(Translated by https://www.hiragana.jp/)
Leif N. Olsen – Wikipedia

Leif N. Olsen

norsk politimann, tidligere sjef for utrykningspolitiet
(Omdirigert fra «Olsen Driver»)

Leif Nikolay Olsen (født 1. januar 1944 i Fjære) er en norsk jurist og tidligere politiembetsmann. Han er også kjent som «UP-Olsen».[1][2]

Leif N. Olsen
Leif Nikolay Olsen
«UP-Olsen»
Født1. januar 1944 (80 år)
Fjære
BeskjeftigelsePolitiembetsmann, UP-sjef, politimester, forfatter
UtdannelseCandidatus juris fra UiO
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKongens fortjenstmedalje

Olsen avla juridisk embetseksamen (cand. jur.) ved Universitetet i Oslo i 1973.[1][3] Han ble politifullmektig i Oslo 1974 og var lærer ved Politiskolen 1974–76.[1]

I 1976 ble Olsen sjef for Utrykningspolitiet, en posisjon han hadde til 1985. Han fikk i denne perioden klengenavnet «UP-Olsen» som ble benyttet selv lenge etter han forlot UP og politiet.[1][4]

Leif N. Olsen var politimester i Larvik fra 1985 til 1989.[1]

Han var adm. direktør i Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund fra 1989 til 2009 og var generalsekretær i Nordisk Trafikkskole Union 1992–1998.[1]

Han er forfatter av flere fagbøker innen trafikkjus, politilære og organisasjonshistorie og var i en tiårsperiode medarbeider i NRKs program Trafikk og musikk.

Olsen-driver

rediger

En Olsen-driver er en alkoholfri drink laget av limejuice, eplemost, ingefærøl, Farris og isbiter. Den ble oppfunnet av bartender Sven Aage Jonsbråten, oppkalt etter Leif Olsen, i anledning en kampanje for å få ned antallet tilfeller av fyllekjøring.

Utmerkelser og æresbevisninger

rediger

Leif N. Olsen ble i 1982 tildelt Snill Gutt fra Pressefotografenes Klubb.

I 2010 ble Leif N. Olsen tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.[3]

Referanser

rediger
  1. ^ a b c d e f «Leif N. Olsen». SNL. Besøkt 4. mars 2012. 
  2. ^ 75 års omtale - Aftenposten 31. desember 2018
  3. ^ a b «Kongens gull til Leif N. Olsen, Oslo». Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 12. februar 2010. Arkivert fra originalen 17. mai 2012. Besøkt 4. mars 2012. 
  4. ^ «"UP-Olsen" gir seg». TransportMagasinet. 19. desember 2008. Besøkt 4. mars 2012. [død lenke]