Dampskip: Forskjell mellom sideversjoner

Slettet innhold Innhold lagt til

På linje

Sideversjonen fra 2. apr. 2015 kl. 22:25

Dampskip (eller også dampbåt) var opprinnelig en betegnelse på skip med kullfyrt dampmaskin som etter hvert overtok etter seilskipene.

Historie

Verdens første dampskip ble satt i drift i 1807. Det var ingeniøren og oppfinneren Robert Fultons «Clermount». Den ble sjøsatt på Hudson-elven, nær New York. I 1819 var DS «Savannah» fra USA, det første dampskipet som krysset Atlanterhavet, innom Arendal som siste europeiske havn på hjemreisen etter å ha besøkt Stockholm og St. Petersburg. Dette var første gang noen så en dampbåt i Norge. Norges første dampskip var DS «Constitutionen» og DS «Prinds Carl», hjuldampere som ble satt i trafikk i 1826. Den norske marinens første dampskip, var hjuldampskipet «Nordcap» som ble levert i 1840.

Det første dampskipet bygget i stål var «Aaron Manby» bygget i 1821 i England.

DS «Royal William» ble i 1833 det første dampskipet som krysser Atlanterhavet utelukkende ved hjelp av dampkraft. De første propelldrevne dampskip, skruedampere, ble bygd og satt i drift i årene fra 1836 til 1839. Det første krysset Atlanterhavet i 1845.

Fra 1860 ble dampskipene bygd i jern. Utviklingen gikk mot stadig større skip og DS «Mauretania» som ble sjøsatt i 1907 var på 45 000 tonn. I 1911 kom så DS «Olympic» og RMS «Titanic» på 60 000 tonn.

I enkelte sammenhenger var dampmaskiner spesielt funksjonelle, og ble foretrukket langt opp i tid. Dampmaskiner lager lite støy, og hvalfangerne ønsket stillegående fangstbåter, derfor ble hvalbåter bygd med dampmaskiner helt til 1950-årene. Den bevarte hvalbåten Southern Actor ble bygd med dampmaskin i 1950.

Fortsatt drives enkelte skip med damp, men da ved hjelp av dampturbin. Disse betegnes vanligvis ikke som dampbåter, men som turbinskip.

Dampskip i Norge

Arendal havn midt på 1800-tallet med anløp av hjuldamperen «Constitusionen». Fra *Norge fremstillet i Tegninger* fra 1848.

Det første dampskipet kom til Norge i 1826, det var DS «Constitutionen» og driften ble mer gjeldende fra 1849 og utover, da den 200 år gamle Navigasjonsakten ble opphevet. Fram til 1880 ble norsk handelsdrift femdoblet. Rundt 1900 begynte bensin- og elektromotoren å gjøre seg gjeldende, men dampskip og damplokomotiver var økonomiske i drift til langt ut på 1900-tallet.

Det første dampskipet som ble bygget i Norge var «Kong Ring». Den ble bygget på Øya i Hønefoss og sjøsatt på Begnaelva, like oppunder Hønefossen den 9. juli i 1837. Det var meningen at båten skulle trafikkere på elva mellom Hønefoss og Tyrifjorden, men den viste seg snart å være for svak for oppgaven, og ble derfor erstattet av en ny og større båt.

Det mest kjente dampskipet i Norge i dag er trolig DS «Skibladner», som fremdeles trafikkerer på Mjøsa. Skipet ble bygget ved Motala verft i Sverige i perioden 1854–1856.

I Haldenkanalen i Østfold og Akershus har en rekke dampbåter tilhold. Blant disse båtene finner man DS «Engebret Soot», DS «Ara» og DS «Hans». I juni 2009 kom skipet DS «Turisten» tilbake til vassdraget etter en omfattende restaurering.

Se også

Varmekraftmaskin

(en) Category:Steamships – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.

