Den evangelisk-lutherske kirke
Den evangelisk-lutherske kirke er de kirkesamfunn som bygger på den protestantiske reformasjon av den katolske kirke i 1517 som ble initiert av den tyske munken og teologen Martin Luther (1483–1546). De største evangelisk-lutherske kirkene finnes i Tyskland, Norden og USA. Den norske kirke er et evangelisk-luthersk kirkesamfunn.[1]
| Den evangelisk-lutherske kirke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Kortnavn | ev.-luth. | ||
| Grunnlagt | 31. oktober 1517 (Julian) | ||
| Grunnlegger | Martin Luther | ||
| Utgått fra | Den katolske kirke | ||
| Antall medlemmer | Ca. 80 millioner | ||
| Livssyn | Kristendom | ||
| Geografi | Hele verden, men tyngdepunkt i Europa, Nord-Amerika og Afrika | ||
| Sakramenter | Dåp, nattverd | ||
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Reformasjonen (1500-tallet) |
|
Reformasjonskirker (Europa) Protestantiske bevegelser Lutherdom (Tyskland) Kalvinisme (Sveits) Hugenotter (Frankrike) Mennonitter (Nederland) Presbyterianisme (Skottland) |
| Etterreformatoriske kirkeretninger |
|
Baptisme (USA) Evangelikalisme (USA) Metodisme (England) |
| Norske, protestantiske kirker |
På 1500-tallet vokste det i Tyskland frem en fornyelsesbevegelse innen den katolske kirke. Luthers anstrengelser for å reformere teologien og praksisen til den katolske kirke utløste den protestantiske reformasjon i de tyskspråklige områdene i Det tysk-romerske rike. Fra og med Martin Luthers 95 teser mot avlatshandelen av 1517,[2][3] spredte Luthers skrifter seg internasjonalt, og raskt overveldet muligheten for paven og den tysk-romerske keiseren til å kontrollere det.[4]
Splittelsen mellom tilhengerne av Luthers lære og katolikkene ble offentlig og klart med riksdagen i Worms i 1521 og ved Wormser-ediktet ble Luther fordømt og erklært som kjetter på grunn av sin avvisning av den katolske kirkes lære. Offisielt fikk alle borgere av det tysk-romerske rike forbud mot å forsvare eller fremme hans tanker med trusler av konfiskering og tap av eiendom.[5] Skisma sentrerte seg hovedsakelig om to punkter: kirkens særlige autoritet, ofte kalt for reformasjonens formelle prinsipp,[6] og doktrinen om rettferdiggjørelse, ofte kalt for det materielle prinsipp for den lutheranske teologi.[7] For Luthers teologi er det formelle prinsipp Bibelen alene (sola Scriptura)[8] mens det materielle prinsipp er et sammendrag av den kristne sannhet ved at folket er rettferdiggjort av Guds nåde gjennom troen i Kristus alene.
De ti lutherske bekjennelsesskriftene er samlet i Konkordieboken fra 1580.
Alle de evangelisk-lutherske kirker tilhører altså den protestantiske gren av kristenheten. De kirker som fulgte Luthers tolkning av evangeliet, kaller seg ofte evangelisk-lutherske. Det gjelder kirkene i Tyskland, Sverige, Danmark og Norge og kirker som springer ut fra misjonsvirksomhet utgått fra disse landene. I dag er den evangelisk-lutherske kirke en av de største trosretninger innen protestantismen. Med omtrentlig 80 millioner tilhengere,[9] noe som utgjør rundt en tredjedel av de fleste vanlige tilhengere etter historiske tilhengere av pinsebevegelsen og den anglikanske kirke.[10][11] Verdens evangelisk-lutherske kirkesamfunn har ikke én felles kirkeledelse eller personlig leder (som den katolske paven, eller den anglikanske erkebiskopen av Canterbury), men over 90 % av dem har et forpliktende internasjonalt samarbeid gjennom Det Lutherske Verdensforbund. Det representerer over 74 millioner mennesker.[12]
Mer enn 10 millioner Mer enn 5 millioner Mer enn 1 millioner Mer enn 500 tusen Mer enn 100 tusen
Referanser
rediger- ^ «§ 1.Lovens formål», av lov om Den norske kirke (kirkeloven), Lovdata
- ^ «Til kamp mot avlatshandelen» Arkivert 16. desember 2018 hos Wayback Machine., Robin.no
- ^ Søum, Veronika (28. januar 2017): «Avlatshandel var big business før reformasjonen», Gemini.no
- ^ «Lutheranism», MSN Encarta. Arkivert fra originalen den 31. januar 2009 av Wayback Machine; Lueker, Erwin L. et al (2000): «Reformation, Lutheran», Christian Cyclopedia
- ^ Fahlbusch, Erwin; Bromiley, Geoffrey William (2003): The Encyclopedia of Christianity, bind 3. Grand Rapids, Michigan: Eerdmans, s. 362.
- ^ «Augsburg Confession of 1530: Article XXVIII: Of Ecclesiastical Power», Blue Letter Bible
- ^ Article IV: Of Justification., Augsburg Confession, WikiSource
- ^ Mayer, F.E. (1961): The Religious Bodies of America, 4. utg., Saint Louis: Concordia Publishing, s. 144.
- ^ «About Us», Lutheran Church of New Zealand.
- ^ «Pewforum: Christianity (2010)» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) den 5. august 2013.
- ^ I henhold til klassifiseringen i de gitte kildene. Selv om den bredt definerte reformerte troen er større, som den utgjør de kongregasjonalistiske kirker (1 %), de fleste av evangeliske unierede kirker, foreningen av ulike tilhengere (7 %) og de fleste av de andre prostantiske tilhengere (38 %) (alle tre er adskilte kategorier fra presbyterianere eller de reformerte (7 % i denne rapporten).
- ^ «Member Churches», The Lutheran World Federation.
Eksterne lenker
rediger- (en) Lutheranism – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
