(Translated by https://www.hiragana.jp/)
Mzilikazi: Forskjell mellom sideversjoner – Wikipedia Hopp til innhold

Mzilikazi: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
Ordensherre (diskusjon | bidrag)
Mosambik
 
(14 mellomliggende versjoner av 10 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks biografi
'''Mzilikazi''' («blodveien» eller «den store vei») (ca [[1790]]–[[9. september]] [[1868]]) var en sør-afrikansk konge som grunnla matabelekongedømmet i det som nå er [[Zimbabwe]]. Han var sønn av [[Matshobana]] og ble født nær [[Mkuze]], [[Zululand]] nå del av [[Sør-Afrika]]) og døde ved [[Ingama]], [[Matabeleland]] (nær [[Bulawayo]], Zimbabwe). Mange regner ham som den største sør-afrikanske militærlederen etter [[zulu]]kongen [[Shaka]].
| bilde = Mzilikazi~detail.jpg
| bildetekst = Kong Mzilikazi, slik han ble portrettert av kaptein William Cornwallis Harris rundt 1836.
}}
'''Mzilikazi''' («blodveien» eller «den store vei») (født ca. 1790, død [[9. september]] 1868) var en sørafrikansk konge som grunnla matabelekongedømmet i det som nå er [[Zimbabwe]]. Han var sønn av [[Matshobana]] og ble født nær [[Mkuze]], [[Zululand]] nå del av [[Sør-Afrika]]) og døde ved [[Ingama]], [[Matabeleland]] (nær [[Bulawayo]], Zimbabwe). Mange regner ham som den største sørafrikanske militærlederen etter [[zulu]]kongen [[Shaka]].{{Tr}}


Han førte sin stamme, [[khumalo]], på en 800 km lang reise fra Zululand til det som nå er Zimbabwe. På veien viste han betydelig statsmannsevner ettersom han klarte å samle sitt eget folk og de mange stammene han erobret til et stort og etnisk rikt, men sentralisert, [[monarki|kongedømme]].{{Tr}}
[[Fil:Mzilikazi~detail.jpg|thumb|right|200px|Kong Mzilikazi, slik han ble portrettert av kaptein William Cornwallis Harris rundt 1836]]


Han var opprinnelig en av Shakas løytnanter, men i 1823 kranglet han med ham og gjorde opprør. Fremfor å møte rituell henrettelse, flyktet han nordover sammen med sin stamme. Han reiste først til [[Mosambik]], men i 1826 flyttet han vestover inn i [[Transvaal]] på grunn av fortsatte angrep fra sine fiender.
Han førte sin stamme, [[khumalo]], på en 800 km lang reise fra Zululand til det som nå er Zimbabwe. På veien viste han betydelig statsmannsevner ettersom han klarte å samle sitt eget folk og de mange stammene han erobret til et stort og etnisk rikt, men sentralisert, [[monarki|kongedømme]].


Fortsatte angrep fikk ham først til å flytte vestover igjen til dagens [[Botswana]] og senere nordover til det som nå er [[Zambia]] i 1837. Han klarte ikke å erobre den innfødte [[kololo]]–nasjonen der og reiste sørøst til det som ble kjent som Matabeleland (sørvest i dagens Zimbabwe) og slo seg ned der i 1840.
Han var opprinnelig en av Shakas løytnanter, men i [[1823]] kranglet han med ham og gjorde opprør. Fremfor å møte rituell henrettelse, flyktet han nordover sammen med sin stamme. Han reiste først til [[Mosambik]], men i [[1826]] flyttet han vestover inn i [[Transvaal]] på grunn av fortsatte angrep fra sine fiender.


Etter hans ankomst organiserte han sine tilhengere i et militærsystem med [[regiment]]–[[kraal]]er, lignende de til Shaka, som ble sterke nok til å slå tilbake [[boere|boernes]] angrep i 1847–1851 og tvinge regjeringen til [[Den sydafrikanske republikk]] til å signere en fredsavtale med ham i 1852.
Fortsatte angrep fikk ham først til å flytte vestover igjen til dagens [[Botswana]] og senere nordover til det som nå er [[Zambia]] i [[1837]]. Han klarte ikke å erobre den innfødte [[kololo]]–nasjonen der og reiste sørøst til det som ble kjent som Matabeleland (sørvest i dagens Zimbabwe) og slo seg ned der i [[1840]].


