Lucius I: Forskjell mellom sideversjoner
Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e). #IABot (v1.6.5) |
Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e). #IABot (v1.6.5) |
||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
== Relikviet == |
== Relikviet == |
||
Hans gravstein kan stadig ses i [[krypt]]en som kalles «det lille [[Vatikanet|Vatikan]]» i Calixtus-[[katakombe]]ne i utkanten av Roma. <ref>{{kilde www |url=http://www.catacombe.roma.it/en/percorsi_criptapapi.php |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-06-24 |dødlenke=ja |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131710150000/http://www.catacombe.roma.it/en/percorsi_criptapapi.php |arkivdato=2018-05- |
Hans gravstein kan stadig ses i [[krypt]]en som kalles «det lille [[Vatikanet|Vatikan]]» i Calixtus-[[katakombe]]ne i utkanten av Roma. <ref>{{kilde www |url=http://www.catacombe.roma.it/en/percorsi_criptapapi.php |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-06-24 |dødlenke=ja |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131710150000/http://www.catacombe.roma.it/en/percorsi_criptapapi.php |arkivdato=2018-05-08 }}</ref> Senere ble hans [[relikvier]] brakt til Santa Cecilia-kirken i bydelen [[Trastevere]] sammen med relikviene fra [[Sankt Cecilia]]. Tidlig på 1100-tallet var noen [[demon]]er angivelig på ferde i [[Isefjorden]] ved [[Roskilde]], og da de uttalte at de ikke var redde for noe annet i hele verden enn Lucius' [[hodeskalle]], var det ikke annet å gjøre enn å hente den til [[Danmark]].<ref>R. Broby-Johansen: ''Det gamle København'' (s. 164), forlaget Thanning og Appel, København 1978, ISBN 87-413-6347-7</ref> Roen senket seg igjen over Isefjorden, og slik kom Lucius' hodeskalle til [[Roskilde domkirke]]. Dermed ble han også [[domkirke]]ns [[skytshelgen]]. |
||
Etter [[reformasjon]]en, som gjorde slutt på tilbedelsen av relikvier, kom hodeskallen til [[Frederik III]]s «kunstkammer» og derfra senere til [[Nationalmuseet]] i [[København]]. På 1900-tallet ble relikviet skjenket til den [[katolske kirke]] i Danmark, og oppbevares nå i [[Sankt Ansgar kirke (København)|Sankt Ansgars domkirke]] i København. Hodeskallen er et av svært få relikvier som overlevde reformasjonen i Danmark. Imidlertid stilte [[Øystein Morten]] spørsmål om Lucius' [[kranium]] kunne være blitt forvekslet med hodeskallen etter [[Sigurd Jorsalfare]] (1090 - 1130). (Hodeskallen hans ble oppbevart ved Nationalmuseet på 1800-tallet, før den ble donert til [[Universitetet i Oslo]] i 1867.) Danske eksperter foretok derfor en [[karbon 14-metoden|karbon 14-datering]] av Lucius' hodeskalle, som viste seg å ha tilhørt en person som levde en gang i tidsrommet 340-431 e.Kr., og derfor hverken kan stamme fra pave Lucius eller Sigurd Jorsalfare. <ref>{{kilde www |url=http://www.historie-online.dk/NYT/natmus-lucius.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-06-24 |dødlenke=ja |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150924030409/http://www.historie-online.dk/NYT/natmus-lucius.htm |arkivdato=2015-09-24 }}</ref> |
Etter [[reformasjon]]en, som gjorde slutt på tilbedelsen av relikvier, kom hodeskallen til [[Frederik III]]s «kunstkammer» og derfra senere til [[Nationalmuseet]] i [[København]]. På 1900-tallet ble relikviet skjenket til den [[katolske kirke]] i Danmark, og oppbevares nå i [[Sankt Ansgar kirke (København)|Sankt Ansgars domkirke]] i København. Hodeskallen er et av svært få relikvier som overlevde reformasjonen i Danmark. Imidlertid stilte [[Øystein Morten]] spørsmål om Lucius' [[kranium]] kunne være blitt forvekslet med hodeskallen etter [[Sigurd Jorsalfare]] (1090 - 1130). (Hodeskallen hans ble oppbevart ved Nationalmuseet på 1800-tallet, før den ble donert til [[Universitetet i Oslo]] i 1867.) Danske eksperter foretok derfor en [[karbon 14-metoden|karbon 14-datering]] av Lucius' hodeskalle, som viste seg å ha tilhørt en person som levde en gang i tidsrommet 340-431 e.Kr., og derfor hverken kan stamme fra pave Lucius eller Sigurd Jorsalfare. <ref>{{kilde www |url=http://www.historie-online.dk/NYT/natmus-lucius.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-06-24 |dødlenke=ja |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150924030409/http://www.historie-online.dk/NYT/natmus-lucius.htm |arkivdato=2015-09-24 }}</ref> |
||
Sideversjonen fra 8. mai 2018 kl. 18:45
| Lucius I | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ??? Roma, Italia | ||
| Død | 5. mars 254 Roma, Italia | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest  | ||
| Embete |
| ||
| Dåpsnavn | Lucius | ||
| Innsatt | 25. juni 253 | ||
| Forgjenger | Kornelius | ||
| Etterfølger | Stefan I | ||
Se også liste over paver | |||
Lucius I (født i Roma, død 5. mars 254 samme sted) var pave i åtte måneder fra 253 til 254 og ble kåret til helgen. Hans navnedag er 4. mars.
