Mehmet VI
Mehmet VI (osmantyrkisk: محمد السادس, født 14. januar 1861 i Istanbul, død 16. mai 1926 i San Remo i Italia) var 36. og siste sultan av Det osmanske riket og den nest siste kalifen. De to titlene var samlet i hans regjeringstid. Han var yngre bror av forgjengeren Mehmet V.
| Mehmet VI | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. jan. 1861[1][2][3] Istanbul[4] | ||
| Død | 16. mai 1926[1][2][3] (65 år) Sanremo | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Emine Nazikeda (–1926) Müveddet Kadın Nevvare Hanım Nevzad Hanım Inşirah Hanım | ||
| Far | Abdülmecid | ||
| Mor | Gülistü Kadin | ||
| Søsken | 8 oppføringer
Abd-ul-Hamid II
Mehmet V Ahmed Kemaleddin Murad V Mehmed Burhaneddin Efendi Refia Sultan Fatma Sultan Mediha Sultan | ||
| Barn | Rukiye Sabiha Sultan Ulviye Sultan Şehzade Mehmed Ertuğrul | ||
| Nasjonalitet | Det osmanske rike | ||
| Gravlagt | cemetery of the Sulaymaniyya Takiyya | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
.svg) | |||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerMehmed Vahideddin ble født i Dolmabahçe-palasset i Istanbul. Han var yngste sønn av sultan Abdülmecid I og hans hustru, den cirkassiske prinsesse Gülüstü Kadın Efendi. Etter begge foreldres tidlige bortgang, bare noen måneder etter hans fødsel, ble han tatt under vern av sin eldre halvbror, den fra 1876 regjerende sultan Abdülhamid II. Prins Mehmed, som ikke ble ansett å ha noen sjanse til noensinne å bli sultan, gikk for å være intelligent, elegant og politisk interessert. Han beskjeftiget seg intensivvt med studiet av islamsk litteratur.
Etter at kronprins Yusuf Izzettin Efendi brått begikk selvmord 1. februar 1916 ble Mehmed rangert som ny tronfølger (Veliaht) for sin eldre halvbror sultan Mehmed V. I denne egenskap besøkte han under verdenskrigen de allierte stormaktene Østerrike-Ungarn og Det tyske rike. Han hadde ingen politiske fullmakter under besøkene.
Sultan
redigerFørste verdenskrig endte med katastrofe for Det osmanske riket. Ved krigens slutt hadde britene erobret Bagdad og Jerusalem og store deler av de europeiske territoriene ble utskilt, og delt mellom seierherrene. Mehmet VI overtok sultanatet 4. juli 1918 etter kapitulasjonen, mens de allierte styrkene fortsatt okkuperte Istanbul. Under forhandlingene med Ententemaktene godtok Mehmet VI å avgi Syria, Palestina, Mesopotamia, Anatolia og Izmir. Hejaz ble anerkjent som uavhengig stat.
Tyrkiske nasjonalister mislikte sterkt vilkårene i fredsavtalene. En nasjonalistisk bevegelse under ledelse av Mustafa Kemal nådde toppen da grekerne inntok Izmir 15. mai 1919. Den nasjonalistiske bevegelsen drev grekerne ut igjen med militær makt og dannet en alternativ revolusjonær regjering i april 1920. 24. mai 1920 undertegnet Mehmet dommen om dødsstraff for Mustafa Kemal til ingen nytte.
Abdikasjon og død
rediger
Sultan Mehmet VI fratrådte tronen den 1. november 1922. Han forlot Konstantinopel 17. november ombord i et britisk krigsskip. Kalifatet (den religiøse makten) ble overført til fetteren Abdülmecid II 19. november. Han gikk han i eksil på Malta, deretter på den italienske Rivieraen. 3. mars 1923 erklærte folkeforsamlingen i Ankara sultanatet (den politiske makten) for opphevet. 29. oktober samme år ble Tyrkia formelt opprettet med Mustafa Kemal som president. Kalifatet (den religiøse makten) ble offisielt opphevet i 1924.
Han døde i Sanremo, Italia den 15. mai 1926.
Referanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Mehmed VI, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Mehmed-VI, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 39902, oppført som Mehmed VI.[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0041736[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
rediger- Jacques Benoist-Méchin: Mustapha Kémal ou La mort d'un empire, édition Albin Michel, 1954 ISBN 2226021957.
Eksterne lenker
rediger
| Forgjenger Mehmet V |
 Osmansk sultan 1918–1922 |
Etterfølger Ingen |