Cessenon-sur-Orb: Forskjell mellom sideversjoner
Historie |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Det er funnet tegn på bosetting på stedet I forhistorisk tid, og landsbyen er kjent fra antikken. Opprinnelsen er noe usikker. Mest sannsynlig stammer navnet fra [[Romerriket|romersk tid]], hvor området var en del av provinsen [[Gallia]]. ''Cincinius'' skal ha vært navnet på en godseier i distriktet<ref>Jean-Michel Sauget et Catherine Ferras, part. Christian Olive, ''Cessenon-sur-Orb. Inventaire du patrimoine d'un village héraultais.'', Pays Haut Languedoc et Vignobles, coll. « Destination vignobles », [[Montpellier]], [[2007]] {{ISBN|978-2-9528139-3-8}}, p. 13.</ref>. En alternativ forklaring tar utgangspunkt i det [[Keltere|keltiske]] ordet for fort: « ''Kess'' » <ref>''Un Village minervois sous l'Ancien Régime. Hist. de Pépieux.'' ([[Toulouse]], [[1944]]), p. 164-167.</ref>. |
Det er funnet tegn på bosetting på stedet I forhistorisk tid, og landsbyen er kjent fra antikken. Opprinnelsen er noe usikker. Mest sannsynlig stammer navnet fra [[Romerriket|romersk tid]], hvor området var en del av provinsen [[Gallia]]. ''Cincinius'' skal ha vært navnet på en godseier i distriktet<ref>Jean-Michel Sauget et Catherine Ferras, part. Christian Olive, ''Cessenon-sur-Orb. Inventaire du patrimoine d'un village héraultais.'', Pays Haut Languedoc et Vignobles, coll. « Destination vignobles », [[Montpellier]], [[2007]] {{ISBN|978-2-9528139-3-8}}, p. 13.</ref>. En alternativ forklaring tar utgangspunkt i det [[Keltere|keltiske]] ordet for fort: « ''Kess'' » <ref>''Un Village minervois sous l'Ancien Régime. Hist. de Pépieux.'' ([[Toulouse]], [[1944]]), p. 164-167.</ref>. |
||
Langt mindre sannsynlig, men poetisk er den lokale [[Folkloristiske| folkloristiske]] forklaringen som tar utgangspunkt i et sagn om at en trollmann skal ha truet kirkeklokkene i landsbyen til å stoppe å ringe, ellers skulle Satan straffe befolkningen, hvorpå klokkene skal ha svart « Cesse ? — Nou! » eller « Cesse ? — Non! », som det ville ha hett på normalisert [[Fransk språk| fransk]]. |
Langt mindre sannsynlig, men poetisk er den lokale [[Folkloristiske| folkloristiske]] forklaringen som tar utgangspunkt i et sagn om at en trollmann skal ha truet kirkeklokkene i landsbyen til å stoppe å ringe, ellers skulle Satan straffe befolkningen, hvorpå klokkene skal ha svart « Cesse ? — Nou! » eller « Cesse ? — Non! », som det ville ha hett på normalisert [[Fransk språk| fransk]]. |
||
<references |
<references/> |
||
[[Kategori: Languedoc]] |
|||
[[Kategori:Kommuner i Hérault]] |
[[Kategori:Kommuner i Hérault]] |
||
Sideversjonen fra 14. feb. 2011 kl. 11:11
.svg)
Cessenon sur Orb er en kommune sør i Frankrike i departementet Hérault i regionen Languedoc-Roussillon. Den har om lag 2 000 innbyggere. Kommunesenteret med samme navn ligger på høyre bredd av elven Orb.
Næringsliv
Kommunen ligger i et område hvor det har vært drevet utvinning av marmor og andre mineraler, men for tiden er dette ikke av økonomisk betydning. De viktigste inntektskildene er i dag vindyrking (det finnes et lokalt vinkooperativ) og turisme.
Historie
Det er funnet tegn på bosetting på stedet I forhistorisk tid, og landsbyen er kjent fra antikken. Opprinnelsen er noe usikker. Mest sannsynlig stammer navnet fra romersk tid, hvor området var en del av provinsen Gallia. Cincinius skal ha vært navnet på en godseier i distriktet[1]. En alternativ forklaring tar utgangspunkt i det keltiske ordet for fort: « Kess » [2]. Langt mindre sannsynlig, men poetisk er den lokale folkloristiske forklaringen som tar utgangspunkt i et sagn om at en trollmann skal ha truet kirkeklokkene i landsbyen til å stoppe å ringe, ellers skulle Satan straffe befolkningen, hvorpå klokkene skal ha svart « Cesse ? — Nou! » eller « Cesse ? — Non! », som det ville ha hett på normalisert fransk.
- ^ Jean-Michel Sauget et Catherine Ferras, part. Christian Olive, Cessenon-sur-Orb. Inventaire du patrimoine d'un village héraultais., Pays Haut Languedoc et Vignobles, coll. « Destination vignobles », Montpellier, 2007 ISBN 978-2-9528139-3-8, p. 13.
- ^ Un Village minervois sous l'Ancien Régime. Hist. de Pépieux. (Toulouse, 1944), p. 164-167.