Rein Taagepera
Rein Taagepera (født 1933) er en estisk statsviter og tidligere politiker. Han er professor emeritus i statsvitenskap ved University of California, Irvine og Universitetet i Tartu i Estland. Han ble tildelt Johan Skytte-prisen i 2008.[5][6]
| Rein Taagepera | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. feb. 1933[1] (91 år)Tartu | ||
| Beskjeftigelse | Statsviter, politiker | ||
| Utdannet ved | University of Delaware University of Toronto | ||
| Ektefelle | Mare Taagepera | ||
| Far | Karl Taagepera | ||
| Parti | Res Publica (2001–2005)[2] Folkefronten | ||
| Nasjonalitet | Estland | ||
| Utmerkelser | Johan Skytte-prisen (2008)[3] Koosmeele auhind (2000) Æresborger i Tartu (2017) Karl Deutsch-prisen (2016)[4] 2. klasse av Riksvåpenets orden (2000) | ||
Liv og virke
redigerHan ble født i universitetsbyen Tartu, der faren, Karl Taagepera, var professor i veterinærmedisin. Høsten 1944 flyktet familien fra Estland, idet Sovjetunionen invaderte landet. De levde i eksil i Pinneberg i Tyskland, senere i Marrakech i Fransk Marokko og i Toronto i Canada.[5][7]
Han utdannet seg først til fysiker ved University of Toronto, arbeidet ved DuPont i Delaware og tok doktorgraden i fysikk ved University of Delaware i 1965. Han tok mastergraden i internasjonal politikk i 1969 og slo inn på en akademisk karriere. Han ble professor ved University of California, Irvine i 1978.[5][6]
I 1991, ved oppløsningen av Sovjetunionen, flyttet Taagepera tilbake til Estland. Han ble dekan ved Universitetet i Tartu og ledet etableringen av nye samfunnsvitenskapelige utdannelser. Han var professor fra 1994 til 1998.[5][8] Taageperas studier av valg og partisystemer er, ikke upåvirket av hans bakgrunn som fysiker, sterkt kvantitativt orientert.[6] Han har også studert estisk historie, politikk og kultur og tatt et mer personlig og normativt ståsted.[8]
Taagepera var medlem av den estiske grunnlovsforsamlingen i 1991 og kandidat ved presidentvalget i 1992.[6][8] Presidentkandidaturet var mest for å forhindre at den tidligere kommunisten Arnold Rüütel fikk mer enn halvparten av stemmene i første valgomgang. Dermed åpnet det for at parlamentet kunne velge Lennart Meri til president.[9][10]
Fra 2001 til 2002 var Taagepera leder, men mest i navnet, for et nytt politisk parti, Res Publica, som vant parlamentsvalget året etter og dannet regjering.[6][8][11] Han brøt med partiet i 2005.[12]
Rein Taagepera var gift med Mare Taagepera (1938–2013), født Rünk, som var professor i organisk kjemi i Irvine.[5][13]
Referanser
rediger- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6hh7g6s, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Estlands forretningsregister, besøkt 21. april 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.skytteprize.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ipsa.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Aaviksoo, Jaak (red.) (2013). Eesti teaduse biograafiline leksikon (på estisk). 4. Tallinn: Estisk vitenskapshistorisk og vitenskapsfilosofisk forening. s. 572–574.
- ^ a b c d e «Rein Taagepera» (på engelsk). University of California, Irvine. Besøkt 20. april 2023.
- ^ Kuum, Jüri (2003). «Eesti põllumajandusteadlasi». Teadus Eesti põllumajanduse arenguloos (på estisk). II. Tartu: Akademisk landbruksforening. s. 184–185.
- ^ a b c d Pettai, Vello (2004). «Rein Taagepera as Citizen and Essayist». Journal of Baltic Studies (på engelsk). 35 (2): 186–197.
- ^ Pall, Arne (1. september 1992). «Tre menn og en kvinne søker Estlands presidentembede». Morgenbladet. NTB: 21.
- ^ Simon, Stephanie (19. september 1992). «Professor at UC Irvine Vying to Lead Estonia». Los Angeles Times. Besøkt 20. april 2023.
- ^ Sikk, Allan (2004). «Successful new parties in the Baltic states: similar or different?» (PDF). Paper til konferansen «The Baltic States: New Europe or Old?» ved University of Glasgow 22.–23. januar 2004 (på engelsk). Universitetet i Tartu. Arkivert (PDF) fra originalen 3. mars 2016. Besøkt 3. februar 2016.
- ^ Sandy, Livi (7. september 2005). «Res Publica founder Taagepera leaves party». The Baltic Times (på engelsk). Besøkt 21. april 2023.
- ^ Teder, Merike (25. april 2013). «In Memoriam Mare Taagepera». Postimees (på estisk). Besøkt 20. april 2023.