Mahmud I
Mahmud I (arabisk: محمودالأول, født 2. august 1696 i palasset i Edirne i Det osmanske rike, død 13. desember 1754 i Topkapipalasset i Istanbul) var sultan i Det osmanske riket fra 1730 til 1754.
| Mahmud I | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. aug. 1696 Edirne | ||
| Død | 13. des. 1754 (58 år) Konstantinopel | ||
| Beskjeftigelse | Hersker | ||
| Embete |
| ||
| Far | Mustafa II | ||
| Mor | Saliha Sultan | ||
| Søsken | Osman III | ||
| Nasjonalitet | Det osmanske rike | ||
| Gravlagt | Istanbul | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerHan var sønn av Mustafa II (1695–1703) og Saliha Sultan og eldre bror til Osman III (1754–57).
Sultan
redigerMahmud kom til makten ved et statskupp mot hans farbror Ahmed III. Han ble første støttet av kuppmakerne og hoffdignitærer, men noen uker etter tronbestigningen lå riket i opprørsmakernes hender. Deres leder, Patrona Halil, red med den nye sultanen til moskéen i Eyüp der seremonien som forlente sultanen Osmans sverd gikk av stabelen. Mange av de viktige befatningsinnehaverne ble avsatt og ettertredere til dem ble tilsatt på ordre av en rebell innen janitsjarkorpset.
En gresk slakter, Janaki, som tidligere hadde lånt penger til Patrona under det tre dager lange kuppet, ble utnevnt på Patronas begjøring av divanen til hospodar av Moldavia. Det var dermed under Mahmud Is tid at ordningen med å sende fanarioter som forvaltere av fyrstedømmene Moldavia og Valakia.
Khanen av Krim, som opprørerne truet med å avsette, var i Konstantinopel, og sammen med storvesiren, muftien og janitsjarernes ağa klarte han å avsette rebellregjeringen. Patrona ble drept i sultanens nærvær etter en divan der han hadde krevd at krig skulle erklæres mot Russland. Omkring 7000 av dem som hadde støttet Patrona, deriblant grekeren Janaki, ble også drept. Misunnelsen som janitsjaroffisererne hyset mot Patrona, og deres beredskap til å medvirke til dennes fall, underlettet vesentlig anstrengelsene hos Mahmuds tilhengere for å slutt på opprøret som hadde pågått i nær ved to måneder.
Det gjenstående av sultan Mahmuds regjeringstid ble dominert av kriger mot Persia, Russland og Østerrike, med territorielle landevinninger. I år 1740 inngikk han en forsvarspakt med Sverige.
Mahmud delegerte meget av rikets styre til sine vesirer, og ikke minst hovedevnukken Hacı Beşir Ağa. Han selv tilbragte i stedet meget av sin tid til å skrive poesi. Han fremmet kunst i form av musikk og poesi, og stod også for et omfattende byggevirksomhet.
I 1754 døde Mahmud av en hjertelidelse mens han vendte tilbake etter fredagsbønnen fra moskeen.
Referanser
rediger
Litteratur
rediger- Hammer-Purgstall, Joseph v. 1827–1836. Geschichte des Osmanischen Reiches. Bd. 6: Von der Großwesirschaft Mohammed Köprili’s bis zum Carlowiczer Frieden (1656-1699). Bd. 7: Vom Carlowiczer bis zum Belgrader Frieden (1699–1739). Bd. 8: Vom Belgrader Frieden bis zum Frieden von Kainardsche (1739–1774). 10 Bde. Wien und Pesth.
- Majoros, Ferenc; Rill, Bernd. 2004. Das Osmanische Reich 1300-1922. Die Geschichte einer Großmacht. Wiesbaden: Marix Verlag.
- Kapriel Noradungyan. 1897. Recueil d’actes internationaux de l’Empire Ottoman 1300–1789. Tome I. Paris, Neufchâtel.
- Parry Vernon John. 1976. A history of the Ottoman Empire to 1730 : chapters from the ’Cambridge history of Islam’ and ’New Cambridge modern history’. Bde 1-5. Cambridge : Cambridge University Press .
- Werner, Ernst. 1985. Die Geburt einer Grossmacht - Die Osmanen. Ein Beitrag zur Genesis des türkischen Feudalismus. Wien: Hermann Böhlaus Nachfolger 1985.
- Werner, Ernst; Markov Walter 1979. Geschichte der Türken von den Anfängen bis zur Gegenwart. Berlin: Akademie Verlag.
| Forgjenger Ahmed II |
 Osmansk sultan 1730–1754 |
Etterfølger Osman III |