Pogrom: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Tagg: Tilbakestilling |
||
| (41 mellomliggende versjoner av 29 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Ekaterinoslav1905.jpg|miniatyr|Foto av jødiske barn drept i en pogrom i 1905 i Jekaterinoslav, dagens [[Dnipro (by)|Dnipro]]]] |
|||
'''Pogrom''', |
'''Pogrom''', en [pogro'm], kommer fra [[russisk]] ''погром'' og betyr generelt ''ødeleggelse'', av [[verb]]et ''gråmítj'' (= å ødelegge, knuse). Man bruker vanligvis ordet om ødeleggelser rettet mot [[Jøder|jødisk]] liv og eiendom, men begrepet brukes i enkelte tilfeller også om overgrep, forfølgelser og folkemord rettet mot andre etniske grupper.<ref>{{ Kilde avis | tittel = Amerikas skamplet| avis=[[Arbeidet]] |dato=22. juni 1921 | utgivelsessted = Bergen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeidet_null_null_19210622_18_141_1 | side = 1}}</ref> Gjennom store deler av Europas historie har det vært eksempler på at en opphisset folkemengde har angrepet jøder og jødiske [[ghetto]]er, ofte som hevn for påståtte ulykker som jødene ble anklaget for, og myndighetene har ofte støttet folkemengden framfor ofrene. Dette er hva som kjennetegner en pogrom. Ordet ble imidlertid ikke brukt før pogromene i [[det jødiske bosetningsområdet i Tsar-Russland]] på begynnelsen av [[1900-tallet]]. Begrepet er også knyttet til nazistenes herjinger i [[Tyskland]], [[Østerrike]] og [[Polen]]. |
||
[[Franz Walter Stahlecker]], leder for ''Einsatzgruppe A'' i [[Baltikum]], klaget i sin rapport for perioden før 15.oktober [[1941]] over at befolkningen i [[Estland]] ikke lot seg hisse til pogromer. I [[Litauen]] måtte han få [[partisan]]ene engasjert for at noe skulle skje |
[[Franz Walter Stahlecker]], leder for ''Einsatzgruppe A'' i [[Baltikum]], klaget i sin rapport for perioden før 15. oktober [[1941]] over at befolkningen i [[Estland]] ikke lot seg hisse til pogromer. I [[Litauen]] måtte han få [[partisan]]ene engasjert for at noe skulle skje – og da ble det brent ned synagoger i [[Kaunas]], og {{formatnum:3800}} jøder ble drept. I [[Latvia]] derimot måtte han basere seg på latvisk reservepoliti, som brente ned synagoger og drepte rundt 400 jøder. At befolkningen ellers var så uengasjert, forklarte han med at sovjetrusserne hadde drept landets herskerklasse.<ref> Gellately, Robert (2008): ''Lenin, Stalin og Hitler'', Oslo: Cappelen Damm, {{ISBN|978-82-04-12821-8}}, s. 453</ref> |
||
| ⚫ | |||
<References /> |
|||
==Se også== |
==Se også== |
||
| Linje 10: | Linje 8: | ||
*[[Holocaust]] |
*[[Holocaust]] |
||
| ⚫ | |||
{{stubb}} |
|||
<references/> |
|||
==Eksterne lenker == |
|||
| ⚫ | |||
* [https://snl.no/pogrom «Pogrom»], fra ''[[Store norske leksikon]]'' |
|||
{{Autoritetsdata}} |
|||
[[af:Pogrom]] |
|||
[[als:Pogrom]] |
|||
[[ar:مذبحة مدبرة]] |
|||
[[an:Pogrom]] |
|||
[[bg:Погром]] |
|||
[[ca:Pogrom]] |
|||
[[cs:Pogrom]] |
|||
[[da:Pogrom]] |
|||
[[de:Pogrom]] |
|||
[[el:Πογκρόμ]] |
|||
[[en:Pogrom]] |
|||
[[es:Pogromo]] |
|||
[[eo:Pogromo]] |
|||
[[fr:Pogrom]] |
|||
[[ko:포그롬]] |
|||
[[id:Pogrom]] |
|||
[[it:Pogrom]] |
|||
[[he:פוגרום]] |
|||
[[hu:Pogrom]] |
|||
[[nl:Pogrom]] |
|||
[[ja:ポグロム]] |
|||
[[nn:Pogrom]] |
|||
[[pl:Pogrom]] |
|||
[[pt:Pogrom]] |
|||
[[ro:Pogrom]] |
|||
[[ru:Погром]] |
|||
[[simple:Pogrom]] |
|||
[[sk:Pogrom]] |
|||
[[sl:Pogrom]] |
|||
[[sr:Погром]] |
|||
[[fi:Pogromi]] |
|||
[[sv:Pogrom]] |
|||
[[th:โพกรม]] |
|||
[[uk:Погром]] |
|||
[[yi:פאגראם]] |
|||
| ⚫ | |||
pogromer vet jeg hva er |
|||
[[Kategori:Russiske ord og uttrykk]] |
|||
Siste sideversjon per 6. jun. 2024 kl. 19:41
Pogrom, en [pogro'm], kommer fra russisk погром og betyr generelt ødeleggelse, av verbet gråmítj (= å ødelegge, knuse). Man bruker vanligvis ordet om ødeleggelser rettet mot jødisk liv og eiendom, men begrepet brukes i enkelte tilfeller også om overgrep, forfølgelser og folkemord rettet mot andre etniske grupper.[1] Gjennom store deler av Europas historie har det vært eksempler på at en opphisset folkemengde har angrepet jøder og jødiske ghettoer, ofte som hevn for påståtte ulykker som jødene ble anklaget for, og myndighetene har ofte støttet folkemengden framfor ofrene. Dette er hva som kjennetegner en pogrom. Ordet ble imidlertid ikke brukt før pogromene i det jødiske bosetningsområdet i Tsar-Russland på begynnelsen av 1900-tallet. Begrepet er også knyttet til nazistenes herjinger i Tyskland, Østerrike og Polen.
Franz Walter Stahlecker, leder for Einsatzgruppe A i Baltikum, klaget i sin rapport for perioden før 15. oktober 1941 over at befolkningen i Estland ikke lot seg hisse til pogromer. I Litauen måtte han få partisanene engasjert for at noe skulle skje – og da ble det brent ned synagoger i Kaunas, og 3 800 jøder ble drept. I Latvia derimot måtte han basere seg på latvisk reservepoliti, som brente ned synagoger og drepte rundt 400 jøder. At befolkningen ellers var så uengasjert, forklarte han med at sovjetrusserne hadde drept landets herskerklasse.[2]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Amerikas skamplet». Arbeidet. Bergen. 22. juni 1921. s. 1.
- ^ Gellately, Robert (2008): Lenin, Stalin og Hitler, Oslo: Cappelen Damm, ISBN 978-82-04-12821-8, s. 453