Fruktemne: Forskjell mellom sideversjoner

Slettet innhold Innhold lagt til

På linje

Siste sideversjon per 23. nov. 2023 kl. 07:45

Fruktemne hos en blomsterplante. Består av arr, griffel og fruktknute.

Fruktemne (latin: gynoecium fra gresk γυνή, gyne, «kvinne» + οおみくろんἶκος, oikos, «hus») er den ytre, ofte synlige delen av de hunnlige reproduktive organene i en blomst. Et tidligere navn på fruktemne var støvvei, forbundet med at blomsterstøv, det vil si pollen transporteres fra arret ytterst på fruktemnet via griffelen, til fruktknuten hvor frøemnene sitter slik at befruktning kan finne sted.

Fruktemnets anatomi

En blomst har ett eller flere fruktemner plassert i midten av blomsten. Hvis det er flere frie fruktemner er disse dannet fra hvert sitt fruktblad og dette kalles apokarpi. Er det kun ett fruktemne er dette dannet av sammenvoksninger av to eller flere fruktblader og dette kalles synkarpi. Synkarpi regnes for et avleda ("avansert") trekk. Den basale delen av fruktemnet er fortykket og inneholder frøemne(r). Hos synkarpe fruktemner kalles denne delen fruktknuten.

Griffel, arr og fruktknute

Griffel (latin stylus), en stilk som forbinder arret/arrene med fruktknuten under. Over fruktknuten, er griffel og arr (lat. stigma – fra gammelgresk, «merke», «stikk») som mottar pollen. Pollenet tas imot og spirer for så å vokse ned gjennom griffelen til fruktknuten hvoretter hvert enkelt pollenkorn vokser inn i ett enkelt frøemne. Noen vindpollinerte (vindbestøvede) blomster har svært reduserte og modifiserte fruktknuter.

Fruktknuten (latin: ovarium, engelsk: ovary) er den nederste delen av fruktemnet hos frøplanter. Fruktknuten inneholder én eller flere frøemner (ovuler), som utvikles til frø etter befruktning.

Plasentasjon

Plasentasjon beskriver hvordan frøemnene er plassert i fruktknuten. Dette er viktig i forståelse av evolusjonshistorie og viktige karakterer i klassisk systematikk. Vanlige plasentasjoner er laminal, sub-marginal, sentralvinkelstående, parietal, fri sentral og basal.

Se også

Litteratur

Berg, Rolf Y. 1989. Spredningen - plantenes vandringer. I Norges ville planter, L. Ryvarden (red.), Aschehoug.
Heywood, V.H., R.K. Brummitt, A. Culham og O. Seberg 2007. Flowering plant families of the world, Firefly Books, Ontario, Canada.

