Sik
Sik (Coregonus lavaretus) er en fisk i laksefamilien, i Norge hovedsakelig utbredt på Østlandet, Jæren og i de nordligste fylkene.
| Sik | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Coregonus lavaretus Linnaeus, 1758 | |||
| Populærnavn | |||
| sik[1] (nebbsik, risling, skadd, grunnsik, vintersik, strømsik, bunnsik) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Beinfisker | ||
| Orden | Laksefisker | ||
| Familie | Laksefamilien | ||
| Slekt | Coregonus | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | ferskvann | ||
| Utbredelse: | Europa, innført i Iran | ||
Siken hadde tidligere ikke ry på seg for å være en matfisk, men har i senere år både blitt oppdaget for sine kvaliteter, og har blitt mer populær. Særs egnet er den til røking.
Kjennetegn
redigerSiken har sølvblanke sider, mørk rygg og hvit buk. Halefinnen er dypt kløftet, og skjellene er ganske store. Munnen sitter ytterst på snuten, og er svakt overbitt. Hannen har vorter på hodet og ryggen i gytetida.
Vanligvis har siken færre enn 40 gjellegitterstaver. Den kan bli opptil 70 cm lang og 8-10 kg tung, men blir sjelden tyngre enn 1 kilo. De ulike bestandene varierer sterkt i størrelse, ofte kan også ulike varianter opptre innenfor samme bestand. Den største sik som er tatt på sportsfiskeredskap i Norge, veide 4,15 kg. Rekorden ble satt 18.7.1968 i Femundselva av Julius Ytteborg.[2]
Økologi
redigerSiken lever i innsjøer og store elver, enkelte kan vandre etter næring ut i brakkvann. I store innsjøer er det ofte flere gytebestander av sik som har liten eller ingen omgang med hverandre. De lever på forskjellige måter; såkalt siksild i større vannmasser, som beiter på krepsdyrplankton mens bunnsik er bunnlevere og spiser forskjellige bentiske virvelløse dyr. Stor sik tar også fiskeyngel.
Gytetiden er om høsten og vinteren, over fast bunn. De kan gyte både i elver og innsjøer, fra strandsonen og ned til nærmere 50 meters dyp. Yngelen klekkes om våren og er da ca. 15 mm lang. Hvordan livet går videre varierer fra bestand til bestand, men vanlig størrelse når de blir kjønnsmodne er mellom 15 og 40 cm, da er de fra 2 til 10 år gamle.
Systematikk
redigerUtseende og levevis varierer mye hos sik, og det finnes ofte flere reproduktivt adskilte populasjoner i samme innsjø. Den svenske forskeren G. Svärdson mente at antall gjellegitterstaver var en arvelig egenskap. Han antok derfor at det var fem sikarter i Sverige: vanlig sik (Coregonus lavaretus), stor bunnsik (C. nasus), nebbsik (C. oxyrinchus), bunnsik (C. pidschian) og aspsik (C. peled). Norske, finske, polske og russiske forskere mener derimot at det bare er en variabel sikart (C. lavaretus) i Europa vest for Russland. I tillegg kommer lagesild (C. albula), som alle mener er en egen art.[3][4]
Den sveitsiske forskeren M. Kottelat bruker et fylogenetisk artsbegrep i sin liste European freshwater fishes fra 1997. Han antar at det er minst 44 arter av sik og lagesild (slekten Coregonus) i Europa vest for den tidligere Sovjetunionen. Kottelat definerer en neotype for Coregonus lavaretus fra den franske Bourgetsjøen. Det vitenskapelig navnet C. lavaretus innsnevres til kun å gjelde bestandene i Bourgetsjøen og Lac d’Aiguebelette, samt den utdødde populasjonen i Genfersjøen. FishBase og Verdens naturvernunion følger Kottelats systematikk. Hvis en skal følge denne systematikken, må de norske sikene regnes til artene Coregonus maraena, C. megalops, C. nilssoni og C. pidschian.[5]
Den norske Artsdatabanken mener at det bare er en sikart i Norge med det vitenskapelige navnet Coregonus lavaretus.[6] En studie av mitokondrielt DNA viser at de ulike formene i Europa har oppstått etter siste istid. Det er ikke noe samsvar mellom antall gjellegitterstaver og klader basert på mitokondrielt DNA.[7]
Referanser
rediger- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 3. august 2020. Besøkt 3. august 2020.
- ^ Villmarksliv, norske sportsfiskerekorder
- ^ Muus, B.J. og P. Dahlstrøm (1978). Europas ferskvannsfisk (2 utg.). Gyldendal. s. 70–74. ISBN 82-05-10975-3.
- ^ Pethon, P. (2005). Aschehougs store fiskebok (5 utg.). Oslo. s. 179–181. ISBN 82-03-23247-7.
- ^ Kottelat, M. (1997). «European freshwater fishes. An heuristic checklist of the freshwater fishes of Europe (exclusive of former USSR), with an introduction for non-systematists and comments on nomenclature and conservation». Biologia. 52, suppl. 5: 1–127. ISSN 0006-3088.
- ^ Sik i Artsdatabanken. Besøkt 14. desember 2015.
- ^ Østbye, K. m.fl. (2005). «Evolutionary history of the European whitefish Coregonus lavaretus (L.) species complex as inferred from mtDNA phylogeography and gill-raker numbers». Mol. Ecol. 14 (14): 4371–4387. ISSN 1365-294X. doi:10.1111/j.1365-294X.2005.02737.x.
Kilder
rediger- Sandlund, Odd Terje: «Sik» i Norges dyr – Fiskene 1 Cappelen 1992
- Sandlund, Odd Terje & Næsje, Tor F.: «Komplekse, laksefisk-dominerte fiskesamfunn på Østlandet» i Borgstrøm, Reidar & Hansen, Lars Petter (red): Fisk i ferskvann – et samspill mellom bestander, miljø og forvaltning Landbruksforlaget 2000
- (en) Coregonus lavaretus (Linnaeus, 1758) European whitefish - FishBase
Eksterne lenker
rediger- (en) sik – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) sik i Global Biodiversity Information Facility
- (no) sik hos Artsdatabanken
- (sv) sik hos Dyntaxa
- (en) sik hos Fauna Europaea
- (en) sik hos FishBase
- (en) sik hos ITIS
- (en) sik hos NCBI
- (en) Kategori:Coregonus lavaretus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Coregonus lavaretus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Coregonus lavaretus – detaljert informasjon på Wikispecies
