(Translated by https://www.hiragana.jp/)
Utøya – Wikipedia
Wikipedia

Utøya

øy i Tyrifjorden i Hole kommune i Buskerud

Utøya er en øy i Tyrifjorden i Hole kommune i Buskerud som eies av Arbeidernes ungdomsfylking (AUえーゆーF). Øya er på 120 dekar og ligger cirka 550 meter fra fastlandet, utenfor Utstranda. Eiendommen har boliger, samt områder for parkering på fastlandet ved Utøykaia.

Utøya
Utøya sett fra Utstranda vinterstid.
Geografi
PlasseringTyrifjorden
Areal 0,12 km²
Lengde 0,52 km
Bredde 0,33 km
Høyeste punkt89 moh.
Administrasjon
LandNorges flagg Norge
FylkeBuskerud
LandArbeidernes ungdomsfylking
Nettsted Utøya
Posisjon
Kart
Utøya
60°01′25″N 10°14′53″Ø
Utøya på Commons

Øya ble gitt i jubileumsgave den 28. august 1950 av Oslo og Akershus faglige samorganisasjon. Den drives kommersielt av Utøya AS. AUえーゆーF arranger årlig politisk sommerleir på øya. Øya leies også ut til diverse andre ungdomspartier og politiske ungdomsorganisasjoner.

Etter terroraksjonen i 2011 har det blitt reist flere nye bygg på øya. Blant annet er det bygd et nytt samlingspunkt og hovedbygg, Torget.[1] Det nye hovedbygget har konferansesal, flere samlingsplasser og møterom, et bibliotek samt kafeen Kafé Monica, oppkalt etter «mor Utøya», Monica Bøsei.[2] Det gamle kafébygget, der mange mistet livet, har blitt bevart inne i det nye bygget Hegnhuset.[3][4] I 2015 ble øya for første gang brukt til AUF-sommerleir etter terroraksjonen.[5]

Historie

rediger

Utøya ble i 1898 kjøpt av tidligere forsvars- og statsminister Jens Kristian Bratlie (H) til bruk som sin personlige sommerbolig. Han hadde i tillegg til å være en konservativ høyrepolitiker også en imponerende millitærkarriere, og ble etterhvert en del av kretsen rundt Fedrelandslaget. Bratlie solgte i 1933 eiendommen til arbeiderbevegelsen for 28.000 NOK.[6][7] Øya ble da brukt som feriekoloni[8] for fattige barn og unge fra arbeiderklassen i Oslo. Sommeren 1936 oppholdt Leo Trotskij, som var flyktning i Norge, seg et par uker på Utøya. Blant annet besøkte finansminister Adolf Indrebø Trotskij på Utøya.[9][10]

Sommeren 1941 ble store deler av norsk samfunnsliv, fagbevegelsen inkludert, nazifisert. Samtidig fortsatte feriekolonien på Utøya, nå i NS-regi, og i juli samme år besøkte flere fremtredende NS-folk Utøya.[11]

I 1950 ble Utøya gitt i jubileumsgave fra Oslo og Akershus faglige samorganisasjon til AUF. Formann i jubileumskomiteen, tidligere og framtidige statsminister Einar Gerhardsen, var sentral i overrekkelsen av Utøya. I det øyeblikket AUF overtok øya, ble det innledet et omfattende dugnadsarbeid – en tradisjon som blitt en del av identiteten til øya.[12]

Terroraksjonen i 2011

rediger

Utdypende artikkel: Massedrapet på Utøya

Etter bombeangrepet på regjeringskvartalet i Oslo sentrum 22. juli 2011 gjennomførte Anders Behring Breivik, utkledd som politimann, en massakre på øya. Han ble skysset ut dit av MS «Thorbjørn» for en påstått rutinekontroll. På det tidspunktet skytingen startet var det 564 personer på øya i forbindelse med den årlige sommerleiren. 69 av disse mistet livet. 67 ble skutt og drept, og to døde i forsøket på å unnslippe, én etter fall fra en av klippene på Utøyas vestside, mens én druknet.[10][13][14]

Bilder

rediger
  •  
    Utøya etter terroranslaget mot AUえーゆーF
    Foto: Paal Sørensen 2011
  •  
    Thorvald Stoltenberg på AUF-leir på Utøya i 2006
  •  
    Utøya (markert med rød sirkel) ligger i Tyrifjorden i Buskerud
  •  
    Minnesmerket på Utøya
  •  
    Hegnhuset består av 69 søyler som strekker seg helt opp og bærer taket, en søyle for hver av de som ble drept. Rundt disse står 495 søyler som symboliserer hver og en av de overlevende.
  •  
    Yttergangen i Hegnhuset
  •  
    Kafébygget på Utøya. Foto fra 2012. I 2014 vedtok AUF å ikke rive bygget.[15]
  •  
    Foto fra 2012. Tretten mennesker ble drept inne i kafébygget, og flere ungdommer rømte eller hoppet ut av vinduer.[16]
  •  
    Utøya sett fra Utøykaia
  •  
    Pumpehuset på Utøya

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ «Nytt samlingspunkt reist på Utøya». bygg.no. Besøkt 12. september 2023. 
  2. ^ «Ofte stilte spørsmål: Er det kafè der? Må vi bestille mat før vi kommer?». utoya.no. Besøkt 12. september 2023. 
  3. ^ Skafjeld, Anette (23. februar 2015). «Nye Utøya tar form». NRK. Besøkt 18. februar 2021. 
  4. ^ «Hegnhuset». utoya.no. Besøkt 12. september 2023. 
  5. ^ Oldeide, Roger (6. august 2015). «AUF klare for Utøya: – Tida er moden nå». NRK. Besøkt 18. februar 2021. 
  6. ^ «Arbeiderbladet 1933.02.14». Oslo. 1933-02-14. s. 3. 
  7. ^ Bergens tidende magasinet 21.juli 2012 s.13.
  8. ^ Giske, Trond og Jo Stein Moen: Barnas og Trotskijs øy. Utdrag fra bok, trykt i Dagsavisen 17.november 2012.
  9. ^ Giske, Trond og Jo Stein Moen: Barnas og Trotskijs øy. Utdrag fra bok, trykt i Dagsavisen 17.november 2012. Opplysningene om Trotskij er sitert fra Aftenposten 5.august 1936.
  10. ^ a b «Turist på Utøya». NRK. 26. oktober 2019. 
  11. ^ «Historien om Utøya». historien_om_utoya (på engelsk). Besøkt 16. august 2022. 
  12. ^ «Historien om Utøya». historien_om_utoya (på engelsk). Besøkt 16. august 2022. 
  13. ^ «Dette er Breivik-tiltalen». NRK. 15. april 2012. 
  14. ^ «Tiltalen i 22.7-rettssaken». NRK. 12. april 2012. 
  15. ^ Karstensen, Heidi Elisabeth Odde (2. juli 2014). «AUF lar kafébygget på Utøya stå». NRK. Besøkt 18. desember 2021. 
  16. ^ Skipperø, Av Petter Johansen; journalist. «Dette skjedde den 22. juli for ti år siden». Klar Tale (på norsk). Besøkt 18. desember 2021. «Tretten personer blir drept inne i kafébygget.» 

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Utøya&oldid=24584855»