(Translated by https://www.hiragana.jp/)
Spettmeisfamilien – Wikipedia

Spettmeisfamilien

slekt av spurvefugler
(Omdirigert fra «Sittidae»)

Spettmeisfamilien (Sittidae) er monotypisk og inkluderer kun slekten Sitta. Artene karakteriseres av en kort stjert og svært store føtter, som er en ideell adapsjon tilpasset vertikal klatring på trestammer. Artene klatrer med hodet først både opp og ned trestammene, på leten etter mat som måtte gjemme seg i barken.

Spettmeisfamilien
Hvitbrystspettmeis, Sitta carolinensis
Nomenklatur
Sittidae
Lesson, 1828
Synonymi
Sitta
Linnaeus, 1758
Populærnavn
spettmeisfamilien,
spettmeiser
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenSpurvefugler
OverfamilieCerthioidea
Økologi
Antall arter: 27
Habitat: de fleste artene holder til i skog, men enkelte har tilpasset fjell, klipper og steingrunn
Utbredelse: den nordlige halvkule
Inndelt i
  • se tekst

Taksonomi

rediger

Slektstreet følger Oliveros et al. (2019).[1]

Certhioidea  

Tichodromidae, murkryperfamilien




Sittidae, spettmeisfamilien




Certhiidae, trekryperfamilien




Polioptilidae, myggsmettfamilien



Troglodytidae, gjerdesmettfamilien






Biologi

rediger
 
Spettmeisenes utbredelse

Fuglene blir 10–20 cm lange og har middels stort hode, korte haler og bein med svært store føtter og et kraftige halvlangt spisset nebb. De fleste artene har grå, blågrå eller blålig overside, og mange har sort øyestrek. Fuglene markerer revir med høylytt, enkel sang.

Fuglene i spettmeisfamilien har evnen til å gå nedover trestammer med hodet først, i motsetning til for eksempel hakkespetter. De kan til og med klatre på undersiden av grener.

Alle artene er standfugler, med unntak av rustspettmeis som er trekkfugl. De aller fleste lever i tempererte skoger og fjellskoger på den nordlige halvkule. To arter, klippespettmeis og ravinespettmeis, lever blant klipper og fjellsider med lite vegetasjon. Slekten er rikest utviklet i Sør-Asia der flere arter kan påtreffes i samme område. I Norge hekker bare arten spettmeis (Sitta europaea).

Generelt er artene altetere, men insekter, nøtter og frø står sentralt i dietten deres. De kan til tider opptre i flerartsflokker, men fuglene holder seg innenfor reviret i hekketiden. Alle i familien lagrer matforråd, og kan finne dem igjen etter hukommelsen, opp til 98 dager etter lagring.

Tradisjonelt har også murkryperen (Tichodroma muraria) vært inkludert i denne gruppa, men den er nå en egen delgruppe i Certhioidea.

Inndeling

rediger

Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[2] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[3][4]

Treliste

Referanser

rediger
  1. ^ Oliveros, C.H.; m.fl. (2019). «Earth history and the passerine superradiation». Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America. 116 (16): 7916–7925. doi:10.1073/pnas.1813206116. 
  2. ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Nuthatches (Sittidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.sittid1.01
  3. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  4. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php

Eksterne lenker

rediger