Cellekløyving

Grunneleggende oppdeling av en zygote hos et pattedyr

Cellekløyving er den grunnleggende første delen av fosterutviklingen. Hos alle dyr starter den med at zygote (det befruktede egget) deler seg uten at egget øker i omfang.

De første delingene

Den første delingen er vertikal, og deler det framtidige fosteret i det som skal bli en høyre og en venstre del hos dyr med tosidig (høyre-venstre) symmetri. Deretter deler begge cellene seg på nytt, denne gangen horisontalt, slik at det dannes to øvre og to nedre celler. De to nedre cellene ender opp som buksiden av dyret og kalles den vegetative pol. De to øvre cellene etter hvert vil danne ryggsiden og (hos dyr som har) bein og andre bevegelsesorganer og kalles den animalske pol. Hos alle dyr med plomme i egget vil cellene i den vegetative delen av dyret vær større en dem i den animalske delen.

Den neste delingen skjer også vertikalt, men på tvers av den første delingen, slik at det nå dannes fremre og bakre celler. Dette delingsmønsteret finner vi hos dyr der det er lite eller ingen plomme i eggcellen. Hos dyr med mer plomme, har celledelingen vanskelig for å splitte opp plommemassen i den vegetative (nedre) del av fosteret.

Delingen av microlecithale eggeggceller

Radialdeling av mikrolecitale egg hos en sjøstjerne

Microlecitale egg har lite eller ingen plomme. Celledelingen går gjennom hele cellen og kalles holoblastisk eller fullstendig deling. Delingsmønsteret kan variere:

• Radial deling skjer ved at hvert nytt deleplan er perpedikulært på det foregående plan. Denne typen deling finner vi hos brachiopoder, pigghuder og lansettfisk.
• Spiraldeling skjer ved at de vegetative cellene på 8-cellestadiet legger seg som skrått på dem over, slik at det dannes foran-bak og høyre-venstre celler i stedet for to fremre og to bakre. Denne typen deling finner vi hos bløtdyr, leddormer og flatormer.
• Bilateral deling, der det hele tiden skjer lik deling på høyre og venstre side, men fosteret fort får en distinkt for- og bakende. Slik deling finner vi hos sekkedyr.
• Rotasjonsdeling der de bakre cellene på 4-cellerstadiet legger seg som opp/ned, mens de fremre fortsetter å være høyre/venstre. Slik deling finner vi hos pattedyr og rundormer.

Delingen av mesolecitale eggceller

Mesolecitale egg har moderat med plomme, og har mesteparten av plommen sentrert i den nedre (vegetative) delen av eggcellen. På grunn av plommemassen foregår mesteparten av delingen i den øvre delen og gir meroblastisk eller ufullstendig deling. Dette gir opphav til radialdeling, der delelinjene stråler ut fra den øvre (anaimalske) delen av egget. Slik deling finner vi hos niøyer, pansergjedder, dynnfisk og de fleste amfibier.

Deling av macrolecitale eggceller

I egg med mye plomme foregår delingen bare i en del av egget eller celleveggene dannes på et mye senere stadium. Det finnes flere mønstre:

• Discordial deling foregår ved at det bare dannes celler i en linen skive på toppen av egget. Slik deling finner vi hos fisker, krypdyr, fugler og eggleggende pattedyr.
• Ufullstendig bilateral deling foregår ved at egget deles bilateralt, men at de nye celleveggene ikke går fullstendige gjennom plommen. Slik deling finner vi hos blekkspruter.
• Overflatisk deling foregår ved at det dannes nye cellekjerner, og at disse først danner cellevegger på et senere tidspunkt. Slik deling finner vi hos de fleste insekter.

Gangen videre

Celledeling: 1 – morula, 2 – blastula.

Utdypende artikkel: Fosterutvikling

Etter at egget har delt seg i omkring 100 celler har det nådd morulastadiet. På dette tidspunktet har cellene kommet ned i en mer normal størrelse, og celledeling heller enn cellekløyving langs symetriplan overtar i fosterutviklingen. Celledelingen skjer nå ikke lenger koordinert i hele fosteret, men foregår separat i de forskjellige delene av fosteret etter hvert som organsystemene tar form.