(Translated by https://www.hiragana.jp/)
Kråkefotplanter – Wikipedia
Wikipedia

Kråkefotplanter

Kråkefotplanter (latin: Lycopsida eller Lycopodiophyta) er en klasse av relativt primitive karsporeplanter (innenfor karplanter) som forekommer over hele jorden. Her inngår også betegnelsen som tidvis brukes som egen klasse – Isoetopsida (brasmegras).

Kråkefotplanter
Fjellkråkefot
Nomenklatur
Lycopsida, Lycopodiophyta
Populærnavn
kråkefotplanter
Hører til
karsporeplanter,
karplanter,
landplanter,
planter
Økologi
Antall arter: 1200
Habitat: terrestrisk og limnisk
Utbredelse: kosmopolitisk
Inndelt i

Klassen deles inn i tre nålevende ordener: Egentlige kråkefotplanter med 1 familie, 16 slekter og 388 kjente arter, dvergjamnegruppen består av 1 familie, 1 slekt og rundt 700 arter, og brasmegras som har 1 familie, 1 slekt og ca 250 arter.[1]

Kråkefotplanter er flerårige og har gaffelformede skuddgreiner.

Karsporeplanter formerer seg gjennom generasjonsveksling, og ved sporer i stedet for frø. Den ukjønnede generasjonen er den dominerende. Når sporen vokser dannes det et protallium, som er en liten kjønnet mellomgenerasjon som ikke lever lenge. Fra denne vokser det opp en langt større, kjønnsløs (ukjønnet) men langtlevende generasjon av planter, som produserer nye sporer.

Sporene sitter øverst i skuddet eller i egne aks. Plantene har enten bare én sporetype (homospori, som er den opprinnelige tilstanden og er bevart i kråkefotfamilien), eller både hunnlige storsporer og hannlige småsporer (heterospori, som hos brasmegras og dvergjamner). Dvergjamnefamilien har stor- og småsporer i ulike grupper, brasmegras har storsporer innerst ved de ytre rosettbladene og småsporer ved de indre.

Ifølge nyere kunnskap om karplantenes innbyrdes slektskapsforhold ser kråkefotplantene ut til å være søstergruppen til de resterende karplantene. Kråkefotplantene dominerte landfloraen i silurtiden og frembrakte store skogdannende trær i devon- og karbontiden. I devon var den utdødde ordenen Drepanophycales blant de høyeste trærne, og skjelltrær er vanlige i kulleier fra karbon.[2] I dag representerer kråkefotplantene kun små vekster og utgjør under 1 % av landplantene.

Kråkefotplantenes taksonomi

rediger

For en mer overordnet taksonomi, se: Karplanter
For en mer detaljert taksonomi, se: Kråkefotfamilien, Dvergjamnefamilien og Brasmegrasfamilien

Taksogrupperingen av kråkefotplantene er nedenfor gjengitt med basis i internasjonal taksonomi – The Angiosperm Phylogeny Group og APG II-systemet fra 2003 med 83 ordener og 461 familier av karplanter).

For de 5 klassene og 155 familiene av karplanter som er vanlige i Norden, gjengis her hovednavn i normal skrift nedenfor – med basis i det norske standardverket (2005)[3] og det nyeste nordiske standardverket (2007).[4] Hovednavn som er satt i kursiv skrift angir ordener eller familier som utelukkende vokser utenfor Norden og som i 2007 ikke inngår i de 155 familiene i den nordiske floraen.

Referanser

rediger
  1. ^ What can lycophytes teach us about plant evolution and development? Modern perspectives on an ancient lineage
  2. ^ P. G. Gensel (1992), «Phylogenetic relationships of the zosterophylls and lycopsids: evidence from morphology, paleoecology, and cladistic methods of inference», Annals of the Missouri Botanical Garden 79: 450–473, DOI:10.2307/2399750, http://www.biodiversitylibrary.org/item/54744#page/460/mode/1up 
  3. ^ Johannes Lid og Dagny Tande Lid, Reidar Evjen (red.), Norsk Flora, 7.utgåva, Det norske Samlaget, Oslo 2005. ISBN 978-82-521-6029-1.
  4. ^ Lennart Stenberg (red), Steinar Moen (norsk red): Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal 2003 (Oslo 2007). ISBN 978-82-05-32563-0.
  5. ^ Dette er ikke en anerkjent familie i nordisk botanikk, der opererer man kun med familien Lycopodiaceae.

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kråkefotplanter&oldid=24122575»