@@ Linje 2: / Linje 2: @@
 ==Historie==
-Verdens første dampskip ble satt i drift i [[1807]]. Det var ingeniøren og oppfinneren Robert Fultons «Clermount». Den ble sjøsatt på Hudson-elven, nær New York. I [[1819]] var [[DS «Savannah»]] fra USA, det første dampskipet som krysset [[Atlanterhavet]], innom [[Arendal]] som siste europeiske havn på hjemreisen etter å ha besøkt [[Stockholm]] og [[St. Petersburg]]. Dette var første gang noen så en dampbåt i Norge. [[Norge]]s første dampskip var [[DS «Constitutionen»]] og [[DS «Prinds Carl»]], [[hjuldamper]]e som ble satt i trafikk i [[1826]]. Den norske marinens første dampskip, var hjuldampskipet [[«Nordcap» (dampskip) (1840-1872)|«Nordcap»]].
+Verdens første dampskip ble satt i drift i [[1807]]. Det var ingeniøren og oppfinneren Robert Fultons «Clermount». Den ble sjøsatt på Hudson-elven, nær New York. I 1819 var [[DS «Savannah»]] fra USA, det første dampskipet som krysset [[Atlanterhavet]], innom [[Arendal]] som siste europeiske havn på hjemreisen etter å ha besøkt [[Stockholm]] og [[St. Petersburg]]. Dette var første gang noen så en dampbåt i Norge. [[Norge]]s første dampskip var [[DS «Constitutionen»]] og [[DS «Prinds Carl»]], [[hjuldamper]]e som ble satt i trafikk i [[1826]]. Den norske marinens første dampskip, var hjuldampskipet [[«Nordcap» (dampskip) (1840-1872)|«Nordcap»]] som ble levert i 1840.
 Det første dampskipet bygget i stål var [[«Aaron Manby»]] bygget i [[1821]] i England.
-[[DS Royal William]] blir i 1833 det første dampskipet som krysser Atlanterhavet utelukkende ved hjelp av dampkraft. De første [[propell]]drevne dampskip, skruedampere, ble bygd og satt i drift i årene fra [[1836]] til [[1839]]. Det første krysset [[Atlanterhavet]] i [[1845]].
+[[DS «Royal William»]] ble i 1833 det første dampskipet som krysser Atlanterhavet utelukkende ved hjelp av dampkraft. De første [[propell]]drevne dampskip, skruedampere, ble bygd og satt i drift i årene fra 1836 til 1839. Det første krysset [[Atlanterhavet]] i 1845.
-Fra [[1860]] ble dampskipene bygd i jern. Utviklingen gikk mot stadig større skip og [[DS «Mauretania»]] som ble sjøsatt i [[1907]] var på 45&nbsp;000 tonn. I [[1911]] kom så [[DS «Olympic»]] og [[RMS Titanic|RMS «Titanic»]] på 60&nbsp;000 tonn.
+Fra 1860 ble dampskipene bygd i jern. Utviklingen gikk mot stadig større skip og [[DS «Mauretania»]] som ble sjøsatt i 1907 var på 45&nbsp;000 tonn. I 1911 kom så [[DS «Olympic»]] og [[RMS Titanic|RMS «Titanic»]] på 60&nbsp;000 tonn.
-I enkelte sammenhenger var dampmaskiner spesielt funksjonelle, og ble foretrukket langt opp i tid. Dampmaskiner lager lite støy, og hvalfangerne ønsket stillegående fangstbåter, derfor ble hvalbåter bygd med dampmaskiner helt til 1950-årene. Den bevarte [[hvalbåt]]en [[Southern Actor]] ble bygd med dampmaskin i [[1950]].
+I enkelte sammenhenger var dampmaskiner spesielt funksjonelle, og ble foretrukket langt opp i tid. Dampmaskiner lager lite støy, og hvalfangerne ønsket stillegående fangstbåter, derfor ble hvalbåter bygd med dampmaskiner helt til 1950-årene. Den bevarte [[hvalbåt]]en [[Southern Actor]] ble bygd med dampmaskin i 1950.
 Fortsatt drives enkelte skip med damp, men da ved hjelp av [[dampturbin]]. Disse betegnes vanligvis ikke som dampbåter, men som turbinskip.
 ==Dampskip i Norge==
-[[Fil:Arendal035.jpg|miniatyr|[[Arendal]] havn midt på [[1800-tallet]] med anløp av hjuldamperen Constitusionen. Fra ''[[Norge fremstillet i Tegninger]]'' fra [[1848]].]]
+[[Fil:Arendal035.jpg|miniatyr|[[Arendal]] havn midt på [[1800-tallet]] med anløp av hjuldamperen «Constitusionen». Fra ''[[Norge fremstillet i Tegninger]]'' fra 1848.]]
-Det første dampskipet kom til Norge i 1826, det var [[DS «Constitutionen»]] og driften ble mer gjeldende fra 1849 og utover, da den 200 år gamle navigasjonsloven ble opphevet. Fram til 1880 ble norsk handelsdrift femdoblet. Rundt 1900 begynte bensin- og elektromotoren å gjøre seg gjeldende, men dampskip og damplokomotiver var økonomiske i drift til langt ut på 1900-tallet.
+Det første dampskipet kom til Norge i 1826, det var [[DS «Constitutionen»]] og driften ble mer gjeldende fra 1849 og utover, da den 200 år gamle [[Navigasjonsakten]] ble opphevet. Fram til 1880 ble norsk handelsdrift femdoblet. Rundt 1900 begynte bensin- og elektromotoren å gjøre seg gjeldende, men dampskip og damplokomotiver var økonomiske i drift til langt ut på 1900-tallet.
-Det første dampskipet som ble bygget i Norge var «Kong Ring». Den ble bygget på Øya i [[Hønefoss]] og sjøsatt på [[Begna]]elva, like oppunder [[Hønefossen]] den [[9. juli]] i [[1837]]. Det var meningen at båten skulle trafikkere på elva mellom Hønefoss og [[Tyrifjorden]], men den viste seg snart å være for svak for oppgaven, og ble derfor erstattet av en ny og større båt.
+Det første dampskipet som ble bygget i Norge var «Kong Ring». Den ble bygget på Øya i [[Hønefoss]] og sjøsatt på [[Begna]]elva, like oppunder [[Hønefossen]] den 9. juli i 1837. Det var meningen at båten skulle trafikkere på elva mellom Hønefoss og [[Tyrifjorden]], men den viste seg snart å være for svak for oppgaven, og ble derfor erstattet av en ny og større båt.
-Det mest kjente dampskipet i Norge i dag er trolig [[Skibladner]], som fremdeles trafikkerer på [[Mjøsa]]. Skipet ble bygget ved [[Motala]] verft i [[Sverige]] i perioden [[1854]]–[[1856]].
+Det mest kjente dampskipet i Norge i dag er trolig [[DS «Skibladner»]], som fremdeles trafikkerer på [[Mjøsa]]. Skipet ble bygget ved [[Motala]] verft i [[Sverige]] i perioden 1854–1856.
 I [[Haldenkanalen]] i [[Østfold]] og [[Akershus]] har en rekke dampbåter tilhold. Blant disse båtene finner man [[DS «Engebret Soot»]], [[DS «Ara»]] og [[DS «Hans»]]. I juni 2009 kom skipet [[DS «Turisten»]] tilbake til vassdraget etter en omfattende restaurering.