Liv og virke
Han ble født i Roma, men om hans familie vet man bare at faren het Porfyrian. Lucius ble trolig valgt til pave 25. juni 253, og han døde 5. mars 254. Valget foregikk under forfølgelsene, som medførte forvisning av hans forgjenger pave Cornelius.
Selv ble Lucius forvist av keiser Trebonianus Gallus straks etter han var blitt valgt til pave. Etter keiserens voldsomme død kunne han inislertid vende tilbake til Roma, under den nye keiser Valerian. Novatians skisma vedvarte i hans pavetid. Pave Lucius tok avstand fra novatianernes rigorøæsitet, og gikk - likesom sin forgjenger - inn for en mildere botspraksis enn dem.
Han omtales i flere brev fra Cyprianus, der det fremgår at de delte den milde holdningen til muligheten for å tilgi en angrende synder.
Ifølge tradisjonen ble han martyr under Valerians forfølgelser, men dette er tvilsomt, siden disse startet etter mars 254, da Lucius angivelig døde.
Relikviet
Hans gravstein kan stadig ses i krypten som kalles «det lille Vatikan» i Calixtus-katakombene i utkanten av Roma. [1] Senere ble hans relikvier brakt til Santa Cecilia-kirken i bydelen Trastevere sammen med relikviene fra Sankt Cecilia. Tidlig på 1100-tallet var noen demoner angivelig på ferde i Isefjorden ved Roskilde, og da de uttalte at de ikke var redde for noe annet i hele verden enn Lucius' hodeskalle, var det ikke annet å gjøre enn å hente den til Danmark.[2] Roen senket seg igjen over Isefjorden, og slik kom Lucius' hodeskalle til Roskilde domkirke. Dermed ble han også domkirkens skytshelgen.
Etter reformasjonen, som gjorde slutt på tilbedelsen av relikvier, kom hodeskallen til Frederik IIIs «kunstkammer» og derfra senere til Nationalmuseet i København. På 1900-tallet ble relikviet skjenket til den katolske kirke i Danmark, og oppbevares nå i Sankt Ansgars domkirke i København. Hodeskallen er et av svært få relikvier som overlevde reformasjonen i Danmark. Imidlertid stilte Øystein Morten spørsmål om Lucius' kranium kunne være blitt forvekslet med hodeskallen etter Sigurd Jorsalfare (1090 - 1130). (Hodeskallen hans ble oppbevart ved Nationalmuseet på 1800-tallet, før den ble donert til Universitetet i Oslo i 1867.) Danske eksperter foretok derfor en karbon 14-datering av Lucius' hodeskalle, som viste seg å ha tilhørt en person som levde en gang i tidsrommet 340-431 e.Kr., og derfor hverken kan stamme fra pave Lucius eller Sigurd Jorsalfare. [3]
Referanser
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. mai 2018. Besøkt 24. juni 2015.
- ^ R. Broby-Johansen: Det gamle København (s. 164), forlaget Thanning og Appel, København 1978, ISBN 87-413-6347-7
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. september 2015. Besøkt 24. juni 2015.
