Ståle Eskeland
Ståle Eskeland (født 25. august 1943 i Stavanger, død 26. desember 2015[3]) var en norsk jurist og professor (fra 2013 professor emeritus) i strafferett ved Universitetet i Oslo.
| Ståle Eskeland | |||
|---|---|---|---|
| Født | 25. aug. 1943[1] Stavanger | ||
| Død | 26. des. 2015[2] (72 år) | ||
| Beskjeftigelse | Jusprofessor | ||
| Akademisk grad | Cand.jur. (1970) dr.juris (1988) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Oslo | ||
| Fagfelt | Strafferett | ||
Eskeland ble cand.jur. i 1970 og tok doktorgraden i 1988 med avhandlingen Fangerett. En studie av rettssikkerhet ved fullbyrdelse av fengselsstraff. Han forsket innen områdene nasjonal og internasjonal strafferett, straffeprosess og rettssikkerhet i strafferettspleien. Han utgav en rekke bøker og artikler, blant annet læreboken «Strafferett». Eskeland var brukt som kommentator i media om pågående straffesaker.
Eskeland er kjent for sitt engasjement for gjenopptakelse av saken mot den drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen. I 2005 publiserte han avhandlingen «Bevisene i Torgersen-saken» der han konkluderte med at ingen bevis knytter Torgersen til drapet han ble dømt for å ha begått. Sammen med advokat Erling Moss sto han bak Torgersens gjenopptakelsesbegjæring i 1997, og de påfølgende begjæringene til Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker i 2004 og 2007. I 2009 ble Eskeland dømt for ærekrenkelser mot familien til drapsofferet i Skippergatadrapet (Torgersen-saken), etter å ha skissert en rekke alternative drapshypoteser i et brev til Gjenopptakelseskommisjonen.[4]
Han vekket oppsikt da han kritiserte dommen mot den såkalte «fetteren» som først ble dømt og siden frikjent i Birgitte Tengs-saken,[5] og da han hevdet at bevisene mot Rune Øygard ikke holdt til domfellelse.[6]
Til Ståle Eskelands 70-årsdag ble festskriftet «Rettssikker radikaler» utgitt på Cappelen Damm.[7]
Bibliografi
rediger- 1997 – Ståle Eskeland – «Grunnloven og Schengensamarbeidet» – 197 sider – ISBN 82-05-24885-0
- 2005 – Ståle Eskeland – «Bevisene i Torgersen-saken» – 541 sider.[9]
- 2007 – Per Brandtzæg, Ståle Eskeland – «Rettsmedisinsk sakkyndighet i fortid, nåtid og fremtid : mot et paradigmeskifte ved vurdering av rettsmedisinsk sakkyndighet i straffesaker» – 126 sider – ISBN 978-82-02-27447-4
- 2008 – Anders Bratholm, Ståle Eskeland – «Justismord og rettssikkerhet» – 287 sider – ISBN 978-82-15-01149-3
- 2011 – Ståle Eskeland – «De mest alvorlige forbrytelser» – 355 sider – ISBN 978-82-02-35357-5
- 2015 – Ståle Eskeland – «Strafferett» – (4. utgave) – 602 sider – ISBN 978-82-02-45917-8
Referanser
rediger- ^ historygreatest.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.aftenposten.no, besøkt 28. desember 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Jussprofessor Ståle Eskeland er død». Aftenposten. 26. desember 2015. Besøkt 26. desember 2015.
- ^ «Eskeland dømt for ærekrenkelser». Aftenposten. 3. april 2009. Besøkt 26. desember 2015.
- ^ «- Han skulle vært frikjent - Nyheter - Dagbladet.no». www.dagbladet.no. Besøkt 21. desember 2015.
- ^ «Mener Øygard må frikjennes». NRK. Besøkt 21. desember 2015.
- ^ «Rettssikker radikaler. Festskrift til Ståle Eskeland 70 år av Arild Linneberg (Innbundet)». www.cappelendamm.no. Cappelen Damm forlag. Arkivert fra originalen 23. desember 2015. Besøkt 21. desember 2015.
- ^ Sverre Lodgaard og Bent Natvig (7. januar 2016). «Ståle Eskeland til minne». Klassekampen: 27.
- ^ «Bevisene i Torgersensaken av Ståle Eskeland». torgersensaken.no. Arkivert fra originalen 7. juli 2015. Besøkt 21. desember 2015.
Eksterne lenker
rediger- (no) Ståle Eskeland – profil hos Universitetet i Oslo
- (no) Publikasjoner av Ståle Eskeland i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
- (no) Publikasjoner av Ståle Eskeland i BIBSYS