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
+{{Omdirigering|Pistill|støteren som brukes sammen med en morter|morter og pistil}}
-{{fletting|Fruktknute|Temaene i Fruktknute behandles i Fruktemne}}
-[[File:Fruktemne.jpg|right|thumb|Fruktemne hos en blomsterplante. Består av arr, griffel og fruktknute.]]
+[[Fil:Fruktemne.jpg|right|thumb|Fruktemne hos en blomsterplante. Består av arr, griffel og fruktknute.]]
-'''Fruktemne''' (latin: gynoecium fra gresk γυνή, gyne, «kvinne» + οおみくろんἶκος, oikos, «hus») er den ytre, ofte synlige delen av de hunnlige [[reproduksjon|reproduktive]] organene i en [[blomst]]. Tidligere navn på fruktemne er støvvei (av blomsterstøv - pollen - og det faktum at fruktemnet utgjør "veien" til frøemnet og befruktning) og pistill.
+'''Fruktemne''' (latin: ''gynoecium'' fra gresk γυνή, gyne, «kvinne» + οおみくろんἶκος, oikos, «hus») er den ytre, ofte synlige delen av de hunnlige [[reproduksjon|reproduktive]] organene i en [[blomst]]. Et tidligere navn på fruktemne var ''støvvei'', forbundet med at blomsterstøv, det vil si pollen transporteres fra arret ytterst på fruktemnet via griffelen, til fruktknuten hvor frøemnene sitter slik at befruktning kan finne sted.
 ==Fruktemnets anatomi==
+[[Fil:Ovary position.svg|300px|left|thumb|Blomstens stilling i forhold til fruktknuten: I undersittende (hypogyn) II omkringsittende (perigyn) III oversittende (epigyn). ''a'' støvbærer (androecium) ''g'' fruktblad (gynoecium) ''p'' kronblad (petal) ''s'' begerblad (sepal) ''r'' blomsterbunn (receptaculum). Festepunktet er der ''a'', ''p'', og ''s'' møtes.]]
-En [[blomst]] har ett eller flere fruktemner plassert i midten av blomsten. Hvis det er flere fruktemner er disse dannet fra ett [[fruktblad]] ([[apokarpi]]) og hvis det er ett fruktemne er dette dannet av sammenvoksninger av to eller flere fruktblader ([[synkarpi]]). Den basale delen av fruktemnet er fortykket og inneholder [[frøemne]](r). Hos synkarpe fruktemner kalles denne delen fruktknuten.
+En [[blomst]] har ett eller flere fruktemner plassert i midten av blomsten. Hvis det er flere frie fruktemner er disse dannet fra hvert sitt [[fruktblad]] og dette kalles [[apokarpi]]. Er det kun ett fruktemne er dette dannet av sammenvoksninger av to eller flere fruktblader og dette kalles [[synkarpi]]. Synkarpi regnes for et [[apomorfi|avleda]] ("avansert") trekk. Den basale delen av fruktemnet er fortykket og inneholder [[frøemne]](r). Hos synkarpe fruktemner kalles denne delen fruktknuten.
+=== Griffel, arr og fruktknute ===
-Fruktemnet kan deles inn i:
+[[Fil:Gynoecium_morphology_placentation_axile-2_cross_section.png|right|thumb|100px|Eksempel på plasentasjon: sentralvinkelstående]]
-* [[arr (botanikk)|Arr]] (lat. stigma – fra gammelgresk, «merke», «stikk») som mottar [[pollen]].
-* Griffel ([[latin]] ''stylus'', «[[griffel]]»), en stilk som forbinder arret/arrene med fruktknuten under.
+Griffel ([[latin]] ''stylus''), en stilk som forbinder arret/arrene med fruktknuten under.
+Over fruktknuten, er griffel og [[arr (botanikk)|arr]] (lat. stigma – fra gammelgresk, «merke», «stikk») som mottar [[pollen]]. Pollenet tas imot og spirer for så å vokse ned gjennom griffelen til fruktknuten hvoretter hvert enkelt pollenkorn vokser inn i ett enkelt frøemne. Noen vindpollinerte (vindbestøvede) blomster har svært reduserte og modifiserte fruktknuter.
-* [[Fruktknute]]n, inneholder frøemnene.
+''Fruktknuten'' (latin: ovarium, engelsk: ovary) er den nederste delen av [[fruktemne]]t hos [[frøplanter]]. Fruktknuten inneholder én eller flere frøemner ([[ovule]]r), som utvikles til frø etter befruktning.
-==Arr==
-Arrets oppgave er å fungere som feste for pollenkorn. Det er stor variasjon i arrets utforming.
 ==Plasentasjon==
+Plasentasjon beskriver hvordan frøemnene er plassert i fruktknuten. Dette er viktig i forståelse av [[evolusjon]]shistorie og viktige karakterer i klassisk [[Biologisk systematikk|systematikk]]. Vanlige plasentasjoner er laminal, sub-marginal, sentralvinkelstående, parietal, fri sentral og basal.
-[[File:Gynoecium_morphology_placentation_axile-2_cross_section.png|right|thumb|100px|Eksempel på plasentasjon: sentralvinkelstående]]
-Plasentasjon beskriver hvordan frøemnene er plassert i fruktknuten. Dette er viktig i forståelse av [[evolusjon]]shistorie og viktige karakterer i klassisk [[systematikk]]. Vanlige plasentasjoner er laminal, sub-marginal, sentralvinkelstående, parietal, fri sentral og basal.
 ==Se også==
 * [[Pollenbærer]]
+* [[Pollinering]]
+==Litteratur==
-{{botanikkstubb}}
+*Berg, Rolf Y. 1989. Spredningen - plantenes vandringer. I ''Norges ville planter'', L. Ryvarden (red.), Aschehoug.
+*Heywood, V.H., R.K. Brummitt, A. Culham og O. Seberg 2007. ''Flowering plant families of the world'', Firefly Books, Ontario, Canada.
+{{stubb}}
+{{Autoritetsdata}}
-[[Kategori:Plantemorfologi]]
+[[Kategori:Plantemorfologi]]
-[[de:Fruchtblatt]]
-[[en:Carpel]]