(Translated by https://www.hiragana.jp/)
Krabber – Wikipedia
Wikipedia

Krabber

Krabber (Brachyura) er en gruppe av tifotkrepser. Krabbene er krepsdyr og karakteriseres ved den sterkt reduserte bakkroppen, som alltid er bøyd innunder det brede og vanligvis flate brystet.

Krabber
Gecarcinus ruricola
Nomenklatur
Brachyura
Linnaeus, 1758
Populærnavn
krabber
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseKrepsdyr
OrdenTifotkrepser
UnderordenEggbærereker
Økologi
Antall arter: 6 793
Habitat: Hav, ferskvann og på land
Utbredelse: Hele verden
Inndelt i

Krabbene har fem velutviklede benpar, hvorav det første paret har kraftige klosakser, som de bruker til å fange eller holde føden med. Eggene bæres av hunnen en tid, før de klekkes til pelagiske larver.Krabbelarvene ligner ikke de voksne krabber. I sine første stadier har de en rekke lange pigger på skallet og en lang hale. Det siste stadiet ligner noe på en liten hummer. Antall larvestadier varierer fra art til art, men to-fem er vanlig.

Levevis

rediger

Krabbene varierer i størrelse, alt fra 5 mm til 30 cm. Krabbene livnærer seg stort sett på åtsel, men kan også aktivt finne mat ved å fange for eksempel fisk. De lever for det meste i havet, men særlig i tropene finnes det arter i ferskvann og på land. Langs norskekysten er det funnet om lag 30 ulike arter av krabbe. En nylig innvandret art er kinaullhåndskrabbe. I Norge drives kommersiell fangst av taskekrabbe [1], kongekrabbe (utenfor Øst-Finnmark) [2] og fra 2017 også snøkrabbe (utenfor Svalbard) [3]. Alminnelig kjent blant våre øvrige 30 krabbearter er strandkrabbe, hvis ryggskjold blir opptil 8 cm bredt, og som fangstes mest av yngre fritidsfiskere [4].

Krabber kan brukes til mat, og har en del E-vitaminer. Taskekrabbe kan man fange hele året. De aller beste får man på forsommeren, i mai og juni, og aller helst i slutten av september og begynnelsen av oktober. Etter at krabbene har rundet to år, skifter de skall en gang i året, og i juli graver de seg ned for å skifte skall.[5]

Krabber løper sidelengs fordi de har dårlig syn, men har følehår som gjør at de kan orientere seg. Ved å gå sidelengs utnytter de følehårene bedre.[6]

Systematikk

rediger

Krabber utgjør en infraorden av orden tifotkrepser, ved siden av blant andre reker, anomurer og langhalekreps. Mange krepsdyr som bærer navnet «krabbe», slik som trollkrabber, porselenskrabber og dolkhaler er ikke krabber i det hele tatt, og hører hjemme i andre deler av leddyrenes stamtre. Kongekrabben, som er blitt vanlig i Finnmark, tilhører trollkrabbene, og er altså ikke en krabbe i snever forstand.

Krabbene er en svært artsrik gruppe med oppunder 100 familier, like mye som resten av krepsdyrene tilsammen. Familiene er fordelt på fire grupper, formelt kalt «seksjoner».[7] Den klart mest artsrike krabbegruppen er Eurbachiura, de ekte krabbene som inneholder de fleste kjente krabbeartene.

Systematikken til krabbenegis nedfor i tråd med 2013-revisjonen, etter oversikten i WoRMS-databasen.[8].

Referanser

rediger
  1. ^ Fiskeridirektoratet - Taskekrabbe - Status, råd og fiskeri
  2. ^ Fiskeridirektoratet - Kongekrabbe (for yrkesfiskere)
  3. ^ Havforskningsinstituttet - Snøkrabbe
  4. ^ Dagbladet - Det er ingen ting som kan slå kraft kokt på strandkrabber - ikke en gang hummer
  5. ^ Din Mat – Mye godt i krabben[død lenke]
  6. ^ Forskning.no - Hvorfor går krabbene sidelengs? Arkivert 2007-06-07, hos Wayback Machine.
  7. ^ Systema Brachyurorum: Part I. An annotated checklist of extant Brachyuran crabs of the world. Arkivert 6. juni 2011 hos Wayback Machine. Raffles Bulletin of Zoology no 17, side 1–286 (PDF-fil)
  8. ^ Brachyura - WoRMS. Besøkt 25. januar 2014.

Eksterne lenker

rediger
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Krabber&oldid=24056619»