theodoric
Barn		Hilderik
Nasjonalitet		Vandalriket

Liv og virke

Han gikk bort fra sin fars imperiale politikkog konsentrerte seg hovedsakelig om interne saker. Han var gift med Eudocia, datter av den vestromerske keiseren Valentinian III (419–455), men hun forlot ham antagelig i 472.

Til tross for at han tilhørte ariansk kristendom, tillot Hunerik i begynnelsen av sitt styre valget av en ny katolsk biskop i Karthago og forfulgte manikeernes sekt. Så begynte han å forfølge katolikkene. Denne forfølgelse kjennes fra den katolske biskop Victor av Vita (i den nordafrikanske provins Byzacena), som kort tid etter forfattet Historia persecutionis Africanae provinciae. Dette er den viktigste historiske kilden, men ikke den eneste. Selv om biskopen ikke skriver helt objektivt (han kaller for eksempel kongen for «brølende løve» som henspiller på en nytestamentlig beskrivelse av djevelsen, og som den verste av alle illgjeningsmenn), er det klart at forfølgelsen ble gjennomført med stor brutalitet.

Hunerik straffet alle katolske vandaler. Videre forsøkte han å gjøre katolsk eiendom om til statlig eiendom, men da dette førte til for store protester fra den bysantinske keiseren, valgte han å forflytte et antall katolikker til provinser langt unna i stedet.

Den 1. februar 484 organiserte han et møte mellom katolske og arianske biskoper, men den 24. februar erklærte han katolikkene som vranglærere. Et antall katolske biskoper ble forflyttet til Korsika, de fleste andre ble fjernet fra sitt embete, men fikk holde seg i nærheten av deres tidligere bispedømme. Noen få ble martyrer.

I hans relasjoner med andre stater, hadde ikke Hunerik prestisjen som hans far Geiserik hadde nøt godt av. Men vandalene beholdt sin sjømakt og sin kontroll over øyene i det vestlige Middelhavet. Men maurerne i innlandet, som hadde vært i ro på Geiseriks tid, klarte å erobre noen vandalske utposter i sitt område. Dermed svekket de forbindelsen mellom vandalenes hovedområde rundt Karthago og deres vestligste områder rundt Tanger.

Han myrdet også mange medlemmer av asding–dynastiet. Hunerik var den første vandalerkongen som brukte tittelen konge av vandalene og alanerne. Samtidig presenterte Hunerik seg i vandalerriket som etterfølger av de romerske keisere, blant annet ved at han gav lover som holdt seg tett opp til romerske forbilder, og ved at han endret navnet til havnebyen Hadrumetum (som er det moderne Sousse i Tunisia) til Uniricopolis - det vil si, etter seg selv.

Han ble etterfulgt av sin nevø Guntamund, og få sørget over ham blant vandalene eller deres undersåtter på grunn av hans grusomhet.

Litteratur

• Helmut Castritius: Die Vandalen. Kohlhammer, Stuttgart u.a. 2007.
• John Robert Martindale: The Prosopography of the Later Roman Empire (PLRE). Bd. 1, Cambridge University Press, Cambridge 1971, s. 572f. (online)