Prevalens
Prevalens brukes i medisinsk statistikk til å beskrive hvor mange individer i en bestemt gruppe som har en gitt tilstand eller sykdom, gjerne på et gitt tidspunkt. Man skiller således mellom prevalensen ved et visst tidpunkt, punktprevalens, og prevalensen i en periode, periodeprevalens.[1]
Prevalens oppgis vanligvis i prosent av befolkningen eller som antall av en begrenset gruppe, som «1 av 1000».
Prevalensen sier noe om hvor vanlig en bestemt tilstand, for eksempel en sykdom, er i en befolkning.
Et eksempel på prevalensmåling er Folkehelseinstituttets to årlige dager når man teller opp tallet på dem som er rammet av sykehusinfeksjoner på helseinstitusjoner i Norge. Høsten 2007 var dette 24. oktober, og av 10 167 pasienter denne dagen hadde 639 sykehusinfeksjon. Dette gir en prevalens på . Av disse var 188 postoperative sårinfeksjoner. Om man regner prevalensen av alle pasienter blir den 1,8 %. Regner man den av bare de 2524 nyopererte, blir den 7,4 %[2].
Begrepet må skilles fra statistikkbegrepet insidens, som sier hvor mange nye individer i en bestemt gruppe som får en gitt tilstand i en gitt tidsperiode, for eksempel nye tilfeller av astma per år.
Det er ikke uvanlig at prevalens og insidens er forskjellig mellom forskjellige grupper (som for eksempel mellom kvinner og menn eller ved forskjellige alderstrinn). Ved statistiske beregninger kan det defineres spesielle grupper etter kjønn, alder, bosted, yrke, utdannelse, sykdomstrekk eller risokofaktorer. Slike definerte grupper kalles ofte for en kohort.
Begrepet livstidsprevalens anvendes for andelen av en befolkningsgruppe som noen gang i sin levetid får en bestemt sykdom. En livstidsprevalens på 1 %, som for schizofreni, innebærer at 1 av 100 vil få en slik diagnose i løpet av sitt liv.
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ Raymond S Greenberg et. al. (2005). Medical epidemiology. New York: Lange Medical Books. ISBN 0-07-141637-4.
- ^ Resultater fra prevalensundersøkelsen høsten 2007, fra Folkehelseinstituttet[død lenke]