Mens Mzilikazi var generelt vennlig overfor [[Europa|europeisk]] reisende,{{Tr}} førte oppdagelsen av [[gull]] i Matabeleland i 1867 til en flom av bosettere som han ikke klarte å kontrollere og som førte til det kongedømmets endelige nederlag under hans etterfølger [[Lobengula]].
Etter hans ankomst organiserte han sine tilhengere i et militærsystem med [[regiment]]–[[kraal]]er, lignende de til Shaka, som ble sterke nok til å slå tilbake [[boere|boernes]] angrep i [[1847]]–[[1851]] og tvinge regjeringen til den [[Sydafrikanske republikk]] til å signere en fredsavtale med ham i [[1852]].


== Referanser ==
Mens Mzilikazi var generelt vennlig ovenfor [[Europa|europeisk]] reisende, førte oppdagelsen av [[gull]] i Matabeleland i [[1867]] til en flom av bosettere som han ikke klarte å kontrollere og som førte til det kongedømmets endelige nederlag under hans etterfølger [[Lobengula]].
<references />

{{Autoritetsdata}}


[[Kategori:Fødsler i 1790]]
[[Kategori:Fødsler i 1790]]
[[Kategori:Dødsfall i 1868]]
[[Kategori:Dødsfall i 1868]]
[[Kategori:Zimbabwes historie]]

[[da:Mzilikazi]]
[[de:Mzilikazi]]
[[en:Mzilikazi]]
[[es:Mzilikazi]]
[[fr:Mzilikazi]]
[[sr:Мзиликази]]

Siste sideversjon per 3. sep. 2024 kl. 20:07

Mzilikazi
Kong Mzilikazi, slik han ble portrettert av kaptein William Cornwallis Harris rundt 1836.
Født1790[1][2][3]Rediger på Wikidata
Mkuze
Død9. sep. 1868[4]Rediger på Wikidata
Ingama
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
Embete
FarMatshobana KaMangete
BarnLobengula
NasjonalitetSør-Afrika
GravlagtEntumbane

Mzilikazi («blodveien» eller «den store vei») (født ca. 1790, død 9. september 1868) var en sørafrikansk konge som grunnla matabelekongedømmet i det som nå er Zimbabwe. Han var sønn av Matshobana og ble født nær Mkuze, Zululand nå del av Sør-Afrika) og døde ved Ingama, Matabeleland (nær Bulawayo, Zimbabwe). Mange regner ham som den største sørafrikanske militærlederen etter zulukongen Shaka.[trenger referanse]

Han førte sin stamme, khumalo, på en 800 km lang reise fra Zululand til det som nå er Zimbabwe. På veien viste han betydelig statsmannsevner ettersom han klarte å samle sitt eget folk og de mange stammene han erobret til et stort og etnisk rikt, men sentralisert, kongedømme.[trenger referanse]

Han var opprinnelig en av Shakas løytnanter, men i 1823 kranglet han med ham og gjorde opprør. Fremfor å møte rituell henrettelse, flyktet han nordover sammen med sin stamme. Han reiste først til Mosambik, men i 1826 flyttet han vestover inn i Transvaal på grunn av fortsatte angrep fra sine fiender.

Fortsatte angrep fikk ham først til å flytte vestover igjen til dagens Botswana og senere nordover til det som nå er Zambia i 1837. Han klarte ikke å erobre den innfødte kololo–nasjonen der og reiste sørøst til det som ble kjent som Matabeleland (sørvest i dagens Zimbabwe) og slo seg ned der i 1840.

Etter hans ankomst organiserte han sine tilhengere i et militærsystem med regimentkraaler, lignende de til Shaka, som ble sterke nok til å slå tilbake boernes angrep i 1847–1851 og tvinge regjeringen til Den sydafrikanske republikk til å signere en fredsavtale med ham i 1852.

Mens Mzilikazi var generelt vennlig overfor europeisk reisende,[trenger referanse] førte oppdagelsen av gull i Matabeleland i 1867 til en flom av bosettere som han ikke klarte å kontrollere og som førte til det kongedømmets endelige nederlag under hans etterfølger Lobengula.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119479974, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ CERL Thesaurus, oppført som Matabele, König Mzilikazi, CERL-ID cnp00556917[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Faceted Application of Subject Terminology, oppført som Matabele King Mzilikazi, FAST-ID 355987, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Mzilikazi, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]