Marcus Furius Camillus
Marcus Furius Camillus (født ca. 446 f.Kr., død 365 f.Kr.) var en statsmann i den romerske republikk som fem ganger ble valgt til diktator, var censor i 403 f.Kr., og som fikk tilnavnet Romas andre grunnlegger.
| Marcus Furius Camillus | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 446 f.Kr.[1] Romerriket | ||
| Død | 365 f.Kr.[1][2] | ||
| Beskjeftigelse | Romersk oldtidspolitiker, romersk oldtidsmilitær | ||
| Embete | |||
| Far | Lucio Furio Medullino | ||
| Søsken | Lucius Furius Medullinus | ||
| Barn | Lucius Furius Camillus[3] | ||
| Nasjonalitet | Romerriket | ||
Hans første opptreden på den politiske scenen var i kampen mot etruskerne mot slutten av det 5. århundre f.Kr. og starten av det 4. På grunn av hans store suksess under den konflikten, ble han i 396 f.Kr. utnevnt som diktator, og ved hjelp av det embetet erobret han den etruskiske byen Veii, som hadde vært beleiret i 10 år. Dette skaffet ham en triumf, den første av i alt fire triumfer.
I 387 f.Kr. stod han, som diktator, i spissen for en hær som slo gallerne som hadde inntatt og plyndret Roma. Historikere er i dag enige om at en stor del av historien om Camillus seier over gallerne er en myte, men det er denne hendelsen som får Livius til å kalle ham Romas andre grunnlegger.
Hos Plutark sammenlignes Camillus med Themistokles.